Streit og rett fram rock med basis besetning, to gitarer, bass og trommer, det er Oslobandet Drønn i et nøtteskall. Etter en EP i 2019 har de sluppet en del singler som har ledet opp til albumlanseringa nå sist fredag. Og la det være sagt med én gang: Jeg simpelthen ELSKER det jeg hører! At de også konsekvent bruker morsmålet er et stort pluss i min bok. Ikke det at jeg disser norske band som synger på engelsk, men det er nå en gang sånn at norsk er språket vårt, og det er deilig å høre rock på morsmålet.
Musikalske grunner til at jeg liker så godt det DRØNN kommer med her er fordi det altså er rett fram rock'n roll, det er melodiøst og fengende, og de låtene som ikke er helt øs ståpå-rock er av det nydelige og mektige slaget.
Men altså, ei skive som begynner med en låt som Tilbakeblikk er gir meg godfot tvert. Og så er det litt kult da, at et band har netopp en slik tittel på åpningslåten på debutalbumet sitt!
Balanserer er også herlig, og jeg vil her også si dette er låter med gode tekster. Det er lite klisjeer, og det er fine og troverdige fortellinger. Denne her f. eks. om det å leve et liv der man er helt på vippen i forhold til om en har det bra eller rett ut jævlig.
Bandets besetning er: Morten Løw, vokal og gitar, Peder Wandem, gitar, Nils Alexander Rama Engeness, bass og Lars Fjell, trommer. Jeg hører at de har holdt på noen år, for dette er et meget tett og samspilt band.
Jeg nevnte at det er noen mektige låter her, og Alene Sammen, som tidligere er gitt ut på singel er en av de. Jeg får rett og slett frysninger av hvor vakker og mektig den er. Alle problemene man løper fra kommer tilbake når alt er bra er en enkel, men knakende god setning, og er noe som mange av oss kan kjenne oss igjen i. Også det å sitte fast i tenkeboksen.
Hun er også tidligere gitt ut på singel og er også en mektig låt om en kvinne som har sine kamper i livet. Musikken er ikke så rett fram fordi det ikke passer til en slik tekst. Sangen får en ekstra dybde ved at Morten Løw her har en kvinnelig duettpartner. Det gjør historien til denne kvinnen ekstra ekte. Jeg ser faktisk for meg Mona, hovedkarakteren i min roman 11:59 - Jeg vil være i livet og de kampene hun har måttet kjempe i livet sitt.
Videoen til Flyr Høyt er tatt opp i en garasje, om det er for å befeste et inntrykk av at DRØNN er et garasjeband vet jeg ikke, men uansett er det kult med et liveopptak i en slik setting!
Det er elleve låter her, og som nevnt digger jeg alle. Brenner Overalt er en låt med en mørk koring av en annen verden, som gir låten en helt magisk dybde. Klart Det Igjen er en rett fram og tett rocker om det å lage store problemer ut av småting, mens avslutningssporet Hever Glasset er en deilig humørpille.
Konklusjonen min er såre enkel: DRØNN er enda et bevis på at norsk rock lever i aller beste velgående. Dette er enkelt sagt et herlig album!
Karakter: 6/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar