onsdag 10. september 2014

The Haden Triplets



Da jeg kjøpte augustutgava av Mojo var det med en CD med artister med utgivelser på Jack Whites Third Man Records, valgt ut av Jack White sjøl. Der falt jeg pladask for "Slowly" med The Haden Triplets, og etterhvert bestemte jeg meg for å få tak i hele CD-en med de.

Dette er trillingdøtrene til den verdensberømte jazzbassisten Charlie Haden, som døde i sommer. Petra, Tanya og Rachel Haden har alle musikalske karrierer og har bidratt på utgivelser av og turneer med størrelser som Foo Fighters, Green Day, Todd Rundgren, Weezer og Queens of the Stone Age. Da de opptrådte sammen med Ry Cooders sønn Joachim ble Cooder senior såpass begeistra at han foreslo at de skulle lage et album.

Som sagt, så gjort og trillingene Haden spilte inn ei skive med sanger de vokste opp med, nedstrippa sanger med countrypreg. Musikken kan til tider virke gammelmodig, men jeg får en følelse av ekthet, nærhet og kjærlighet til musikken. Og det er flere perler her.

For at dere skal få høre og se en framføring av "Slowly", her er en minikonsert med fire av de 13 sangene på skiva:


En av sangene her "Voice From On High" er med et klart kristent innhold, men det får så være.

"When I Stop Dreaming":


Og her er en opptreden fra 2012 med Ry Cooder:


Som sagt, litt gammelmodig kan det være av og til, men The Haden Triplets er absolutt verdt en lytt! Albumet er forøvrig spilt inn med en mikrofon i Tanya Hadens hus fra tidlig 1900-tallet. Ry Cooder tok den avgjørelsen pga. den spesielle akustikken i huset.

Kelly Willis & Bruce Robison


Cover til albumet "Our Year"

Da jeg helt tilfeldig skrudde på radioen en fredagskveld for noen uker siden ble jeg på "Radiorock" på P1 introdusert for ekteparet Kelly Willis og Bruce Robison, og det jeg hørte var så fordelaktig at jeg kjapt bestilte deres to felles album "Cheater's Game" fra 2012 og årets "Our Year".

Begge har solokarrierer bak seg. Kelly Willis beskriver som en artist innenfor alternativ og nytradisjonell country, en stil som legger vekt på en tradisjonell vokal tradisjon innen countryen og på en litt tilbake til røttene musikkstil. Hun har bak seg åtte studioalbum, hvorav fem fikk listeplassering på Billboards countryliste.

Bruce Robison har hatt mest suksess som låtskriver. Han er mannen bak Dixie Chicks' monsterhit "Travellin' Soldier", "Angry All the Time" (Faith Hill/Tim McGraw) og "Wrapped" (George Strait)  som alle tre har toppa Billboards singelliste innen country. Han har sju album bak seg.

Det morsomme med de to skivene jeg har fått i hus nå er at "Cheater's Game" står med Kelly først, mens "Our Year" står med Bruce først. På begge albumene er det en fin blanding av egne sanger og coversanger. Musikken er behagelig, til tider slentrende, og mer enn hørverdig.

Tittelsporet fra "Cheater's Game":


"Border Radio" (akustisk):


Don Williams' "We're All The Way":


"9,999,999 Tears":


Fra "Our Year", "Motor City Man" (starter på ca. 2:00):


"A Hanging On" (Akustisk):


"Carousel":


Og til slutt, velkjente "Harper Valley PTA" (starter etter 1:28):


Ørlite pussig at Kelly & Bruce ble spilt på Radiorock siden dette er mer country enn rock, men det får så være. Musikken er fin og jeg anbefaler alle å låne øre til dette meget musikalske ekteparet.


fredag 5. september 2014

The McClymonts - Here's To You & I



Mine australske countryyndlinger The McClymonts kom i sommer med sitt 4. album, "Here's To You & I" og i går kom det endelig i postkassa. (Album 3, "Two Worlds Collide" fra 2012 har jeg ikke anskaffa ennå). Hørte skiva et par ganger på Spotify og visste at dette er bra. Og jeg legger ikke skjul på at dette er den beste countryskiva jeg har hørt i år. Det er glad, fengende country slik jeg vil ha det. Ikke påtatt popete som mainstreamcountryen fra Nashville. Det er en sang som er rocka, ellers er det livat og glad musikk ispedd tre fine ballader.

Her er tittelsporet:

 https://www.youtube.com/watch?v=JPmJqBxNS8A

"Going Under (Didn't Have To)":
 
https://www.youtube.com/watch?v=SUyG6pF_q-Y

"Blood Is Thicker Than Water": (akustisk versjon)


Det er de tre sangene fra skiva jeg har funnet på YouTube. Men som sagt, dette er et knallalbum som jeg glatt gir en 6-er. Jeg blir i godt humør av denne musikken og det føles ekte. Brooke, Samantha (Sam) og Mollie McClymont er The Real Deal!

Hadde vært råkult om en norsk countryfestival hadde tatt sjansen på de, jeg er trygg på at det hadde blitt knallsuksess. Men jentene er mer enn populære i sitt hjemland down under og de vil nok ikke se på Norge som et aktuelt marked. Men de har ihvertfall én fan her oppe i nord:)


onsdag 3. september 2014

John Mellencamp - Words & Music - Greatest Hits


Da jeg skrev om John Mellencamp skjemtes jeg over at jeg ikke hadde mer enn to album med han. Vel, jeg har fått retta litt på det gjennom at jeg her i Førde i sommer fant hans dobbeltalbum med hans beste sanger fram til 2004. 37 sanger, og dette er virkelig et godt tverrsnitt over Mellencamps karriere. Som sagt, en artist jeg har stor sans for, og jeg har den største respekt for fyren. Han er bl. a. en av initiativtakerne bak "Farm Aid" og har en stor sosial samvittighet. Det er den jevne mann og kvinne i gata han lager musikk for, og det er ofte deres liv han beskriver.

Det er utrolig mange distinkte sanger å velge mellom, jeg har nevnt "Farm Aid" og derfor blir det naturlig å starte med "Rain On The Scarecrow":


"Pink Houses", eller "Ain't That America" som jeg kjenner den som:


"Check It Out":


"Paper In Fire":


"Authority Song", fra da John Mellencamp ble innlemma i Rock'n Roll Hall of Fame":


"Key West Intermezzo (I Saw You First)":


"Hurts So Good":


"Rumble Seat":


"Jack And Diane":


Og til slutt en personlig favoritt, "Jackie Brown":


Har du ikke hørt så mye på John Mellencanp før, så bør du gjøre det nå, dette er topp rock'n roll:)

tirsdag 2. september 2014

Highasakite


Foto fra artikkel på denne siden:  http://www.mtviggy.com/articles/highasakite-you-just-might-stop-to-check-them-out/


Highasakite har fått overstrømmende kritikker for sitt 2. album "Silent Treatment" og de har toppa VG's albumliste. (Debuten "All That Floats With Rain" fra 2012, som også fikk gode kritikker har jeg ikke hørt). Vel fortjent etter min mening. Jeg opplevde de da de avslutta Moldejazz i sommer og det var en minnerik opplevelse. Dette er musikk du kan lene deg tilbake og drømme til, Ingrid Helene Håviks stemme formelig ligger og duver behagelig over musikken. Behagelig sjøl om det er en distinkt, litt skarp stemme.

La gå at et par av sangene er det jeg vil kalle stillestående, som åpningssporet "Lover, Where Do You Live?". Det hindrer ikke meg i å like dette albumet. Det er musikk som du kan sette høyt på anlegget en dag du kommer sliten hjem fra jobb og trenger å koble helt av. Til det er denne musikken fortreffelig, jeg blir fylt med en inre ro av å høre på musikk som dette.

Min største favoritt på dette albumet er "Leaving No Traces":


Jeg er også svak for "Darth Vader", her en nedstrippa versjon:

 

"Hiroshima", en sang som musikalsk åpner som en salme. Ja, de par første taktene minner meg om "Her Kommer Dine Arme Små":

 

"The Man On The Ferry":



Til slutt "Iran":


 

Med dette har jeg presentert halvparten av et album jeg vil bli overraska over hvis ikke får en Spellemann eller to på nyåret. Og i tilfelle høyst fortjent.