Maria Mena har møtt den sunne og ukompliserte kjærligheten, noe som har gjort at hun forkasta de fleste låtene til nytt album, og som allerede var innspilt. Istedet har vi fått et album der flere låter handler om den lykken det er å finne en kjærlighet som det ikke er noe drama rundt, og det er til tider nydelig å høre på. Men det er også et par andre låter her som berører.
Åpningslåten Little Did I Know er det første tegnet på at dette handler mye om ny og god kjærlighet, og det å møte den helt uventa. Begynner skikkelig neddempa, men får etterhvert et nydelig kor som understreker den gode stemninga i låten. Så kommer en låt som jeg antar er en av de få som er blitt igjen fra den opprinnelige innspillinga, Not Worth It, med et budskap som mange kan kjenne seg igjen i. Om å reise seg fra enda en negativ opplevelse med en partner, rist det av deg, han var ikke verdt deg. "I'm too old for this shit" er en setning som er enkel å relatere til uansett kjønn, sjøl om denne sangen gjelder kvinner som er blitt dårlig behandla i sine forhold til menn. I tillegg er musikken sjukt fengende:
Det er gode låter på skivas første halvdel, men også et par som ikke når helt inn til meg. Det rokker ikke ved at dette er et vakkert album, og i andre halvdel får vi perle etter perle. Det begynner med samarbeidet med Darling West i Try Again Tomorrow. Det er så godt at artister finner hverandre over sjangergrensene og lager vakre låter sammen som dette. Temaet er også viktig: Om du har en drittdag, og det eneste du egentlig klarer er å grine eller å gå og legge deg igjen så skal du vite at du ikke er alene. Det er flere som har det som deg, og du er langt ifra noen mislykka person om du har en slik dag. For i morgen kan du prøve igjen. En slags moderne Du ska få en dag i mårå dette. Og egentlig trenger vi av og til en slik dag der vi stenger verden ute og bare tar vare på oss sjøl.
Till The Water Runs Clear er en sterk og dramatisk låt om identitet, om det å ikke dømme utifra utseende og hudfarge, tanker om hvordan en blir husket når en ikke er mer.
Men så da, de fire låtene som avslutter skiva er alle hyllester til det å møte den gode og ukompliserte kjærligheten. Jeg har vanskelig for å velge noen av de låtene over andre, for dette er fire skjønne kjærlighetsbeskrivelser. Også for meg som er blitt brent såpass mange ganger når det gjelder kjærlighet at jeg skyr ilden så er det godt å høre slike beskrivelser, godt å høre at kjærligheten lever i beste velgående der ute. I går så jeg en tagget tekst på en mur i Trondheim: "Æ E SÅ FORELSKA!", mens jeg satt på en buss og hadde nettopp denne musikken på øret.
Stayed, om undringen om den nye kommer til å dra igjen og gleden over at hen ble, og det gode budskapet om at det er en avgjørelse den nye partneren ikke vil angre på.
Tittellåten And Then Came You er om møtet med den nye store kjærligheten, det etter at en hadde innfunnet seg med at det beste var å være singel. Det som kunne vært et hverdagslig møte beskriver Maria Mena så inderlig nært og ekte her:
Easy Love er den fine fortellingen om at dette er den enkle og ukompliserte kjærligheten uten drama og store overskrifter. Før det hele avsluttes med It Was Love, sjølve konstateringa av at de følelsene en kjenner inni seg virkelig er den ekte og enkle kjærligheten: Men også om det å møte alvorlig sjukdom og fykten for å dø. Om å si til partneren at om en dør, så må han elske igjen. En låt og en video til å få gåsehud av, og en av de fineste kjærlighetssangene jeg har hørt i år. Og ja, jeg begynner å ane at denne låten er henta fra en norsk film jeg såvidt har hørt om, om et par der hun blir alvorlig kreftsjuk. Husker ikke navnet på filmen, men jeg vet jeg bør se den.
Dette er et album i kjærlighetens tegn, og Maria Mena er virkelig en som klarer å beskrive den vakkert og poetisk. Det er musikk og tekster som er egna til å gi håp til de mange som lengter etter mer kjærlighet i livene sine. Med ett kan den være der, når du minst venter det.
Karakter: 5/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar