Det er et høyst livsfilosofisk spørsmål danske Micky Skeel stiller når han på sitt andre album går fra engelsk til dansk. Og det er ikke så rart, da dette er et popalbum med tekster som omhandler viktige ting i livet. Og da er gjerne eget språk en bedre måte å uttrykke seg på.
Skeel krydrer dessuten skiva med tre små snakkespor. Det ene er en liten samtale med et barn, kanskje er det Skeels eget barn, det vet jeg ikke. Så et memo der han forteller hvor viktig det var å lage et album der han tok opp mer dypere ting enn det man ofte finner i poptekster. Og han avslutter med tittelsporet, der han forteller om sin bakgrunn med foreldre som var hhv. regnskapsfører og selger, og at han da "selvsagt" måtte bli musiker. Slike drypp kan lett oppfattes som pretensiøst, men jeg synes det krydrer skiva og ihvertfall jeg fikk forsterket opplevelsen av at dette er en artist som vil noe med dette albumet utover det å underholde.
Skiva åpner med Tidsfordriv, der budskapet slik jeg tolker det er at en skal ikke bry seg med hva andre sier om hvordan man lever livet. Om så mye av det en gjør er det andre ville kalt tidsfordriv. Han sier at hvis han hadde ti tusen liv ville han ikke gjort noen endringer.
Skeel ble nr. 3 i årets danske Melodi Grand Prix med Glansbillede, en låt jeg ikke festet meg ved da fordi jeg la all min elsk på rockeren Nicolas Sonne som ble nr. 2. Men dette er en popperle der Skeel ber om at folk må ta av seg sitt glansbilde, og leve livet som den de virkelig er.
Giv Meg Det Hele er beskjeden til en partner om å vise hele sitt register, også sitt verste. Også det en fengende låt, og det kjennetegner mange av låtene her. Det er fengende pop med god rytme, og altså til tekster som gir grunn til ettertanke.
Etter den lille samtalen mellom en far og et barn som gir uttrykk for savnet etter faren kommer så en låt som er mer neddempet. Det er ikke så rart, gitt at det handler om Skeels opplevelse av å bli et skilsmissebarn og hvordan hele hans verden da gikk i knas. Og at han skulle ønske at han da kunne ha sett at ting ble greit til slutt Advarsel: Denne videoen kaller på følelsene dine!
Hvis Bare Jeg Kunne Se berørte meg til tårer, selv om jeg heldigvis ikke har opplevd at mine foreldre er blitt skilt. Pleaser er derimot en låt der jeg har opplevd det Skeel synger om. Nemlig å være den som skal please andre, i et kjærlighetsforhold, i et vennskapsforhold, på arbeidsplassen. Og hvor utmattende og selvutslettende det er. Skeels oppfordring er å gi slipp på din indre pleaser og heller være deg selv og stå for den du er.
Idiot ligger litt i samme gate temamessig, om at en ikke lenger vil være idioten i et forhold, at en da heller vil leve alene. Mens Lengere Fra Hinanden er om et forhold der en er milevidt fra hverandre selv om en er fysisk nær. Noe mange kan kjenne seg igjen i.
Skeel har med én coverlåt, Anne Linnets Tusind Stykker, som Björn Afzelius udødeliggjorde på begynnelsen av 90-tallet. En mer upbeat popversjon, men tekstmessig sett så passer den inn på dette albumet. Og så avsluttes det altså med tittelsporet, som er ren snakking:
Det er én låt som ikke treffer meg helt musikalsk, Kys Ham Nu, men det rokker ikke ved at dette er et popalbum som berører meg. Som treffer følelsene mine, samtidig som jeg digger musikken. Da jeg satte meg ned for å skrive tenkte jeg at jeg ville ende opp med 5 eller 5,5. Men i erkjennelsen av at dette er et viktig album som kan treffe mange som sliter på forskjellige plan, og da spesielt unge, så lander jeg rett og slett på ...
Karakter: 6/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar