Hurula, med fornavn Robert er ute med sin 3. fullengder og i 2016 var jeg meget begeistra for "Vapen til dom hopplösa". Og "Klass" fortsetter litt i samme spor. Det er tekster om mennesker som har det vondt på forskjellig vis, men til fengende, god og moderne rock. Men her må jeg tilføye at Hurula ifjor kom med EP-en "Oss Är Allt" som i februar vant en Grammis (svensk Spellemann) i klassen Årets rock og der hans takketale var: "Tack, jag sms:ar alla sen."
Järnvägsbron som innleder skiva er en slik låt, og vi skjønner egentlig før Hurula midt i låten gir broen et nytt navn "Självmordsbron" at det er noe sånt det handler om. En meget sterk låt dette og kan fort bli en av årets låter for meg:
Inte Min Son er også en sterk låt om det å bli avvist, her av en alkoholisert og tyrannisk stefar. Den ble først utgitt som singel sammen med Självmedicinering som jeg kommer tilbake til lenger ned.
Livstid er skivas mest neddempa låt, litt stillestående, men likevel en vakker liten musikalsk oase. Som en forstår så er det mye realisme og til tider håpløshet som Hurula beskriver, og han gjør det på en måte som får meg til å stoppe opp og reflektere over hvordan samfunnet er blitt. Spesielt i de store byene, med mye ensomhet. Likevel har Hurula funnet plass til en låt som beskriver et håp og en tro på kjærlighet, sjøl om en ikke har særlig tro på seg sjøl. Kanskje er det en gjengjeldelse av denne kjærligheten som vil gi jegpersonen i Jag Vet troen på seg sjøl igjen. Musikalsk er også dette en låt som virkelig tar meg, dramatisk og godt bygd opp som den er:
Hurula er fra Luleå og er vokst opp et stykke fra den urbane ensomheten og monotonien som han beskriver i låtene sine, og da er det kanskje ikke så rart tenker jeg at han ser motsetningene mellom den lille nordsvenske byen som han kommer fra og storbylivet. Vil til slutt ta med Självmedicinering:
Det er ni låter på skiva og jeg vil også trekke fram Bara i Bandhagen Iblant og mer monotone, men likevel sterke Så Tystnar Allt som også er låter som får meg til å stoppe opp. For ikke å snakke om mer neddempa Innan Ljuset som avslutter et knallbra album.
Robert Hurula er en viktig stemme i dagens svenske musikkverden, og jeg håper også at vi her i Norge skal få øynene opp for han. Han hadde vært en bra artist å booke til noen av sommerens festivaler hvis det ennå er plasser åpne.
I 2015 ga Ryan Bingham ut et album med sanger skrevet etter at han hadde mista moren sin til alkoholen og faren sin i sjølmord. Ei uvanlig gripende skive der spesielt My Diamond Is Too Rough gjør et dypt inntrykk.
Når han nå har kommet med oppfølgeren så merker jeg helt tydelig at flere av tekstene fortsatt bærer preg av disse tragediene som han har opplevd. Og det gir musikken og tekstene en helt spesiell nerve. 15 låter har Bingham funnet plass til. Ofte føles det som 2-3 for mange, men ikke her. For alle låtene føles viktige. For Bingham er også en artist som tar opp det som bekymrer han med det samfunnet og det landet han lever i. Som i Got Damn Blues der han fastslår: "It's a racist in the White House".
Låten som gjør sterkest inntrykk er Blue
Her er så mye smerte og så er det framført på en sår måte som gjør dette til det mektigste jeg har hørt til nå i år. Og når vi får koret på slutten så går dette opp til en større enhet som jeg ikke klarer å beskrive.
I What Would I've Become reflekterer Bingham over hvordan livet hadde blitt hvis han ikke hadde gjort de viktige valgene han har måttet ta opp igjennom årene, som det å forlate barndomshjemmet.
Jeg må innrømme at jeg får visse assosiasjoner til Springsteen, men en mørkere Springsteen. Det er hverdagsrealisme som slår meg til jorda, og jeg skjønner at det USA som er nå ikke er noe drømmeland å leve i. Noe Bingham da også påpeker i musikalsk mer stillferdige America. Et oppgjør med et Amerika som har spora av fra sine grunnleggende verdier:
Wolves er også en sår sang om å kjempe mot frykten og sine indre demoner, eller ulver som Bingham her kaller de:
Dette er uten tvil årets album for meg så langt. Å høre en artist vrenge sjela si som Ryan Bingham gjør på mange av sangene her, med ei sår stemme som gjør at du skjønner at dette er noe han har opplevd, dette er hans historie. Og med en musikk som understreker de sterke budskapene han har i tekstene sine.
Men det er også sanger med håp, og det er i så henseende befriende å høre rockeren Nothin' Hold Me Down og hyllesten til det vakre i det å bli kjent med en ny kvinne i Lover Girl, som også har et lysere lydbilde:
Disse to låtene som jeg har nevnt her beroliger meg, det forteller at Bingham også ser de gode sidene ved livet og at han ser at det er håp og mulighet for gode tider. For som dere har skjønt så er dette et album som har satt dype spor i meg. Og jeg anbefaler alle å låne øret til dette albumet. 15 låter tar sin tid, men det er verdt tidsbruken, for du vil oppdage en fremragende artist med klare budskap og som legger alle sine følelser og sin sjel i formidlinga. Du vil finne perler som åpningssporet Jingle and Go, Pontiac, Situation Station og Stones bare for å nevne noen av de andre låtene på denne fenomenale skiva.
Så har vi igjen de 5 store som alltid er kvalifisert til finalen samt arrangørlandet. Tar landene i alfabetisk rekkefølge.
FRANKRIKE - Bilal Hassani - Roi
19 år gamle
Bilal Hassani skal forsvare Frankrikes farger i år med en sang der Madame
Monsieur som var med i fjor med vakre «Mercy» har vært med på låtskriversida.
Roi betyr konge og handler om å være herre over eget liv og være den en er uten
å spille roller. Som ung homofil med innvandrerforeldre har da også Bilal blitt
et positivt symbol for mange som er i samme situasjon som han.
Når det gjelder
låten så synes jeg det er noe uforløst over den, jeg føler at den ruller og går
uten de store høydepunktene. Dessuten synes jeg blandingen av engelsk og fransk
er forstyrrende, jeg hadde gjerne sett at Bilal kun holdt seg til fransk. På
den positive sida vil jeg trekke fram at det er en fin rytme i sangen og det
positive budskapet i teksten.
Karakter: 3,5 (25)
ISRAEL - Kobi Marimi - Home
Det er helt
tydelig at Israel for all del ikke vil arrangere Eurovision to strake år. De
kommer med ei klassisk ballade som har enkelte gode momenter og Kobi Morimi har
faktisk ei av de bedre mannlige stemmene i årets felt. Men stort sett blir
dette veldig kjedelig. Teksten er ved første lytt oppbyggelig, «I am someone!»
er jo godt å høre for en som har levd med dårlig sjølbilde mye av livet. Men
når en går teksten nøyere etter i sømmene så er den rimelig nasjonalistisk, og
med tanke på at Israel er en okkupasjonsmakt så synes jeg de tøyer strikken når de ønsker
Europa velkommen til fest med en slik sang.
Karakter: 2 (36)
ITALIA - Mahmood - Soldi
San
Remofestivalen var forbildet da Eurovision Song Contest ble starta opp i 1956.
Og siden Italia kom med igjen i 2011 har de gjennom San Remo gitt oss kvalitet
hvert eneste år. Så også i år, men ikke uten kontroverser. Mahmood, med fornavn
Alessandro var en av to ungdomsartister som ble invitert inn og han vant
likegodt hele greia sjøl om han bare var nr. 7 av 24 blant folket. Fagjuryen
avgjorde altså, noe som bl. a. fikk den høyrepopulistiske visestatsministeren
Salvini til å gå ut mot Mahmood på Twitter. Det virka mot sin hensikt for Soldi føk til topps på singellista i Italia og har seila opp som en av
favorittene til å ta hjem seieren i år.
Soldi betyr
«penger» og handler om familiens forhold til penger, men også om Mahmoods
egyptiske far som forlot han og hans italienske mor da han var 6 år. I teksten
setter Mahmood faren til veggs for dette valget og tar egentlig et oppgjør med
han. Musikalsk er dette en sjanger som ikke 100% er i min gate, men jeg liker
likevel låten meget godt. Jeg hører at dette er kvalitet fra A til Å, og det er
enkelte harmonier her som bare er vakre. Italia har vært favoritt mange ganger
de siste årene uten å vinne, og kanskje blir dette utfallet i år også. Men når
det er sagt så hadde en seier til Italia og Mahmood virkelig vært til pass for
en viss Salvini……. «Høvele’ åt’n» som vi sier i Romsdalen ;) Må til slutt
nevne at Soldi er den av årets låter som har klart flest visninger på YouTube
med nesten 78 mill. i skrivende stund.
Karakter: 5 (11)
SPANIA - Miki - La Venda
Partylåten i
årets ESC er det Spania som står for, noe de også har gjort før. Og dette er
fart, fest, sol og sommer og bare moro. Til å begynne med syntes jeg det var
vel overdrevet og jeg var litt lunken til framføringa vi så fra den spanske
finalen, som var del av en talentkonkurranse. Men spanjolene har jobba litt med
låten og nå framstår den ikke lenger som en krampepartylåt, men som en gladlåt
som vi trenger i ESC. Teksten har jeg ikke brydd meg om å oversette, det trengs
ikke når det er fest! Jeg blir glad og i godt humør av dette. Ikke en
vinnerkandidat, men Miki kommer garantert til å få opp temperaturen på scena i
Tel Aviv.
Karakter: 4,5 (16)
STORBRITANNIA - Michael Rice - Bigger Than Us
Svenske John
Lundvik rir to hester under årets Eurovision. Han er Sveriges artist samtidig
som han også er blant låtskriverne til Storbritannias låt. Og det var denne
Lundvik helst ville delta med i Melodifestivalen, men SVT satte foten ned og
ville heller ha Too Late For Love som han også var med og skrive og som han
sang fram til seier i Sverige. Men det som ble Sveriges tap kan bli meget bra
for britene som med et par hederlige unntak har vandra i skyggenes dal i ESC
siden årtusenskiftet. Men her har de for det første fått en meget bra låt, og
for det andre en fenomenal vokalist. Da jeg så den britiske finalen ble jeg
blåst av banen av Michael Rices stemmeprakt og måten han formidla sangen på.
Han trøkker på og løfter sangen flerfoldige hakk. For meg så er dette ren
gåsehudfaktor.
I år trenger
ikke britene å skjemmes over sitt Eurovisionbidrag, og jeg har god tro på at
Michael Rice vil klare å synge landet sitt trygt inn blant Topp 10.
Karakter: 5 (8)
TYSKLAND - S!sters - Sister
Jeg falt for
denne sangen tvert da jeg så den tyske finalen. Men siden den lå sist på oddsen
turte jeg ikke tro på seier. Men det ble det jammen meg. S!sters vant fagjuryen
med meget knapp margin og vant også folket. Det var kun hos de 100 utplukkede
Eurovisionfansene at de ikke vant, der ble de 3. sist av de 7 artistene.Den kvelden gråt jeg en skvett av glede, det
må jeg bare innrømme.
Så hvorfor falt
jeg for S!sters, som ikke er søstre i virkeligheten? I førsten trodde jeg det
var en sang om konkurranse og et spent forhold mellom to biologiske søstre. Men så
viser det seg at budskapet er at kvinner ikke må konkurrere med hverandre, men
stå sammen som søstre for å vinne fram. Det var min første tolkning sammenholdt
med et enkelt og kraftfullt sceneshow og en låt med en sterk dramaturgi i
musikken som gjorde at jeg falt for låten. Men sjøl om min første tolkning ikke
stemte så har ikke det gjort noe med min opplevelse av låten. Den står der
fortsatt som en dramatisk oppbygd, herlig låt med et meget positivt budskap.
Derfor elsker
jeg S!sters og Sister. Jeg håper de kan få en like fantastisk reise som
Michael Schulte fikk i fjor med sin hyllest til sin avdøde far, som gikk rett
til hjertet på hele Europa og bragte han helt opp til 4. plass. Realistisk sett
blir det vel ikke så, men jeg håper at S!sters får ei anstendig plasseringmed denne låten. Og jeg må innrømme, rent
objektivt sett hadde de havna lenger ned på min rangering, men min subjektive
opplevelse av låten er så sterk og god at jeg glatt kan forsvare at jeg gir
Carlotta Truman (den lyse) og Laurita Kästel en 2. plass.
Karakter: 6 (2)
Sånn, da er alle årets 41 låter analysert og jeg har felt min dom. I det jeg skriver er det 8 dager til semdinale 1 går av stabelen, og tre prøvedager er allerede unnagjort. Av det jeg har fått med meg hittil så har Australia føket oppover på oddsen etter en solid prøve med en real makeover av sceneshowet. Jeg kan røpe såpass at den megahøye kjolen er skrota. I morgen skal Norge i ilden med sin første prøve og mange her på berget er spente på den.
Det er bare å glede seg og holde tomlene oppe for KEiiNO, dette blir spennende!
Til slutt gjentar jeg min rangering
1. Island 6
2. Tyskland 6
3. Norge 6
4. Albania 5,5
5. Aserbajdsjan 5,5
6. Sverige 5
7. Hellas 5
8. Storbritannia 5
9. Danmark 5
10. San Marino 5
11. Italia 5
12. Armenia 4,5
13. Irland 4,5
14. Latvia 4,5
15. Sveits 4,5
16. Spania
17. Estland 4
18. Belgia 4
19. Ungarn 4
20. Slovenia 4
21. Nederland 4
22. Kypros 4
23. Finland 4
24. Montenegro 4
25. Frankrike 3,5
26. Malta 3,5
27. Litauen 3
28. Hviterussland 3
29. Romania 3
30. Moldova 3
31. Russland 2,5
32. Serbia 2,5
33. Tsjekkia 2,5
34. Nord-Makedonia 2,5
35. Østerrike 2,5
36. Israel 2
37. Polen 2
38. Australia 2
39. Kroatia 1,5
40. Portugal 1,5
41. Georgia 1
Da gjenstår det bare for meg å ønsker alle: HAPPY EUROVISION! Nyt musikken!