The Slippers - Role Filmova

Jeg vet ikke hva det er med meg og band fra Balkan i år, men i utvelgelsene til Eurovision dukket det opp flere interessante band i Kroatia og Serbia. Siste jeg vil ta med i rekken er kroatiske The Splitters, som deltok i den nasjonale finalen med Lost and Found, som er den eneste engelskspråklige låten på dette som er deres 3. album, hvorav det første, Love Sucks fra 2018 ikke er å finne på Spotify.

Og som med Detour så er det å nyte musikk uten å skjønne teksten, noe jeg etterhvert har fått god trening i. The Splitters åpner med Barbara, som er en grei og fin rockelåt. Jeg merker at den er litt retro og så slår det ut i full blomst med Nitko Kao Mi (Ingen liker oss). Jeg oversetter titlene, men altså ikke tekstene. Denne tittelen kan f. eks. være en låt til de som føler seg som outsidere, på siden av samfunnet. Musikken har igjen et retropreg, med et småfengende refreng og en følsom vokal.  

Emocionalna Pornografija (Emosjonell pornografi) er en låt med en interessant tittel, og med et driv i musikken som jeg digger. Dette er en spenstig låt som sparker godt fra seg, og jeg merker at jeg liker det å kunne lage min egen tolkning av hva dette handler om utifra tittelen. Det er rett og slett en interessant måte å tilnærme seg låter på.

Siden albumet heter Role Filmova (Ruller med filmer) og den første videoen jeg postet tilsynelatende var tatt opp i en kinosal virker det som film er et tema som går litt igjen. Tittellåten har mektige tendenser og jeg vet jeg har hørt band og låter som kan minne om det jeg hører her, uten at jeg kan komme helt på hvem i farten. Uansett så er det kjekt å høre at The Splitters har gode musikalske inspirasjonskilder, samtidig som jeg føler at de klarer å skape sin helt egen musikk.

Jeg har kjørt oversettelse på bandets Wikipedia-side, og de kommer fra Split. De består av Josip Senta (bass, vokal), Marko Komić (sologitar), Petar Senta (rytmegitar) og Antonio Komić (trommer). Tyder på at det er to brødre som utgjør halvparten av bandet, og av videoene ser jeg også at de er relativt unge.

Låten de hadde med i finalen i Dora, Kroatias utvelgelse til Eurovision er den mest stillferdige låten på skiva, og jeg tar med deres opptreden fra den kvelden. Her er det mye følelse i vokalen, og det hever låten:

Avslutningslåten Izgubljeni Grad (Den tapte byen) er den siste jeg tar med. Igjen en låt som i mine ører er tversigjennom god med en fengende og sterk rytme:

At det her er tretten låter som varer i 50 minutter synes jeg er helt greit siden jeg liker alle sammen. The Splitters er et band som fanger min oppmerksomhet fra start til slutt, og da blir karakteren deretter!

Karakter: 6/6.