fredag 31. desember 2021

Årets Album 2021 1 - 10


Da er det klart for de 10 siste albumene i min kåring av Årets album. Men la det være sagt med en gang. Å rangere disse har vært meget vanskelig, nær sagt umulig. For jeg elsker alle 20. Det blir nesten som å velge blant egne barn, og det vet vi jo er en umulig øvelse ... 

 

10. Eide Olsen - Cross My Heart

Inn fra Bergen på nyåret kom Asgeir Eide Olsen med sitt debutalbum. En lokal størrelse i Bergens musikkliv som fortjener å bli hørt over hele landet. Et godt gammeldags feelgood-album, men også med noen mer alvorlige tekster. Litt jazzinspirert her og der ved hjelp av den polske jazzmusikeren Irek Wojtczak, og med Inger Lise Drabløs på vokal på noen sanger er dette blitt et helstøpt album!

Anbefalt låt:


 

9. Greg Antista and the Lonely Streets - Under the Neon Heat

Så til en skikkelig fest av et album fra et totalt ukjent band fra Sør-California med få avspillinger på Spotify. Kall det poppunk, kall det americanarock, det er ihvertfall heftige saker når Greg Antista og gjengen drar i gang. Antista ser selv ut som en slesk mafiaboss eller bruktbilselger, men det passer så utrolig bra til imagen til dette bandet. Her er det bare å kose seg. Punktum!

Anbefalt låt:


8. The Wandering Hearts - The Wandering Hearts

Denne trioen fra Norwich, England gir meg drømmende og herlig musikk med nydelige harmonier på sitt andre album. Francesca "Cess" Whiffin, A.J. Dean og Tara Wilcox deler på vokaljobbene og jeg vil spesielt framheve koringa som på flere av låtene er bare magisk. Dette er folkinspirert musikk som også har gått hjem hos lyttere over dammen, og countrylegenden Marty Stuart har tatt de under sine vinger. Dette er et band som vil kommer til å høre mye vakker musikk fra i de kommende årene!

Anbefalt låt:


 

7. Charles Wesley Godwin - How the Mighty Fall

Jeg hadde Charles Wesley Godwins debutalbum på 8. plass over Årets album i 2019, og nå går han en plass opp med oppfølgeren. For dette er igjen et stykke nydelig arbeid fra en artist som er vokst opp med den rike musikktradisjonen fra området rundt fjellkjeden Appalachene i blodet. Og den musikkarven forvalter Godwin på aller beste måte. Jeg opplevde han live i Trondheim rett før pandemien lammet verden, og håper inderlig at jeg får sjansen til å se han igjen om ikke altfor lenge!

Anbefalt låt:


6. LP - Churches

Årets definitive breakup-album kommer fra LP, eller Laura Pergolizzi. Født på Long Island med irsk mor og italiensk far, og dermed mange ulike musikktradisjoner inn fra barnsben av. Dette albumet ble til etter bruddet med forloveden, og er fylt til randen med lengsel, sorg, smerte, men også kjærlighet. Jeg får en inderlig medfølelse med henne der hun på uhørt vakkert vis formidler et følelsesmessig kaos. Skal du høre bare et breakup-album i ditt liv, så er det dette! Det er nemlig så sjukt mektig dette her!

Anbefalt låt:


5. Achille Lauro - Lauro

At jeg "bare" har en 5. plass til Achille Lauro sier sitt om hvor bra en del av årets nye musikk har vært. Men altså, dette er en artist som utfordrer det meste av konvensjoner, både sosialt og musikalsk. Der mange artister nå skriver låttitlene med bare små bokstaver skriver han de med store bokstaver. Og han sprenger sjangergrenser nesten fra låt til låt. Og på dette albumet var han også selvutleverende, med en tittellåt om amfetamin-avhengighet, som han nå er ute av. Han imponerte stort som gjesteartist fem strake kvelden under årets San Remofestival, i 2022-utgaven skal han være ordinær deltaker igjen. Eller ordinær, Achille Lauro er aldri ordinær. Han er noe helt, helt eget.

Anbefalt låt:


 

 4. Karin Wrights Gode Selskap - Lyse for oss

Denne plata, til minne om låtskriver og artist Karin Wright som døde av kreft i 2019, 58 år gammel, slo meg til bakken i september. Jeg har skrevet mye om hva enkeltlåten Jeg prøvde det er sant har betydd for meg i høst, men dette er ei plate bredfullt med bare god musikk. Låter som Karin Wright skrev på engelsk, som hun ønsket å gi ut på norsk, men som hun skjønte at hun ikke ville komme i mål med. Men hun var med i planleggingen, og hennes venner og kolleger i det norske amerikanamiljøet har virkelig lagd et verdig minnealbum. Jeg blir rørt av hvor fint dette er, og jeg er full av takknemlighet til alle de som gikk sammen og ga oss denne skatten av ei plate.

Anbefalt låt:


3. Brandi Carlile - In These Silent Days

Herre min så mektig dette albumet til Brandi Carlile er! Her er flere låter som har brent seg fast i meg. Sjukt nydelige When You're Wrong har jeg skrevet om i Årets låter, og grunnen til at Mama Werewolf og Sinners, Saints and Fools ikke er med på den er kun min regel om bare én låt pr. artist, for å sikre variasjon. Men altså, dette albumet gjør meg målløs, og jeg kan bare anbefale så varmt jeg kan alle om å høre på denne musikken. Vakkert er bare fornavnet.

Anbefalt låt:


2. Vanilla Ninja - Encore

Allerede da vi gikk inn i 2021 visste jeg hva et av de store høydepunktene ville være for meg musikalsk sett. Comebacket til Vanilla Ninja, rockejentene fra Estland som tok meg med hud og hår da de representerte Sveits i Eurovision med Cool Vibes i 2005 ble avslørt i desember ifjor, og flere singler kom fra sommeren og til albumslipp 8. oktober. Og ikke bare er det VN-sounden som jeg elsker, de eksperimenterer også med EDM i tittellåten og mer nedpå akustisk i No Regrets, som fullt fortjent er min låt for 2021. Jeg var spent, men jeg elsker hver låt på dette albumet og det er bare så nydelig å ha Lenna, Piret, Triinu og Katrin tilbake med ny musikk. 

Anbefalt låt (og jeg får tårer i øynene av denne sangen og videoen. Det Lenna gjør vokalmessig er for meg årets vokalprestasjon, intet mindre):


 

 1. Manic Street Preachers - The Ultra Vivid Lament

Men selv ikke Vanilla Ninja kunne slå Manic Street Preachers. Det de kom med på dette albumet var rett og slett en musikalsk utavdegsjæl-opplevelse. Jeg ga den 6,5 for å markere at det var et album i en helt egen klasse, fordi jeg følte de sprengte skalaen, fra første til siste tone. Det er noe jeg som lytter opplever få ganger i løpet av et liv. Det er bare så mektig at jeg ble slått i bakken og lurte på hva i all verden som hadde truffet meg. Mer er ikke å si, årets album, udiskutabelt!

Anbefalt låt:




torsdag 30. desember 2021

Årets album 2021: 11 - 20

Da har jeg gått gjennom albumene jeg har skrevet om her på bloggen i år, og kommet fram til en liste over de 20 albumene som jeg ga best karakter i år. Jeg deler det i to, så i dag kommer altså 11 - 20. I overskriften er link til selve artikkelen.

Når det gjelder anbefalte låter tar jeg for variasjonens skyld med andre låter for de artistene som har hatt en inne på min liste over Årets sanger.

 

20. Charlie Marie - Ramble On

En meget sold albumdebut fra Charlie Marie, som kommer fra Rhode Island på USA's østkyst, landets minste delstat. Mange fengende og fine låter på denne skiva, fra en artist jeg tror vi vil få høre mye fra de nærmeste årene.

Anbefalt låt:


19. Yola - Stand For Myself

Engelske Yola er et fenomen. I beste Gram Parsons-ånd slo hun gjennom i 2019 med et album med en solid blanding av country og soul. På årets oppfølger tar hun nye steg som artist, jeg får vibber til både Diana Ross og Tina Charles, og hele plata er en lang musikalsk fest. Yola holder for det meste til i USA, og har skapt seg et navn der, med bl. a. flere Grammynominasjoner for debutalbumet.

Anbefalt låt:

 

18. Utmarken - Svåra År

Jeg bare elsker nordsvensk folkmetal slik Mathias Gyllenhahn og hans kompiser i Utmarken gjør det. Også dere tredje album er spekket med mektige komposisjoner som virkelig går gjennom marg og bein. Et av mine beste rockeopplevelser i år dette!

Anbefalt låt:

 

17. Wig Wam - Never Say Die 

Jeg fortsetter med rock, for i januar kom Wig Wam med sitt comeback-album, og jammen som det slo! Det er ikke så veldig mye glam igjen, dette er ærlig og rett fram heavyrock som jeg elsker. Jeg koser meg gjennom hele albumet!

Anbefalt låt:


16. Zoe FitzGerald Carter - Waterlines

I Norge hadde nok Zoe FitzGerald Carter havnet under kategorien viser. Men uansett er dette albumet, som jeg fant ved en stor tilfeldighet, en musikalsk oase som fyller meg med ro og harmoni i en tid der det virkelig trengs. En behagelig stemme og gode låter gjør at jeg for en stakket stund kan vinke farvel til alt rundt meg,

Anbefalt låt: 


15. Maia Sharp - Mercy Rising

Litt melankolskaktig musikk i Jason Isbell-land er det som møter meg på dette albumet med Maia Sharp. Melankolsk musikk er ikke det jeg vanligvis hører særlig på, men slik Maia Sharp leverer det på denne plata er det bare nydelig. Litt drømmende preg er det også over musikken, og jeg blir helt henført.

Anbefalt låt:


  

14. Jack Ingram, Miranda Lambert, Jon Randall - The Marfa Tapes   

Tre artister og låtskrivere som går tilbake til røttene der noen av deres låter ble skrevet og spiller de inn i one take, slik de var helt i starten, nakne med gitaren. Og innspilt ute, med lyder fra kyr i nærheten og på en sang et helikopter fra Border Patrol. Et av årets mest særegne album, men fylt med så mye sjel, ekthet og nærhet at jeg simpelthen elsker det!

Anbefalt låt:


13. Steve Earle & The Dukes - J.T.

Plata som strengt tatt ikke skulle ha blitt til. Men sånn er ikke livet bestandig. 20. august ifjor døde Justin Townes Earle, og 4. januar i år, på det som skulle vært hans 39-årsdag kom denne plata ut. Der far Steve sammen med sitt band spiller inn noen av sønnens sanger. Det skulle vært omvendt om en 20 års tid eller noe. Istedet ble det sånn det ble. Et album det gjør vondt å høre på, men som fyller meg med takknemlighet over at Steve gjorde dette så kort tid etter sønnens plutselige død.

Anbefalt låt:


12. Tove Bøygard - Eld

På nyåret kom Tove Bøygard med enda et album som står som en påle i norsk musikk. Og her brer hun ut sine musikalske vinger, som jeg beskrev det i omtalen. Igjen er det også tekster til ettertanke om det samfunnet vi lever i, og om den politikken som føres. Tove Bøygard gir oss den dårlige samvittigheten som vi som samfunn trenger, og hun gjør det på en aldeles utsøkt måte.

Anbefalt låt:


 

11. The Shootouts - Bullseye  

Et band fra Ohio som på sitt andre album gir meg den countryen jeg elsker mest av alt: Fengende, jordnær og ekte. Ei plate fylt med gode melodier og en vokalist i Ryan Humbert, med en nydelig følsom og karakteristisk stemme. Et av mine desiderte countryhøydepunkt i år!

Anbefalt låt:






mandag 20. desember 2021

Årets sanger 1 - 10

Da har jeg kommet til de 10 sangene som har berørt meg mest i år. 

Denne gangen begynner jeg på toppen. For sang nr. 1 må jo være på toppen av siden, ikke på bunnen! 


1. Vanilla Ninja – No Regrets

Det måtte bli Vanilla Ninja. Comebacket til dette estiske jentebandet som forførte meg med Cool Vibes i Eurovision 2005 (min #3 Eurovision-sang) var det store jeg så fram til på musikkfronten i år. Og som de leverte på "Encore"! Og så med denne sangen her da, som er litt atypisk Vanilla Ninja. Men med en tekst som også ble en enorm inspirasjon for meg i romanskrivingen min. Javel, jeg skjønner at teksten er skrevet ut fra et kvinneperspektiv, men likevel. Den forteller meg at det er lov å drømme stort. Så derfor våger jeg det, å drømme stort.

Så tusen takk Lenna, Piret, Triinu og Katrin. Tusen takk for en låt, som sammen med to andre, til tider har gått på repeat mens jeg har skrevet. Tusen takk for inspirasjonen, tusen takk for budskapet i No Regrets!

 

2. Karin Wrights Gode Selskap – Jeg Prøvde Det Er Sant

Artist og låtskriver Karin Wright døde av kreft i 2019, 58 år gammel. I år kom albumet der hennes venner og kolleger i det norske amerikana-miljøet spilte inn norske versjoner av sanger hun hadde skrevet. Arne Moslåtten, mangeårig låtskriver og medlem av Hellbillies var sentral i oversettelsesarbeidet. 

Spesielt denne sangen her, med Johanna Demker på vokal traff meg noe helt hinsides. Den fikk meg til å forstå at jeg har mer liv bak meg enn foran meg. Og utifra det, skal jeg få gjort noe med mine drømmer, så må det være nå. Derfor ble denne sangen en av mine største musikalske inspirasjonskilder i mitt store prosjekt i år, å skrive min første roman. Og den inspirerer meg også i forhold til endelig å få oppleve Eurovision på nært hold. Fly og hotell er i boks, om jeg ikke får billetter til showene reiser jeg likevel.

Så etter sin død inspirerer Karin Wright meg. Det er som om hun snakker direkte til meg gjennom denne sangen. Det viser bare hvilken styrke som ligger i musikk. Og det viser hvor godt Johanna Demker formidler teksten.


3. AWS – Emlékszem (Road Movie)

Lørdag 6. februar stoppet verden opp for meg. Da kom den uvirkelige nyheten om dødsfallet til Örs Siklósi, vokalisten i det ungarske metalbandet AWS som berørte meg mer enn noen Eurovision-låt har gjort med deres Viszlát Nyár i 2018. Som omhandlet alle følelsene rundt dødsfallet til Örs' far, noe dere kan lese om her.  (På bunnen av siden)

Det jeg ikke visste var at Örs ifjor sommer ble diagnostisert med leukemi. Han ble utskrevet til jul og fikk komme hjem til sin kone Nina. Han hadde tenkt å gå ut offentlig om sykdommen i januar, men så oppstod det komplikasjoner som han tragisk nok døde av 5. februar. 

Denne låten ble gitt ut i forbindelse med en minnekonsert for Örs som resten av AWS holdt sammen med musikalske venner i september. I Budapest Park, arenaen de hadde noen av sine viktigste konserter og der Örs fridde til Nina på scenen etter en konsert like etter Eurovision i 2018.

Låten er egentlig en del av et opplegg der ungarske artister skulle lage en låt og en video fra et sted som betød mye for de, og gjøre det til en slags roadmovie. Musikken med Örs' vokal ble spilt inn, men videoen ble stilt i bero grunnet covid. Når den nå ble spilt inn ble den det med et mektig kor bestående av familie og venner av bandmedlemmene, Örs inkludert. Den siste kvinnen vi ser på videoen er Nina.

Ikke rart at dette ble en låt og en video som har brent seg fast i meg. Det er et farvel til en stor vokalist, en stor sangkunstner som hadde så mye mer musikk å gi verden. Tittelen betyr Jeg husker.


  

4. Achille Lauro – Lauro

Selvsagt er Achille Lauro på min Topp 10 i år også. Dette fenomenet av en multikunstner som jeg for alvor ble fan av under 2020-utgaven av San Remofestivalen. I år var han med som gjesteartist alle fem kveldene og nå i 2022 skal han sannelig meg delta igjen. Hans opptredener under årets festival var tema for et TV-panel hver dag, så stor og så spesiell er han.

På årets album gjorde denne personlige og selvbiografiske låten, der Achille beveger seg ut i rocken størst inntrykk. Vi ser bilder fra barndommen, og han forteller om misbruket av amfetamin med piller til frokost og å være våken fire døgn i strekk. Men som han nå takk og pris er ute av. Min våte drøm er at Achille vinner San Remo og skal representere Italia på hjemmebane i Eurovision. Da har jeg planer om å være der.

  

5. Sabaton – Christmas Truce

At de svenske powermetalrockerne Sabaton, som har spesialisert seg på å lage musikk sentrert rundt store hendelser i verdens krigshistorie skulle komme med en julesang hadde jeg ikke trodd. Men her tar de for seg noen forbløffende hendelser ved fronten under den første jula under 1. verdenskrig. Da soldater steg opp av skyttergravene, minglet sammen, delte julesuvenirer, sang julesanger, gravla døde i fellesskap og spilte fotball. "Christmas Truce" ble det kalt. Da soldatene for et par dager feiret jul sammen før de deretter måtte tilbake til skyttergravene og skyte på hverandre igjen.

Som vanlig når det gjelder Sabaton så er musikken sjukt mektig. Videoen er i tillegg meget godt laget (i Tsjekkia) og på slutten får vi også nyte Nightwish-vokalist Floor Jansens vakre sopran. Og nyte er ordet, dette er bare så bra og så mektig.


6. Clara Klingenström – Behöver inte dig idag

Det var denne sangen som tok meg med hud og hår i årets Melodifestival. Om det å endelig være fri etter et brudd, om å være der at en kan gå videre i livet. Dette er ikke et stikk til mine ex-er. Det er istedet det at denne sangen har et budskap om at nå klarer jeg meg på egen hånd. Jeg trenger ikke å være i et forhold for å ha det bra og føle at livet har mye å gi.


 

7. Stiko Per Larsson, Peter Lemarc – Vi som finns och de som försvann

Jeg må takke en god kompis fra mine år i Førde for oppdagelsen av den svenske trubaduren Stiko Per Larsson, som helt siden pandemien begynte har hatt en ukentlig nett-konsert hjemmefra. Og ja, denne videoen kom i 2020, men sangen er på et album som kom ut i januar i år, og det er dessuten i år at jeg ble oppmerksom på artisten.

Så til sangen. Sammen med Peter Lemarc gjør Stiko Per Larsson magi ut av denne hyllesten til alle de som er og har vært Sverige. De som har bygget landet, og de som utgjør landet nå. Larsson er en særegen artist som i årene før corona gikk til sine konserter. Gjennom det samlet han inn penger til veldedighet, bl. a. til det svenske barnekreftfondet. En artist som er hel ved altså.


8. Smith & Thell – Yatzy

Så enkelt og nært kan det gjøres! Om en ung familie der moren får kreft. Om uvissheten, om det å beskytte barna. Om at de trenger et fullt hus og fem strake 6-ere. Da skjønner du at det ikke ser så bra ut. En hjerteskjærende sang. Og jeg spør meg hvorfor Smith & Thell ikke er aktuelle for Melodifestivalen. Er de for store? Uansett, de lager nydelig musikk.

  

9. Carina Dahl – Om du dro ifrå mæ

Da årets Stjernekamp-sesong startet trodde jeg ikke at det skulle bli Carina Dahl som berørte meg mest. Men det hun gjør her fikk meg til grine. Hun på en måte sang for oss alle som har opplevd hvor usigelig tøft et brudd kan være når du står midt oppe i det. Jeg har det bra nå, men jeg kunne så relatere til alle de følelsene Carina la i denne framføringa. Det for meg sterkeste Stjernekamp-øyeblikket siden Eli Kristin Hansveen og Down To the River To Pray i 2013.


 

10. Dropkick Murphys – I Wish You Were Here

Det er laget mange sanger om det å miste noen og savne en som er død. Det er få som har klart å gjøre det så sterkt som Dropkick Murphys gjør her. Gåsehuden står sangen igjennom, jeg lever meg inn i smerten som formidles og jeg er på nippet til å grine. Det er et godt tegn på at de har laget en sang som berører langt inn i hjertet. Mer er egentlig ikke å si.