Årets album 10 - 1

Her er altså de ti albumene jeg har rangert høyest her i det herrens år 2023! Og hold dere fast, her dominerer kvinnene til de grader!

10. Eva Cassidy, London Symphony Orchestra, Christopher Willis - I Can Only Be Me (Orchestral)

Eva Cassidys historie har fascinert meg helt siden jeg så programmet om henne på NRK i 2001 der vi fikk historien om hvordan denne totalt ukjente artisten som bodde i Washington D.C. fikk et sensasjonelt verdensgjennombrudd noen år etter sin død av hudkreft i 1996. Hun ble bare 33 år, men etterlot seg en skatt av innspillinger som har henført millioner verden over. Og så har altså Londonsymfonikerne under ledelse av Christopher Willis satt musikk til hennes vokal på ni sanger. Det er en enormt stor gave til oss som er glad i Eva Cassidys stemme. At Over The Rainbow ikke er med får så være, dette albumet er bare Vakkert med stor V.

Anbefalt låt: Time After Time

9. DRØNN - Rygg mot rygg 

DRØNN er den store oppdagelsen min hva norsk rock angår i år. Grunnbesetning med to gitarer, bass og trommer funker som bare det for meg og jeg elsker det de kommer med av rett fram ståpå-rock, krydra med enkelte mektige låter som ikke er fullt øs. Og så synger de på morsmålet, det setter jeg også stor pris på. Et rockealbum jeg ble skikkelig glad i dette! 

Anbefalt låt: Hun

8. Melody Moko - Suburban Dream 

Dette er ei skive som berører. Musikalsk snakker vi moderne country fra Australia, temamessig er det en slags dagbok der vi følger Melody Moko fra fødselsdepresjonen som rammet henne etter sin tredje fødsel og veien tilbake til livet etter det. Om å føle seg mindre verd og på siden av samfunnet, om den australske varianten av Janteloven, om jaget etter å oppfylle det de Down Under kaller "The Australian Dream", og om en hverdagslig ting som at en egentlig bør slutte å røyke. Alt dette formidler Moko på en så troverdig og ærlig måte at jeg blir berørt. God country skal berøre, og det klarer altså Melody Moko med glans her. 

Anbefalt låt: Suburban Dream

7. Toini & Rio Bravo - Turning Night Into Day 

Gjennom Toini & The Tomcats har Toini Knudtsen i 30 år vært Norges rockabillydronning. Så kom hun i høst med sitt sideprosjekt Rio Bravo og gir oss årets deiligste countryalbum. Tretten nydelige låter med varm, nær og ekte country slik det skal lyde. Toini går til røttene og tar meg med storm. Og så berører hun med låten om sin demenssyke far, han som på mange måter har vært hennes viktigste støttespiller, spesielt i de første viktige årene som artist. 

Anbefalt låt: Slipping Away From Today

6. Shawn Williams - Sulking in Love 

Så kom sannelig Shawn Williams ut med et album i år også, det femte i rekken. Min kvinnelige favorittartist på kloden, et fenomen, et musikalsk talent av dimensjoner. Jeg er tom for ord egentlig. Her gir hun seg bluesen i vold, og selv om blues ikke akkurat er min sjanger så må jeg bare gi meg ende over igjen. Hun har en slik rå formidlingsevne som gjør at alle låtene blir dønn troverdige. Uansett hvilke følelser det er i teksten, jeg tror på Shawn Williams. Og musikken bergtar meg igjen. Når skal jeg få oppleve henne live? Jeg håper det skjer en gang, men å være den eneste i Norge som er fan av Shawn Williams (det føles sånn til tider) inngir ikke til den største optimismen. Strengt tatt må jeg vel da ta turen til New Orleans. Men uansett kan jeg kose meg med musikken til en artist som har tatt meg med storm og vel så det de siste fem årene.

Anbefalt låt: Where I Stand

5. Tove Bøygard - Kaldt vatn

I Norge er Tove Bøygard en av de artistene jeg setter høyest. Til spennende musikk har hun nå i flere år gitt oss de sangene vi trenger å høre, om de som sitter nederst ved samfunnsbordet, om solidaritet med de som har minst. Men også om hverdagskampene hver enkelt av oss fører, som mobbing og angst som vi får på denne skiva. Og om det å finne roen i livet gjennom i voksen alder å finne den ene, den rette å dele livet med. Det har hun gjort gjennom å vie sine fire seneste album til de fire elementene, og her er det altså det våte elementet som står i sentrum. Som fattigdomskrisa som har truffet oss som kaldt vann i ansiktet. Og igjen er det ei plate som berører fra første til siste tone.

Anbefalt låt: Nøkken

4. Line Dybedal - Armeria Maritima 

Men det som ble det beste albumet på norsk i år kom fra helt vest i landet, fra ute ved Stadhavet. Og det kom rekende på ei fjøl seinhøstes. Et halvt år etter at det ble utgitt oppdaga jeg ved en tilfeldighet Line Dybedals konseptalbum om havet, og om det å leve med havet som nabo. Det er så vakkert, og det tar for seg alle fasetter ved det å ha havet nært innpå seg. Som å nyte det blikkstille vannet på en solskinnsdag, men også det å ta farvel med en kjæreste og en far før han reiser ut til nye arbeidsøkter på båten. Alt dette formidler Line Dybedal med kjærlighet og respekt, og hun klarer å få meg til å se for meg det hun beskriver i sangene. Jeg bodde atten år i det som før var Sogn og Fjordane, rett nok i Førde som ikke ligger ved havet, men jeg lærte likevel å kjenne den særegne kulturen vi finner i de bygdene og kommunene som har havet som nabo.Så dette albumet var en kjærkommen oppdagelse!

Anbefalt låt: Freden ved havet

3. Detour - Master Blaster 

Min fascinasjon for Eurovision Song Contest har gjort at jeg de siste årene har begynt å følge de nasjonale utvelgelsene tett, og erfaringen er at der finner jeg mye musikalsk gull. Og i år var det Kroatia som virkelig ga på dette området. I går nevnte jeg The Splitters, og nå er det Detour, som ikke bare ga meg en knallåt med Master Blaster som ble nr. 3 i den nasjonale finalen, men som også ga meg et kremalbum. Og igjen, det gjør meg ingenting at jeg ikke forstår tekstene. For musikken er bare så nydelig, jeg slapper fullstendig av, koser meg og får en deilig pause fra en gal verden. Musikalsk minner de litt om belgiske Vaya Con Dios som var store på slutten av 90-tallet, men uansett, dette vakre pusterommet trengte jeg! 

Anbefalt låt: Nekad Je Bilo Bolje (Det pleide å være bedre) - Årets låt hos meg! 

2. Zoe Wees - Therapy

 

Nå i november ble jeg slått i bakken av dette debutalbumet til den tyske 21-åringen Zoe Wees. Skjønt debut, hun ga ut sin første låt i 2019. Den andre, Control, i mars 2020 ble den første til dette albumet, og i årene som fulgte kom en rekke låter. Så drøyt halvparten av det 20 låter store albumet var allerede utgitt da hun samlet de alle pluss noen nye til denne utgivelsen. Og dette er rått og sårt. Om en oppvekst der hun grunnet rolandisk epilepsi (en type barneepilepsi) og dårlig økonomi gjorde at hun følte seg utenfor. Om det å vokse opp uten en far, han meldte seg først da hun var 16, og hun skjønte fort at de ikke hadde noe til felles. Om takknemlighet til moren for at hun var der for henne i oppveksten, men også dårlig samvittighet for drama hun skapte for moren. Alt dette synger hun om på en rå og sår måte som tar meg med hud og hår. En time som gjorde at jeg satt der målløs, så sterkt var det. Må høres!

Anbefalt låt: Control

1. LP - Love Lines

Men årets album for meg er uforlignelige LP, med ei sjangeroverskridende skive fylt med en lidenskap av en annen verden og sterke følelser som ligger utenpå alle låtene. Det er stort sett den store kjærligheten og relasjoner mennesker imellom det handler om, og LP har ingen hemninger i sin formidling. Det er så sterkt å høre på, og hen imponerer meg på hver eneste låt. Ord blir egentlig fattige, dette er også et album som bare MÅ høres istedet for at jeg skal beskrive det i det vide og det brede. Jeg har billett til hens konsert i Oslo Spektrum 25. februar, og at jeg gleder meg er bare fornavnet. 

Til slutt, min største musikalske unnlatelsessynd i denne årsoppsummeringa mi er at jeg ikke tok med Long Goodbye blant Årets låter. Jeg fatter ikke at jeg kunne "prestere" noe sånt, låten er jo bare helt, helt rå og syder av lidenskap og smerte. 

Anbefalt låt: Long Goodbye

Årets album 27 - 11

Jeg har i år omtalt 91 album her på bloggen, hele 27 av de har jeg gitt toppkarakteren 6. Det kan tolkes på flere måter. At jeg er altfor raus med 6-erne, eller så kan det også skyldes at jeg omtaler bare musikk jeg liker. Jeg har hørt på flere album, men når det ikke opp til 4 omtales det ikke. Livet er for kort til å bruke energi på musikk som ikke faller i smak. Da får heller de som liker den musikken framsnakke den og gi de artistene den rosen de fortjener. Det er også album jeg har hørt på som jeg ikke har rukket å skrive om, bare de par siste dagene har jeg hørt på albumet selveste Rolling Stones kom med i oktober, og det hadde nok fått en 5-er. Og jeg har det siste døgnet hørt på en samla utgivelse av de fire første albumene til Nanci Griffith, noe som også hadde fortjent en omtale.

Men det er som det er, så fordelt på to innlegg er de 27 grommeste albumene jeg har hørt på i år. Link til omtale er i overskriftene. Og når det gjelder hvert albums anbefalte låt er det også der link i tittelen.

27. Amanda Fields - What, When and Without

Country med inspirasjon fra de rike musikktradisjonene rundt fjellkjeden Appalachene, som går over flere delstater i den østlige delen av midt-vesten i USA er jeg meget svak for. Amanda Fields gjør det enkelt og nært på sitt debutalbum, og den sal-atmosfæren som er på plata er det noe rotekte country over, litt Cash-esque for å si det sånn.

Anbefalt låt: 2 Steppin'

26. Rodney Crowell: The Chicago Sessions

Rodney Crowell er en av disse veteranene som ikke klarer å slutte å gi ut musikk, og takk for det siden det han gir ut fortsatt holder høy klasse. Denne varme og gode plata ble spilt rett inn med band, og bedre blir det knapt. Det er så lunt og godt, og det er en slik trygghet med artister som bare leverer og leverer, uansett. 

Anbefalt låt: Making Lovers Out Of Friends

25. Cowboy Junkies - Such Ferocious Beauty 

Det gikk kaldt gjennom meg da jeg hørte på denne skiva, for den er i bunn og grunn rystende og dystopisk. Om det å se en av sine foreldre synke hen i demens, om egen frykt for å bli gammel og ensom, om de menneskeskapte klimaendringene. Det gjorde et uutslettelig inntrykk å høre på denne musikken og disse tekstene, og jeg trodde jeg kom til å ha den høyere blant mine toppkarakterer. Men jeg tror det har å gjøre med at verden er så gal og vond nå at jeg egentlig ikke orker å høre på denne musikken. Men at dette uansett er et mesterverk av et album er det absolutt ingen tvil om! 

Anbefalt låt: What I Lost

24. Noah Gundersen - If This Is The End

Dette albumet fra Noah Gundersen har også sin solide dose av fortvilelse, frustrasjon og desillusjon, noe som også omslaget gir et sterkt inntrykk av. Men noe håp er det, Gundersen ser håp i det mørke, som den mistilpassede gutten som kjemper for å lære å svømme. Melankolien er der i fullt monn, men Gundersen skaper en stemning gjennom alle låtene som gjør at jeg også beholder litt håp. Ja såpass at jeg faktisk ble fylt med en følelse av indre ro når jeg hørte på skiva.

Anbefalt låt: Better Days

23. Colter Wall - Little Songs

Jeg skrev i omtalen av denne skiva at jeg egentlig har brukt opp superlativene når det gjelder den canadiske countrysensasjonen Colter Wall. På et album der han både tar et oppgjør med musikkindustrien og tilstanden både i verden som helhet og sitt hjemland er også de jordnære historiene om hverdagsmenneskene på bygda. Fortalt med en stemme du skulle tro tilhørte en veteran i 60-årene og ikke en artist som ennå ikke har rundet 30. 

Anbefalt låt: Little Songs

22. Margo Price - Strays

Rebellen Margo Price går litt tilbake til countryrøttene på dette første albumet jeg omtalte i år, men også innom rocken. Igjen med sylskarpe kommentarer og observasjoner av et samfunn hun føler holder på å gå fra hverandre. Hun taler trumpismen midt imot, hun adresserer rus- og fattigdomsproblemer, tar opp kvinnefrigjøring og sier rett ut: Being real gets you hated. Et USA i bunnløs krise trenger en refser som Margo Price!

Anbefalt låt: County Road

21. The Splitters - Role Filmova

 

Vi skal til Kroatia, og det blir ikke siste gangen! The Slippers var med i den kroatiske finalen til Eurovision, Dora, og da de slapp album i mai var jeg nysjerrig til å gi det en lytt. Og jeg elsket det jeg hørte sjøl om jeg kun oversatte titlene. Leken poprock, litt blott til lyst når jeg ikke skjønner tekstene, og noen ganger trengs ikke mer. 

Anbefalt låt: Nitko Kao Mi (Ingen liker oss)

20. Steinar Albrigtsen - The Pacheco Project

Steinar Albrigtsen løfter fram sangene til sin nære venn Tom Pacheco på sin sedvanlige lune og gode måte. Rett og slett en innertier! 

Anbefalt låt: Cold, cold rain

19. Tyler Childers - Rustin' In The Rain

Vi skal igjen til Appalachene og en av de fremste artistene i den alt. countryen i USA. Tyler Childers legger alltid hele seg i sine sanger. Bare sju låter, men alle med en sterk inderlighet som berører.

Anbefalt låt: Rustin' In The Rain

18. Spidergawd - VII

Spidergawd leverer på hver eneste skive heftig rock av høy internasjonal klasse. Så også her, med åtte deilige låter med et trøkk som er få forunt!   

Anbefalt låt: Sands Of Time 

17. John Mellencamp - Orpheus Descending

Vi møter en John Mellencamp som er sint og frustrert på sitt 25. album, og det er veien hans USA tar som gjør han opprørt. Sterke vitnesbyrd som er egnet til å ryste. Mellencamp refser også sitt land, og han gjør det hardt.

Anbefalt låt: The Eyes Of Portland

16. Micky Skeel - Kan Man Ikke Bare Leve?

Popmusikk med tekster som kan gi håp og pusterom i en vanskelig hverdag er det danske Micky Skeel gir oss på dette albumet. Både tekstmessig og musikalsk er dette glimrende pophåndverk, rett og slett!

Anbefalt låt: Hvis Jeg Bare Kunne Se

15. Levi Henriksen & Babylon Badlands - 190 Desibel Kjærlighet 

Ei plate med mye varme og mye god livsfilosofi dette. Der Levi Henriksen og bandet fikk livets harde realiteter inn på livet underveis i innspillinga gjennom pandemi og deretter at kona til trommis Finn Lilleseth døde av kreft. Dette er noe av det fineste som er gitt ut på norsk i år, med en varm atmosfære som når inn til mitt indre.

Anbefalt låt: (Jeg vil bli som) Emilie Flygare-Carlén

14. Nils Bech - Jeg elsker han

Nils Bech har helt rett, det er laget altfor lite musikk som beskriver skeiv kjærlighet. Kjente og kjære artister er med som duettpartnere på flere av låtene, og samlet sett er dette blitt et rett ut vakkert album som berører flere av kjærlighetens mange fasetter. 

Anbefalt låt: Vi to

13. Bethany Cosentino - Natural Disaster 

I rekken av bekymrede og frustrerte amerikanske artister finner vi også Bethany Consentino, ene halvdelen av duoen South Coast. For noen år siden hadde hun ikke tanker om soloalbum, men når bl. a. pandemi, framvekst av en patriarkalsk høyreside der kvinners rettigheter blir tilsidesatt og klimakrise vokste fram følte hun behov for å si fra. Og det er blitt ei skive med sterke budskap fletta sammen med rett og slett deilig musikk.

Anbefalt låt: Natural Disaster

12. Oslo Ess - Oslo Ess

Igjen leverte Oslo Ess et aldeles herlig og energisk rockealbum bredfullt med gromme låter. I mine ører er de noe av det beste vi har i norsk rock, og jeg var også så heldig å oppleve de live i Trondheim i oktober. Hver plate fra Oslo Ess er en fest, ferdig snakka!    

Anbefalt låt: Tiedemanns Tobakk

11. Måneskin - RUSH! 

Her opplevde jeg å gå fullstendig på tvers av det norske anmelderkorpset, eller ihvertfall de som anmeldte denne plata på vegne av NRK og VG. Der var det totalslakt, intet mindre. Jeg derimot elsket dette albumet fra begynnelse til slutt. Jeg er egentlig en tradisjonalist hva rock angår, men likevel så treffer Måneskin noe inni meg med musikken sin. Bl. a. har Victoria de Angelis med sin framtredende bass lært meg å lytte til bassen i rockelåter på en helt annen måtre enn jeg har gjort før. Faktisk er det hun som driver fram flere av låtene, og det er både herlig og interessant å høre på.

Anbefalt låt: GASOLINE

ÅRETS TOPPLÅTER 2023: 20 - 1

Da er jeg kommet til siste innlegg i serien der jeg presenterer 85 låter jeg ønsker å framsnakke fra musikkåret 2023. Rangeringa må ikke tas bokstavelig, da det viktigste er å framsnakke disse låtene. Men det er klart, topp 20 er uansett 20 spesielle låter som virkelig fortjener positiv omtale. Og når det gjelder Topp 3 så er det definitivt de tre låtene jeg har lyttet mest til i år, de er hver på sin måte utrolig sterke, gode eller bare rett ut kanonfine låter.

 

20. The Collection - Medication

For noen av oss funker medisin i forhold til å gjøre hverdagen lettere og i forhold til å gjøre det litt bedre å møte verden. Frontmann David Wimbish i The Collection forteller her historien om hvordan medisinering var med å hjelpe han ut av depresjonsmørket. Medisinering kan aldri være den eneste løsninga, men for noen av oss kan det være med på å gjøre hverdagen enklere, og det er godt at noen forteller også den historien.

19. Noah Gundersen - Swim

En aldeles nydelig låt fra et solid album, der spesielt ei setning sier mye om hva denne sangen dreier seg om: Hold your breath under water till you're strong enough to swim. Og framført med en slik inderlighet fra Noah Gundersen at jeg blir helt bergtatt. En låt som gir meg noen minutters tiltrengt pause fra den forrykte verdenen vi lever i nå.

18. Tobias Rahim - F' social angst

Danske Tobias Rahim har mange sanger der han problematiserer stresset ved det å være menneske i våre moderne samfunn. Som i denne her, om hvor stressende det er å leve med sosial angst. Dette er en tekst som mange kan kjenne seg igjen i, og det er godt at det blir løftet fram på denne måten, slik at man ikke føler seg alene om disse plagene. 

17. Tove Bøygard - Nøkken

Og når vi snakker om angst, uforlignelige Tove Bøygard kom i år med sitt fjerde og siste konseptalbum om hvert av elementene, og der hadde hun med denne sterke låten om å kjempe mot angst. Bøygard viser i både tekst og video at det er en kamp hun er villig til å ta for ikke å ramle ned i mørket og for å ha et best mulig liv. En låt som berører og gjør inntrykk!

16. Yasin - Nordvästra

Yasin er en svensk rapper som har hatt et problematisk forhold til øvrigheta fordi han har vært viklet inn i den tragiske gjengkonflikten som har medført mange drap på unge mennesker de siste årene. Han vant to priser under svensk P3 Gull i 2021 mens han satt inne, noe som vakte sterke reaksjoner i Sverige. Han har også ved flere anledninger toppet albumlistene, Nå som Yasin er blitt far har han et ønske om å komme seg vekk fra gjengkonfliktene og leve et mer normalt liv, han har derfor flyttet utenlands med sin lille familie. Men han gir fortsatt ut musikk, og denne her gjør inntrykk når han snakker til en kamerat som ble drept i disse konfliktene. Rap er ikke noe jeg hører så veldig mye på, men det gjør inntrykk når Yasin forteller denne triste historien her. 

15. RAYE – Ice Cream Man.

Raye forteller den grusomme historien om da hun ble voldtatt av en produsent i studio, og om kampen for å komme tilbake til livet som en sterk kvinne. Mer er egentlig ikke å si, annet enn at det er utrolig viktig at disse historiene kommer ut for å forebygge at slikt skjer igjen.

14. NAVIBAND – Kupalinka

Den belarussiske duoen Naviband leverte etter min mening sitt lands fineste Eurovisionlåt med Story Of My Life i 2017. De har vist sin støtte til opposisjonen til diktatoren Lukatsjenko, noe som har medført at de nå står på en liste over fiender av staten. Jeg regner med at de nå bor utenlands, siden de sikkert ikke hadde hatt frihet til å gi ut sin musikk i hjemlandet. Uansett, musikk kommer fra de, og denne her, med en tittel som betyr svømmebasseng på norsk viser de at de har en egen evne til å lage moderne musikk som er bare helt nydelig.

13. Manizha – Standing Between Two Walls

Manizha var den siste som representerte Russland i Eurovision med Russian Woman i 2021, der hun ville få fram styrken som ligger i russiske kvinner. Mange konservative likte ikke budskapet hennes da det kræsjet med tradisjonelle familieverdier i Russland. Manizha og hennes familie var sjøl flyktninger fra borgerkrig i Tadsjikistan og etter at hennes nye hjemland invaderte landet til hennes forlovede, nå ektemann har hun vært en krass kritiker av krigen. Derfor hadde jeg hennes Soldier som en av de viktigste låtene i 2022, der hun ansvarliggjorde enkeltsoldaten som ble sendt ut for å kjempe en gal manns krig. Hun har fortsatt i år og legger heller ikke i denne låten her noe imellom om hva hun mener om krigen vår tids Hitler har stelt i stand.

12. DEMCHUK– 2402

Den ukrainske artisten Demchuk forteller historien om hvordan det var å våkne opp til at hans land var invadert av sin store nabo. En sterk låt om viljen til å kjempe for sitt land og sitt folks frihet fra tyranni

11. Megara – Arcadia

Megara imponerte meg skikkelig under årets Benidorm Fest med denne fete og moderne rockelåten, som er henta fra et dataspill. En helt uimotståelig beat i denne låten, som endte som nr. 4. Unødvendig å nevne at dette helt udiskutabelt var låten jeg ville hatt til å forsvare Spanias ære i årets Eurovision.

10. Lord Of The Lost – One Last Song

Jeg jubla vilt da metalbandet Lord Of The Lost vant den nasjonale finalen i Tyskland med Blood & Glitter. At de fikk dårlig betalt i Liverpool var en stor negativ overraskelse, men uansett hadde jeg fått et nytt favorittband. Og denne låten elsker jeg, om ønsket om å synge en siste sang til sine barn, familie og venner før en dør. Albumet med låten kom ut mens vi ennå skrev 2022, men siden datoen var 30. desember regner jeg dette som en 2023-låt.

9. Maria Mena – Not Worth It

Så kommer to strake sanger fra Maria Menas nydelige album for året. Denne her om hun som reiser seg etter å ha vært utsatt for menn det ikke var verdt å samle på tror jeg det er mange som kan relatere til uansett kjønn. I’m too old for this shit er noe som mange kan nikke gjenkjennende til.

8. Maria Mena feat. Darling West – Try Again Tomorrow

Takk Maria Mena for denne nydelige låten med budskapet om at det er helt i orden å ha en ræva dag som for det meste tilbringes i senga, og at det ikke er noe å skjemmes over! Kanskje den fineste låten gitt ut av en norsk artist i år.

7. Byting – Mørke slør

Countryrockbandet Byting ga i år ut to sterke låter med historien til samme karakter. I den første, Ensom mann får vi historien om det fatale valget å kjøre hjem fra puben. Noe som ender med at han kjører ned og tar livet av en annen mann som gjorde det motsatte valget. Mørke slør er om livet i fengslet der han til slutt ikke ser annen råd enn å gjøre slutt på livet. Men heldigvis kommer han på bedre tanker. Det er den jeg har med her, og det er så godt at også countryrock kan brukes til å fortelle viktige historier.

6. Døgnvill – I Natt

Et annet countryrockband, Døgnvill kom også med en låt som virkelig berørte en som ble utsatt for mobbing i grunnskoletida. Om han som også ble mobbet på skolen og fant en flukt i rusen. Her går det ikke så bra, og det er vondt. Likevel så viktig å fortelle denne historien, for å understreke hva mobbing kan føre til.

5. Bashar Murad – Ilel Majnoon

Bashar Murad er den skeive palestinske artisten islandske Hatari spilte inn musikkvideo med på Vestbredden da de var i Tel Aviv for å delta i Eurovision i 2019. Med det stilnet de hånlatteren fra Israelvenner som mente at de ville blitt lynsjet hvis de viste sin støtte til skeive i palestinske områder, og de stilnet også palestinavenner som kritiserte at de i det hele tatt deltok. Denne låten kom før Israels sterkt overdimensjonerte hevn etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober, den er musikalsk vakker og fortjener bare utifra det å være på lista. Og når vi ser blodbadet i Gaza som Israel står for er det sjølklart at den må med i ren solidaritet med alle ofrene der.

4. Piqued Jacks – Like An Animal

Jada, San Marino og det italienske rockebandet Piqued Jacks fikk ikke et eneste poeng i semifinalen i Eurovision, men det sier ingenting om denne låten, som jeg synes er en herlig rockelåt fra A til Å. Dessuten, måten bandet omfavnet Eurovision på og hvordan de i ettertid har lovprist Eurovision fordi det ga de mye større oppmerksomhet, mange flere fans og mange flere spillejobber gleder et Eurovisionhjerte. Dette er ærlige og hardtarbeidende rockegutter som jeg falt pladask musikalsk for, og som det skal bli herlig å følge framover. Lederen av fanpanelet under «Adresse Liverpool» sa at de pissa på sjangeren med denne låten. Det er så langt fra sannheten som det kan gå an, og viser kun en totalt fraværende innsikt i rock.

3. Madame – IL BENE NEL MALE

Det var to artister som virkelig bergtok meg med sine låter og sine framføringer under årets Sanremo-festival. 21 år gamle Madame viste en modenhet av dimensjoner der hun tok ut alt på å formidle historien til en sexarbeider i denne låten, der tittelen på norsk er Det gode i det onde. Og når jeg etter festivalen så videoen til låten, som viser at kunden hun synger om også er en kvinne, da ble dette fullkomment for meg. Kunstnerisk sjef og programleder Amadeus utbrøt Superstar til en helt utslitt artist finalekvelden, etter hennes tredje opptreden med låten under festivalen. Og han har helt rett. En unik låt av en unik artist!

2. Ultimo – Alba

Det ble sagt om Ultimo at hans mål med deltakelsen i Sanremo i år ikke var å vinne, men å få fram et viktig budskap om mental helse og hvor tøft det er å kjempe mot sine indre demoner. Som med Madame fikk jeg gåsehud og klump i halsen av måten han la hele sin sjel i framføringene. Det var bare så utrolig sterkt og vakkert å være vitne til. Alba betyr Soloppgang og dermed er denne sangen også et budskap om at det er håp om bedre tider sjøl om du sliter psykisk.

1. Detour – Nekad Je Bilo Bolje

Men min beste og mest spilte låt i år er en låt som ikke gjør annet enn å sette meg i godt humør. Fra Kroatia er den, Detour ble nr. 3 i den kroatiske Eurovisionfinalen med Master Blaster, en låt som minte meg mye om belgiske Vaya Con Dios som var store på slutten av 90-tallet. Rett etterpå kom de ut med et album med bare deilige godlåter, og der jeg falt loddrett for denne her. Tittelen er på norsk Det pleide å være bedre, men er likevel for meg en komplett gladlåt fordi det som spres i både musikk og video er glede og positivitet. I fjor prioriterte jeg låter med viktige budskap til en verden jeg følte ikke kunne bli verre. Når den så er blitt nettopp det, verre altså, føles det riktig at det er en glad låt som gir meg tre minutters fri fra en gal verden som er min beste låt for 2023.

ÅRETS TOPPLÅTER 2023: 40 – 21

 

Brad Paisley - Foto: Steve Granitz/WireImage

Klart for 3. innlegg om de 85 låtene jeg ønsker å framsnakke fra 2023. Link til YouTube-video i overskrifta.

 

40. Low Cut Connie, SUSU – TAKE ME TO THE PLACE

En slentrende og deilig feelgood-låt som smyger inn i øret og gir meg en følelse av velvære. Får litt ballroom-følelse, og det blir ikke feil her.

39. Nils Bech, Bjørn Eidsvåg – Vi to 

Allerede tidlig ifjor kom Nils Bech med mektige Jeg elsker han, som var den første låten i hans prosjekt med å løfte fram sanger som beskrev homofil kjærlighet, og for meg ble det en av 2022’s viktigste låter. I år kom albumet, og der har han på de fleste duetter med heterofile artister. For å vise at kjærlighet er kjærlighet, uansett.

38. Terje Espenes – Evig mørke  

Vokalist i Jack Stillwater, Terje Espenes har også en solokarriere, og i år ga han ut sin første plate på norsk. Det et varmt og nært album, der spesielt denne låten her, om ei ung jente som kommer til Norge som flyktning, berører.

37. Margo Price, Adia Victoria, Mavis Staples – Fight To Make It

Margo Price er countryrebellen som jeg bare må beundre. Hun tar opp kvinnefrigjøring, vold i nære relasjoner og hun snakker trumpistene midt imot. På denne låten sammen med to artistkolleger viser hun sitt sanne kampinstinkt. At man må kjempe, ikke bare for å oppnå sine rettigheter, men også for å beholde de. Låten kom på YouTube i 2022, men ble ikke ellers utgitt før i mai i år.

36. Oslo Ess – Ikke la dem dra deg ned

Oslo Ess er noe av det beste vi har i norsk rock med sin punknære energiske stil som jeg bare rådigger. Derfor var det da også kjekt å oppleve de live på Byscenen i Trondheim i slutten av oktober, der også noen andre favoritter, The Dogs spilte. Jeg elsker denne låten fra deres album av året, om ikke å la seg pille på nesa av de som sitter med makta.

35. Ashley McBryde – Learned To Lie

Enda en låt til ettertanke fra uforlignelige Ashley McBryde, om jenta som i barndomshjemmet lærer å lyge, i konteksten av å ikke å være ærlig om hvordan en har det, at joda, det går greit osv. Og hjertesukket om at hun skulle ønske at hun vel så mye hadde lært å elske.

34. Liv Kristine – Maligna

Liv Kristine Espenes, kjent fra Stvanagerbandet Theatre of Tragedy på slutten av 90-tallet har Tyskland som base for sin karriere som heavy metal-vokalist. I år ga hun ut det gode albumet River of Diamonds.og denne låten her er min største favoritt der, om hun som kom inn i et destruktivt forhold i ung alder, men som har klart å komme seg ut av det.

33. Tom Roger Aadland – Kan Ikkje Gi Oss

Trubaduren Tom Roger Aadland kom også med nytt album i år, og jeg er blitt skikkelig glad i denne positive låten. Om ikke å la oss knekke av negative krefter, men rette ryggen og stå imot.

32. Steffen Hissingby – Befri dine Ord

Denne nye låten av året med Østfoldartisten Steffen Hissingby var det en venninne av meg som la ut på Facebook på Verdensdagen for psykisk helse. Ikke bare er teksten viktig, musikalsk sett er dette også en meget god låt.

31. Anastacia – Best Days

Anastacia har hatt en turbulent karriere siden sitt store kommersielle gjennombrudd i 1999. Klart mest populær i Europa ble hun ikke spilt på amerikanske radiostasjoner, og alvorlig sykdom har hun også måttet kjempe mot. Men i år ga hun ut et album med sine versjoner av tyske hits, og det er bare så nydelig å høre på den lille damen med den ekstremt store stemmen. Denne låten her får jeg gåsehud av, her er så mye positivitet i tekst og musikk og med Anastacias uforlignelige stemme er dette en fest av en låt.

30. Achille Lauro – Stupidi Ragazzi

Achille Lauro har skifta plateselskap, og dette er første låt under ny paraply. Noe som bærer bud om nytt album neste år. Igjen en knallsterk låt der Achilles følsomme stemme er bare helt herlig å høre på. Oversatt til norsk er tittelen Dumme gutter. Etter hva jeg har lest meg til beskriver låten rastløsheten hos storbyenes fortapte ungdommer, og at Achille med det fortsatt er stemmen til Italias unge. 

29. Chip Taylor – Animals on the Beach

Veteranen Chip Taylor med en sterkt neddempa, men helt spesiell låt med en unik tekst. Den kan tolkes på mange måter, og jeg skal ikke gi meg ut på noen tolkning. Låten må bare høres, og så kan en tenke over hva som kan ligge i denne teksten.

28. Bedwetters, Ollie – Death Row

Bedwetters ble nr. 3 i årets Eesti Laul, Estlands utvelgelse til Eurovision med heftige Monsters, rett bak en annen rocker, Ollie. Utvelgelsesshowene begynte mens vi ennå skrev 2022, og dermed er ikke den med i min kåring i år. Etter Eesti Laul slo Bedwetters og Ollie seg sammen om denne herlige høyokten-låten her, og jeg kan trygt si at Eesti Laul 2023 ga meg to spennende rockeartister å følge videre!

27. Malik Harris – Sticks & Stones

Tyske Malik Harris med en ultrasterk låt som du skjønner rekkevidden av når du ser videoen. Om det å sitte fengslet i USA, og ikke minst sitte og vente på fullbyrdelse av en dødsdom. Et mektig innlegg i kampen mot dødsstraff og et fengselssystem som har spilt fallitt.

26. Shawn Williams – Where I Stand

Igjen kom fenomenet fra New Orleans, Shawn Williams ut med et monumentalt album. Jeg har ikke superlativer igjen for denne artisten som det virker som ikke er så mye kjent utenfor byen hun bor i. Det er en skam, for maken til musiker, vokalist og låtskriver skal en lete lenge etter. Der Achille Lauro er min nr. 1 mannlige artist nå er Shawn Williams min største kvinnelige favorittartist. Dette her er en mektig låt om et komplisert forhold, der den ene parten ikke vet om den andre vil ta imot kjærligheten som gis.

25. Helle C – Skulle Vare Evig (Theo’s Sang)

Denne låten fra debutanten Helle C kom ut fra intet seint i september og omhandler det verste som kan skje i et menneskes liv, å miste sitt eget barn. Å si at dette er en låt som berører er bare fornavnet …

24. Mickey Skeel – Hvis Bare Jeg Kunne Se 

Danske Micky Skeel ga ut et solid popalbum i år der spesielt denne låten gjør inntrykk. Skeel forteller hvordan han opplevde foreldrenes skilsmisse som barn, og at han skulle ønske da at han kunne ha sett at alt blir bra til slutt. I denne videoen spiller han låten for første gang til sine foreldre og sin stemor.

23. Zoe Wees – Sorry For The Drama

Tyske Zoe Wees slo meg til bakken med sitt debutalbum i november. Flere av låtene har blitt utgitt fra mars 2020 og fram til nå sammen med en del nye som forteller historien om unge Zoe som vokste opp med en alenemor og med null kontakt med sin far som ikke dukka opp før hun var 16. Da skjønte hun at de ikke hadde noe til felles og et par av låtene er om det kompliserte forholdet til faren. Zoe led av en type barneepilepsi som sammen med dårlig økonomi fikk henne til å føle seg utenfor i forhold til andre barn. I denne sterke låten ber hun moren om unnskyldning for alt dramaet hun skapte for henne i oppveksten, og det er sterkt å høre en ung kvinne med så stor innsikt i hva som preget henne i barne- og tenårene.

22. John Mellencamp – The Eyes of Portland

Med utgangspunkt i det han så i storbyen Portland, Oregon tar veteranen John Mellencamp et bitende oppgjør med et USA som har latt det skje at mange mennesker tvinges til å leve på gata. Han beskriver en politikk som har slått totalt feil, og det er lett å forstå sinnet Mellencamp legger i denne låten.

21. Brad Paisley – The Medicine Will

Brad Paisley har aldri vært redd for å ta opp vanlige menneskers skjebne i sine låter, og her tar han for seg opiodepidemien som har tatt livet av altfor mange mennesker i USA. Mennesker som blir avhengige av smertestillende tabletter og som tar sin død av det, mens legemiddelindustrien har tjent astronomiske summer på ofrenes bekostning. Dette er blitt en nydelig countrylåt med et svært alvorlig tema, og Paisley gjør dette til en låt du ikke glemmer så lett.