torsdag 14. juni 2018

Sugarland - Bigger


Sugarland, bestående av Jennifer Nettles og Kristian Bush har en helt spesiell plass i hjertet mitt. Bakgrunnen for det kan dere lese her. Etter fire album, det siste i 2010 og opptreden på Nobelpriskonserten i 2011 tok de en lang pause og satsa på sine solokarrierer. I vinter kom imidlertid meldinga om at Jennifer og Kristian hadde gått i studio igjen for å lage ny musikk sammen. Og nå foreligger resultatet.

Jeg må tilstå at jeg var meget spent. Albumet fra 2010 var ujevnt, men de lovte da nyheten ble sluppet om at de satsa sammen igjen at det skulle bli både det samme Sugarland, men også et Sugarland som hadde fornya seg. Det vises først og fremst ved at Kristian Bush er blitt mer delaktig på vokal. Musikken er fortsatt veldig lite country, det er et par sanger der jeg hører spor av det. Men likefullt kan jeg trekke et lettelsens sukk: Dette er langt på vei Jennifer og Kristian slik jeg ønsker å høre de, med låter som er lettere tilgjengelig enn på det forrige fra -10. Et par låter blir litt anonyme, men ellers er dette et album som vitner om et sterkt comeback for en duo som jeg har vært så heldig å få treffe ved to anledninger.

Skiva åpner med tittelsporet Bigger som er en oppløftende tekst til fine rytmer:


Still the Same er en av albumets mektigste låter og jeg kan se for meg at dette blir en konsertfavoritt. Et budskap om at Sugarland fortsatt er de samme  med en video som binder duoens nåtid med deres fortid. (De var en trio på sitt første album).



Babe har de fått med seg ingen ringere enn Taylor Swift, både på låten og på videoen, og tekstmessig går dette rett inn i det vi er vant med i låtuniverset til Swift:


Love Me Like I'm Leaving er en av låtene der det er en liten smak av country og der også Kristian er litt mer med på vokal enn han har vært tidligere.


Tuesday's Broken er en nedstrippa låt med en sterk tekst om å se de som strever og som stiller spørsmålet om hvordan det kunne blitt hvis noen hadde brydd seg om han som endte opp som skoleskyter og hun som blir hetsa på sosiale medier.  



On a Roll og Let Me Remind You er to gladlåter mens Mother er en fin hyllest til alle verdens mødre. Jennifer er jo sjøl blitt mor etter at hun ganske nøyaktig et år etter at Sugarland var med på Nobelkonserten 2011 fødte sønnen Magnus. Og så kan jo vi norske leke med tanken at inspirasjonen til det navnet fant hun hos våre Kronprins :)

Not the Only er et nydelig avslutningsspor på ei skive som viser meg at Sugarland er tilbake, og at de er der jeg ønsker de skal være musikalsk. Sjølsagt kunne jeg ha ønska litt mer country i musikken, men det er egentlig småpirk. Et par småanonyme låter gjør at det blir ikke makskarakter, men det gjør meg ingenting. Hovedinntrykket er nemlig meget bra!



Karakter: 5,5.


søndag 10. juni 2018

Neko Case - Hell-On


Jeg har skrevet om folkartisten Neko Case før, både som soloartist og for hennes samarbeidsprosjekt med k.d. lang og Laura Veirs i 2016, noe som resulterte i et strålende album. Case er født og oppvokst i Virginia, nesten på grensa til Canada og omtalte seg sjøl i et intervju som ligger på YouTube at hun føler seg mer som en nordamerikaner enn en amerikaner. Nå er hun ute med sitt første studioalbum på nesten fem år, og når en så begavet artist gir ut nytt materiale så blir jeg interessert.

Og det som møter meg som lytter er et meget variert lydbilde. Neko Case går ikke av veien for å skifte toneart midt i en låt når hun føler at det er det som må til for at den skal skinne ekstra. Et slående eksempel på det er avslutningssporet Pitch or Honey som starter noe stillestående etter min smak, men som etterhvert utvikler seg til noe helt anna og mye mer livat, for å si det sånn.


Noe som også slår meg er at Neko Case har utforska nye musikalske uttryksmåter, og artister som tør å eksperimentere på den måten har jeg sansen for. Som f. eks. Bad Luck som er en type låt jeg ikke forbinder med den Neko Case jeg kjenner. Kanskje den mest fengende sangen jeg har hørt med henne. Case spilte inn sin solosang på denne låten morgenen etter at hun hadde fått telefon på natta i Stockholm om at huset hennes, som mange andres i California, stod i full fyr. Og da får jo sangen en helt ny dimensjon. Grunnen til at hun var i Stockholm var at svenske Björn Yttling er med Case som produsent på seks av låtene. Albumet miksa hun også i Stockholm sammen med Lasse Martin.


Neko Case er en ypperlig låtskriver og er ikke redd for å ta opp ømtålelige tema, som i Winnie som er historien til en sjømann som setter spørsmålved sin kjønnsidentitet. Også en sang der Case skifter toneart underveis. En annen låt som utmerker seg i så henseende er Halls of Sarah, musikalsk noe neddempa, men med en sterk historie om en kvinne innen showbiz som blir forma av de mennene som jobber med karrieren hennes.


I Last Line of Albion får vi en mer rocka Case, og et spennende lydbilde som gjør dette til enda en sterk låt. En annen låt med spennende taktskifter er sju minutter lange Curse of the I - 5 Corridor:


Til slutt vil jeg ta med Gumball Blue der åpningssekundene på plata minner meg om en låt med det estiske alt. rockebandet Sibyl Vane. Sikkert tilfeldig, men litt morsomt uansett. Her i en laivversjon:


Her er også andre sterke låter som tittelsporet Hell-On, My Uncle's Navy, som til tider har et distinkt rockepreg og Oracle of the Maritimes.

Dette er et album som holder meg som lytter på tå hev alle de 54 minuttene de 12 låtene varer. Neko Case har en unik formidlingsevne og med en variasjon i musikken som gjør henne til en av vår tids mest spennende artister.

Karakter: 5,5.

mandag 4. juni 2018

Gretchen Peters - Dancing with the Beast


51-åringen Gretchen Peters er innlemma i Nashvilles "Songwriters Hall of Fame" og har skrevet hitlåter for bl. a. Martina McBride, Etta James, Anne Murray, Shania Twain og Neil Diamond, og hun har samarbeida med Bryan Adams. Men hun har også en egen karriere, om en ikke så kommersielt suksessrik som en del av artistene hun har skrevet låter til. Likefullt er hun en artist absolutt verdt å lytte til, noe hun viser på dette albumet, som kom 18. mai.

Det er stort sett lavmælt og rolig musikk uten de store faktene. Hadde Peters vært norsk og sunget på norsk hadde nok mange plassert henne i visekategorien. Uansett så er det noe veldig fint og vart ved Peters' stil, og hun har da også en del tekster som er innsiktsfulle og som har brodd.

Hun slår an tonen med et vakkert og stemningsfullt åpningsspor, Arguing with Ghosts:


Wichita er det eneste sporet som er uptempo, også her en sterk tekst, om en jegperson som tydeligvis er født med litt mer bagasje enn de fleste andre:


I Different Act har vi en jegperson som ser tilbake på et liv som har gitt henne et ekteskap, tre barn hvorav to døde tidlig og den siste ble ødelagt som soldat i Irak: "He did come back, but he didn't come home". Sterkt fortalt av en artist som med sin bestemte stemme helt klart gir uttrykk for at hun har et viktig budskap:


Dvelende er et stikkord som passer godt til dette albumet. Det er musikk og tekster som får meg som lytter til å tenke, og til å dvele ved de temaene som artisten tar opp. Et godt eksempel er Lowlands med bl. a. en sterk verselinje i "And the TV just lies to keep you watchin', politicans lies to get your vote, but the man who lies just for the sake of lyin' sell you kerosene and call it hope".

Tittelsporet Dancing with the Beast har en sterk tekst om det å være i et forhold med en person med en alvorlig personlighetsforstyrrelse, eller det som vi på folkemunne sier er psykopater eller en person med psykopatiske trekk. Åpninga slår an tonen på hva som venter: "He only comes around when he pleases, he only comes around when I'm alone, he don't like my friends or my family, he don't like me talkin' on the phone". Musikken er i sin enkelhet smådramatisk for å understreke hva teksten handler om.

Say Grace tar for seg spørsmål i forhold tro med et budskap om at en må tilgi seg sjøl for sine mistank. En verselinje jeg biter meg merke i her er "The bible on the table says be a good sheep, but the TV in the corner screamin' that you're not welcome here". Et angrep på dobbeltmoral og hykleri oppfatter jeg denne låten som. The Show er en sober låt verdt å lytte til, og Truckstop Angel forteller en prostituerts historie..Albumet avsluttes med perlene Lay Low og Love that Makes a Cup of Tea.

Til slutt vil jeg ta med en laivopptreden med The Boy From Rye, om gutten som kom med familien på ferie og som skapte furore og splid i venninneflokken:


Da jeg skulle vurdere denne skiva tenkte jeg først en 5-er, så heva jeg til 5,5, men nå når jeg sitter her og skriver så føler jeg mer og mer at dette er ei fullkommen skive. Gretchen Peters er en fenomenal historieforteller, måten hun framfører sine mange sterke budskap på akkompagnert av var, men effektfull musikk gjør dette til en uimotståelig pakke for meg.

Karakter: 6.

mandag 28. mai 2018

Okkervil River - In The Rainbow Rain


Jeg omtalte det forrige albumet til Will Sheff og hans Okkervil River i 2016. Ei spennende skive som vokste for hver lytt. Slik opplever jeg det også med bandets nye album, sjøl om det er flere låter her som er mer umiddelbare enn på "Away". Nye bandmedlemmer er det igjen, nå i Benjamin Lazar Davies, Will Graefe, Sarah Pedinotti og Cully Symington. De var med på bandets turné etter utgivelsen av "Away" og har også bidratt på låtskriversida på "In The Rainbow Rain".

Åpningssporet er dog spesielt, Famous Tracheotomies. Her forteller Will Sheff om sin sykdom som barn da han måtte ha trachestomi for å få hjelp til å puste. Etter å ha beskrevet det går han løs på en beskrivelse av fire kjente personers tracheostomibehov, skuespiller og komiker Gary Coleman, sanger Mary Wells, dikter Dylan Thomas og Kinksgrunnlegger Ray Davies. Will Sheff og Okkervil River er forøvrig ikke de eneste som har gitt ut musikk om Dylan og Caitlin Thomas, som kjent har Manic Street Preachers en låt om de på sitt nye album av året. Jeg kunne ha valgt en liveframføring av låten, men går for den noe spesielle tekstvideoen, som igjen viser at Will Sheff er en kar som går sine egne veier:


Spor 2, The Dream and the Light synes jeg er et helt utsøkt stykke musikk. I tillegg er det sjukt fengende til tider og låten er mangefasettert. Et lite mesterverk dette, eller med låtens lengde så kan egentlig ikke ordet "lite" rettferdiggjøres ;)


Love Somebody er også meget vakkert, og også her en noe spesiell video:


Family Song er også en fengende låt som tekstmessig høres ut som ren kristen forkynnelse, men som jeg har en sterk mistanke om er høyst ironisk. En grunn til at jeg tenker det er Will Sheffs uttalelse da Okkervil River var ferdig med "Away"-turneen i desember 2016: "Om det er noe som er bra ved desember 2016 så er det ihvertfall at det er gode tider for låtskriving!"

En låt på dette albumet som jeg synes både er musikalsk spennende og morsom er External Actor der Sheff og bandet boltrer seg i forskjellige uttrykksmåter, fengende, men med et enklere lydbilde.

Til slutt må Pulled Up the Ribbon med, en utsøkt låt med et til tider dramatisk lydbilde og igjen en video litt utenom det vanlige:


Det er tydelig at Will Sheff på dette albumet har ønska et lydbilde på de fleste låtene som er mer åpenbart for lytteren, og han har bevegd bandet i en mer rocka retning. Men vi har også mer ettertenksomme låter, som avslutningssporet Human Being Song som blir en sober finale på et meget godt laga og utført album.

Will Sheff og Okkervil River er booket til Rockefeller søndag 23. september, og jeg vil anbefale de som kan om å ta turen!

Karakter: 5,5.

mandag 21. mai 2018

Rune Rudberg Band - Minner



Eurovision er over og et ørlite snev av PED (Post Eurovision Depression) ble fort overvunnet. Noe av musikken derfra lever også fint utafor Eurovisionrammene, som Ungarns mektige metalcore, Nederlands tøffe countryrock og de utsøkte tekstene og melodiene til Frankrike og Italia.

Det er altså på tide å fortsette dypdykket i all den gode musiken som flommer over oss hver dag. Og da stusser nok noen over at jeg først griper fatt i Rune Rudberg. Få artister har vel fått hardere medfart enn han i kulørtpressen, og en god del av det må han bare ta ansvaret for sjøl. Det virker det også som han har gjort og det har vært stille på skandalefronten hva Rudberg angår de siste årene. Det har igjen ført til at musikken hans har kommet mer i fokus og han har fått tydelig dreis på karriera nå. Spellemannominasjon for et par år siden vitner bl. a. om det og det ser ut til at han har funnet sin plass i et skjæringspunkt mellom country og danseband. Flere artister har prøvd seg på det og falt totalt igjennom. Men ikke Rudberg. Trøgstingen viser på denne nye skiva at han er trygg på seg sjøl musiukalsk og på hvilket musikalsk uttrykk han skal ha. Så der altså mange tryner i dette skjæringspunktet mellom country og danseband så står Rudberg fjellstøtt.

"Minner" er derfor blitt et veldig bra album. Jeg vil kalle det 60/40 i forholdet mellom country og danseband og det synes jeg er en bra fordeling. Åpningssporet synes jeg er et godt eksempel på det:


Vill Indianer i Cowboyklær gir Rudberg en innblikk i hvordan det er å bli utsatt for systematisk mobbing. Det er en tekst som tar meg da jeg dessverre kan kjenne meg igjen i og relatere til det han synger om:


Det Er For Seint å Snu er blitt en fengende og god låt som jeg synes beviser tryggheten Rudberg nå tydeligvis utstråler, det gjør at han kan konsentrere seg om å lage gode låter som sitter:


Så synes jeg det er flott at Rudberg hedrer en av landets aller beste artister og låtskrivere og kanskje vår mest undervurderte også, nemlig Roy Lønhøiden. Kongsvingermannen har levert mange perler, ingen er bedre enn Til Jeg Kan Reise Meg Igjen som Rudberg bestalter på en god måte. Han prøver ikke å ligne originalen, men gjør låten til sin egen og ikke umulig at han har den med fordi han personlig kan kjenne seg igjen i teksten.

Jeg tar også med Fine Du som befester en sterk første halvdel av skiva:



2. halvdel er hakket ujevnere, bl. a. med et par låter på engelsk. Ikke dermed sagt at låtene er dårlige, langt derifra, men jeg synes bare at de aller beste låtene er samla på den første halvdelen av albumet. Som bonus har Rudberg med sin MGP-låt fra ifjor, Run Run Away som er den klart beste av de tre engelskspråklige låtene. Jeg synes han og bandet kom godt fra sin MGP-deltakelse sjøl om de ikke gikk videre til fjorårets Gullfinale:


Alt i alt så synes jeg dette er et meget godt album i det som jeg altså har kalt et skjæringspunkt mellom country og danseband. Jeg regner derfor med at Rudberg og bandet blir populære artister på de festivalene rundt om i kongeriket som favner om country og/eller danseband.

Karakter: 5.

søndag 6. mai 2018

Eurovision Song Contest 2018 - De forhåndskvalifiserte



De italienske kartistene Fabrizio Moro (t.v.) og Ermal Meta. Foto: escdaily.com


I dag er åpningsseremonien og alle de 43 deltakerlandenes artister skal motta fansens hyllest på The Blue Carpet, blått fordi Portugal i dette arrangementet fokuserer på havet og havets farge. De 5 store pluss arrangørlandet har sine siste prøver i dag, så er det fullt alvor med generalprøve for semifinale 1 i morgen kveld, den fagjuryene skal gi sine stemmer utifra.

Men nå altså, de seks bidragene som går direkte til finalen. Portugal fordi de arrangerer, de fem andre fordi de er de landene som bidrar mest til EBU og dermed til Eurovision.

1. Portugal - Cláudia Pascoal - O Jardim


Portugal fortsetter i det sporet som ga de deres første seier ifjor. Og det er noen plusser her, som at de fortsatt synger på eget språk, det føles ekte, det føles nært og Claudia har en superb innlevelse. Men det berører meg ikke, og denne sangen blir fort uinteressant. Likevel blir nok denne en juryfavoritt i finalen.

Karakter: 3 (37)

 2. Tyskland - Michael Schulte - You Let Me Walk Alone


Jeg skjønner hvorfor mange er glade i denne. Michael Schulte synger en inderlig sang til sin far, som han mista da han var 13. Det lyser av han at denne betyr noe helt ekstra for han. Og han skal ha for at han legger hele sin sjel i framførelsen. Likevel når det ikke helt fram til meg pga. musikken. Det blir for monotont dette og da hjelper det ikke at det er en inderlig tekst og ditto framførelse. Dessuten, med et år der stadig flere land leverer bidrag på sitt eget språk så tar tyskerne sin sang på engelsk. Jeg forstår ikke hvorfor et så stort land ikke har større tro på språket sitt.

Karakter: 3 (36)


3. Spania - Amaia og Alfred - Tu Canción


Jeg satt faktisk på Tenerife og så den spanske finalen, som var del av en større talentkonkurranse som Amaia til slutt vant. Da syntes jeg denne var altfor stillestående og sukkersøt. Men den har vokst for meg. Nå synes jeg det er en behagelig og passe søt sang. Etter hva jeg forstår så er Amaia og Alfred også kjærester i virkeligheten, og det gir sangen og sceneopptrdenen en ekstra nerve.

Karakter: 4 (19)


4. Storbritannia - SuRie - Storm


Ifjor slakta jeg britenes bidrag, hadde de helt sist og mente at hvis de fortsatte å sende slikt kunne de bare holde seg hjemme. De har tydeligvis skjønt poenget, for dette er noe helt anna. Typisk britisk, javel, men det er en helt annen kvalitet over årets bidrag. For det første så er SuRie en førsteklasses artist med en meget god stemme. For det andre så er dette et så fengende refreng at det sitter klistra i hodet mitt der det ruller og går flere ganger i løpet av dagen. Sangen ellers er også god, teksten inkludert, og jeg håper at britene får betalt med en god plassering når de nå sender noe som er bra. Når det er sagt så er jeg redd storpolitikken kan ødelegge, UK er nok ikke så populære i deler av Øst-Europa om dagen.......

Karakter: 5 (14)


5. Frankrike - Madame Monsieur - Mercy


Frankrike kommer med en nærmest uhørt vakker sang om Mercy, flyktningejenta som ble født på veien over havet. Denne treffer, både musikalsk og tekstmessig. Jeg kunne ha posta en video med en engelsk oversettelse av teksten, men videoen her er såpass sterk at jeg velger den. Dette var en sang som fagjuryene i Frankrike hadde et stykke ned på lista, det var folkets stemmer som sendte den til topps. Og det gir meg jo også litt tilbake troen på det gode i menneskene, når vanlige folk som stemte så i hopetall valgte denne låten som tekstmessig nok vil være utfordrende for en del krefter rundt om i Europa. Men det er ikke bare teksten, musikken er også usigelig vakker. Jeg kjøper denne pakka, og har ikke noe imot å se Frankrike som vinnere i år. Men som sagt, det er nok en del som dessverre vil ha seg frabedt låtens budskap.

Karakter: 6 (4)

6.  Italia - Ermal Mete og Fabrizio Moro - Non Mi Avete Fatto Niente


Det er flere tekster som gjør inntrykk i årets Eurovsion og som med Frankrike så kommer Italia med en San Removinner som gjør et dypt og uutslettelig inntrykk. Et klart budskap til verdens terrorister om at dere har ikke gjort meg noe, dere har ikke klart og vil ikke klare å ødelegge våre liv og de samfunn vi lever i. For ved hjelp av et barns smil så går vår verden og vår levemåte videre. Kombinert med aldeles nydelig musikk så blir dette utrolig sterkt. Det er mange ord i starten, Mete og Moro har mye på hjertet, men det kler sangen og etterhvert blir det ren gåsehud. Denne videoen er på 3:30, men jeg har hørt Eurovisionversjonen på 3:00 og ingenting av ektheten i sangen har gått tapt. Mete og Moro er hver seg store og etablerte artister i Italia, deres karrierer står og faller ikke med hvordan det går i Eurovision. Men jeg håper inderlig at de får en sterk plassering, det fortjener denne låten!

Karakter: 6 (3)

Sånn, da har jeg hatt alle 43 låter under lupen, og for å oppsummere, her er min rangering:


1. Ungarn 6
2. Nederland 6
3. Italia 6
4. Frankrike 6
5. Australia 5,5
6. Albania 5,5
7. Aserbajdsjan 5,5
8. Romania 5,5
9. Norge 5
10. Israel 5
11. Østerrike 5
12. Danmark 5
13. Bulgaria 5
14. Storbritannia 5
15. Sveits 4,5
16. Makedonia 4,5
17. Ukraina 4,5
18. Hviterussland 4,5
19. Spania 4
20. Sverige 4
21. Belgia 4
22. Litauen 4
23. San Marino 4
24. Finland 4
25. Russland 4
26. Moldova 4
27. Serbia 3,5
28. Hellas 3,5
29. Kroatia 3,5
30. Armenia 3,5
31. Kypros 3,5
32. Irland 3,5
33. Polen 3,5
34. Island 3,5
35. Malta 3
36. Tyskland 3
37. Portugal 3
38. Latvia 2,5
39. Montenegro 2,5
40. Georgia 2,5
41. Slovenia 2
42. Tsjekkia 1,5
43. Estland 1

Da gjenstår det bare å ønske alle HAPPY EUROVISION!

fredag 4. mai 2018

Eurovision Song Contest 2018 - Semifinale 2


Ungarske AWS. Foto: wiwiblogs.com

Da er det semifinale to, som går om seks dager, altså Kr. Himmelfartsdag som skal under min lupe. Det er den semifinalen jeg ser mest fram til av flere årsaker, mine to største favoritter er med der, samt at vi har Norge og Alexander Rybak. Og i skrivende stund er vi faktisk nr. 2 på oddsen, bare etter Israel. Flere og flere mener at Israel er en såkalt "fanwank", altså en som er ekstremt populær blant blodfansen, men som ikke går helt hjem hos hvermansen. Så her har vi altså en sjanse for at Rybak kan kopiere Johnny Logan og bli den andre som vinner Eurovision to ganger som artist. Vi får se, time vil sjåv :)

1. Norge - Alexander Rybak - That's How You Write A Song


Jeg hadde Rybak nestsist utifra studioversjonene av låtene i MGP. Men han overbeviste noe aldeles hinsides på scena i Spektrum. Vel, jeg heia på Rebecca, men etter det showet der var jeg også meget komfortabel med at det ble Rybak som skal representere oss i Lisboa. Jeg har i utgangspunktet ikke trodd på ny seier, men en sterk 1. prøve har sendt oss helt i tetsjiktet på oddsen, så her kan ikke noe utelukkes. Det er mye hets mot han blant Eurovisionfansen rundt om, og programlederen av det finske "De Eurovisa" sa at dette er den eneste sangen i år hun ikke likte noe ved. Men jeg er trygg på at Rybak hever seg over det, og det er tross alt juryene og folk flest som avgjør. Og der vil Rybak slå an, og da spesielt i Øst-Europa der han har et stort navn.

Karakter: 5. (9)



2. Romania - The Humans - Goodbye

  
Dette var etter det jeg skjønner en overraskende vinner i Romania og flere Eurovisionfans var sure over resultatet. Det bryr meg midt i ryggen, jeg forholder meg til de som vant og dette er en type rockeballade som jeg elsker med følsom og sterk kvinnelig vokal. Noen sier også dette er generisk, javel, jeg liker det uansett. Eneste ankepunktet jeg har er at det tar 1:20 før bandet kommer inn, introen er altså vel lang. Men det er småpirk, for dette er en gromlåt i mine ører og jeg gleder meg til å se de på scena..

Karakter: 5,5. (8)

3. Serbia - Sanja Ilic & Balkanika - Nova Deca



Når jeg hører denne så er det mye som er bra faktisk, det er etnisk, det er på eget språk, det er et fengende refreng. Så jeg er litt i tvil om hvilken karakter jeg skal sette. Den er i Norges semifinale, Serbia går ofte videre, og jeg blir ikke overraska om denne sniker seg med til finalen. Som sagt, det er en del ved den jeg liker og en del som ikke gir meg så mye, uten at jeg klarer å peke på hva. Men lander til slutt på:

Karakter: 3,5. (27)

4. San Marino - Jessika (feat. Jenifer Brening) - Who We Are


Jeg er blant de som mener at San Marino har fått ufortjent mye tyn i Eurovision. Bidragene deres har jevnt over ikke vært så dårlige som mange vil ha det til. Ei heller i år. Jeg synes dette er en fengende og god låt med en oppløftende tekst og en artist i maltesiske Jessika som jeg kan se tror på det budskapet hun formidler. For en gangs skyld synes jeg heller ikke rappen, fra tyske Jenifer Brening er så gæærn, så dette er absolutt positivt. Dessuten har de lagt litt arbeid i det i år med å invitere artister fra hele verden til å delta og ha en skikkelig utvelgelse. Men vesle San Marino har ingen venner utenom Italia og i en semi med mange land som kvaler inn til finale uansett hva de stiller med så skal det nok holde hardt dessverre.

Karakter: 4. (23)

5. Danmark - Rasmussen - Higher Ground


Å komme med en låt og ikke minst en opptreden som snytt ut av "Games of Thrones" kan synes å være vel klisjé fra Danmarks side. Men jeg synes det fungerer. Låten skiller seg ut, og med vers og refreng som setter seg. Eneste innvendinga er at Rasmussen må få mer styrke på stemma si slik at den står mer i stil med låten og framføringas maskuline preg. Jeg har trua på ei god plassering for Danmark med denne her.

Karakter: 5. (12)

6. Russland - Julia Samoylova - I Won't Break


Julia Samoylova får endelig innta Eurovisionscena etter fjorårets storpolitiske kontroverser. Hun gjør det med en sang som slett ikke er dårlig, refrenget er bra synes jeg og teksten er oppløftende. Derfor lander sangen på den positive delen av poengskalaen min. Men jeg synes det er trist at Russland lager en video der de ikke viser at Julia er funksjonshemmet og sitter i rullestol. Som at det er noe skam med det, det fortjener ikke Julia Samoylova.

Poeng: 4. (25)

7. Moldova - DoReDos - My Lucky Day


Uvante, sydlige toner av Moldova i år og jeg blir faktisk sjarmert av denne litt skranglete låten. Den er fengende, og den får meg i godt humør. Så kan en sjølsagt argumentere for at dette ikke er av ypperste musikalske kvalitet akkurat, men humøret og drivet i låten gjør at den lander på den positive sida hos meg. Siste nytt er at Moldova har fått meget god omtale etter sin første prøve og at den seiler opp som en sang med meget gode sjanser til å gå til finalen.

Karakter: 4. (26)

8. Nederland - Waylon - Outlaw In Em'


Waylon, eller Willem Bijkerk, utgjorde sammen med Ilse De Lange The Common Linnets som tok Europa med storm med den vakre countrylåten "Calm After the Storm" i Eurovision 2014 der de endte på 2. plass. Da Waylon ble annonsert som Nederlands artist i år fikk jeg store forventninger, men ikke i min villeste fantasi hadde jeg forestilt meg en låt som dette, rå og kompromissløs countryrock i ja, beste outlawtradisjon. Som artistnavnet tyder så har vi her en artist som har en av de største outlawene som sitt forbilde, Waylon Jennings. Låten er skrevet sammen med to karer som holder til i Nashville (en av de er russer!), men musikken er langt mer rå og ekte enn popcountryen som dominerer Music City. Jeg aner ikke hvor langt dette kan nå, seier er nok utenfor rekkevidde all den tid mange i Øst-Europa nok vil finne dette som altfor amerikansk. Men dette treffer meg i hjertet av min musikksmak og i mine ører er dette en kongelåt. Hadde vært min udiskutable ener hadde det ikke vært for at det er en annen sang som har truffet meg noe aldeles hinsides. Men uansett, way to go Waylon og takk for at du og Nederland kjører deres egne kompromissløse linje og ikke skjeler til hva som er typisk Eurovision! PS: De siste 30 sekundene skrelles vekk i Lisboa. PPS: En ikke helt vellykka første prøve meldes det om, og med dansere, det passer ikke her synes jeg.

Karakter: 6. (2)

9. Australia - Jessica Mauboy - We Got Love


Australia er med for 4. gang og har tilført Eurovision kvalitet med at de hvert år sender en av sine største artister. Så også i år når Jessica Mauboy, som stod for pauseinnslaget i ESC 2014 kommer med en helstøpt og fengende poplåt med en oppløftende tekst. Dette er gjennomført godt pophåndverk og Jessica har ei knallsterk stemme som bærer sangen aldeles ypperlig. 9. plass på The Aussies ifjor, jeg har trua på at de er inne i Topp 5 igjen med denne. Siste nytt her er en dålig 1. prøve som har gjort at Australia har rest nedover på oddsen.

Karakter: 5,5. (5)

10. Georgia - Iriao - For You


Det er blitt en litt nasjonal trend i år at flere land nå velger å framføre bidraget på sitt morsmål, noe jeg applauderer! Det gjør også Georgia, og dette føles ekte, og det er stilfullt. Men dessverre blir det litt for gammelmodig for meg, det blir ikke en låt som betar meg utenom det jeg har nevnt. Rett og slett en sang som fort blir glemt hos meg. Men på den annen side ser jeg ikke bort fra at den går til finalen, den får nok en del jurystemmer.

Karakter: 2,5. (40)

11. Polen - Gromee feat. Lukas Meijer - Light Me Up


Denne begynner oppløftende med høy allsangfaktor og god stemning. Men slik låten utvikler seg så blir det bygd opp til noe som ikke kommer. Tendensene er der altså, men forventningene mine om ytterligere progresjon i låten blir ikke tilfredsstilt. Da sitter jeg litt snurt tilbake, sjøl om det altså er fullt av humør her, noe artistene skal ha full honnør for. Svenske Lukas Meijer ikke helt heldig med vokalen i dette innslaget, men det var etter at de var utropt som vinnere i Polen, så det er nok rent menneskelig, en utladning. Går videre fra semifinale 2 gjør den helt sikkert, alle polakkene som er spredd rundt i Europa sørger nok for det.

Karakter: 3,5. (33)

12. Malta - Christabelle - Taboo


Det smerter meg litt å ha denne såpass langt nede. For gud bedre for en sterk video og for et sterkt budskap Christabelle har i denne sangen. Og hun formidler også teksten med det alvoret den fortjener. Men så var det det musikalske inntrykket da. Jeg synes låten rett og slett var bedre slik den framstod i opptaket jeg så fra den maltesiske finalen, det var mer trøkk. Da hadde jeg den godt inne på øvre halvdel. "Fornyelsen" har altså gjort at låten har dalt en god del, med dens viktige budskap så fortjente den ikke det.

Karakter: 3. (35)

13. Ungarn - AWS - Viszlát Nyár


Denne låten er en åpenbaring, et mesterverk og ingen ESC-låt har berørt meg mer emosjonelt og musikalsk siden Vicky Leandros forheksa meg som 9-åring i 1972 med "Apres Toi". Det handler om død og livets forgjengelighet. Om vokalist Örs Siklósis far som døde i fjor sommer, derfor tittelen som betyr Farvel Sommer. Versene er farens siste ord til sin sønn, refrenget er sønnens svar til sin døende far. Det er så vanvittig sterkt, og musikken er så mektig der den underbygger de sterke følelsene som er i teksten. Det som høres ut som uforståelige skrik fra vokalisten er ordet "Farvel". Det er rått, det er hardt, det er metal på sitt mest emosjonelle og mektige. Jeg får gåsehud, jeg får klump i halsen, jeg fikk sjøl oppleve ifjor å miste en som stod nær. Jeg kan relatere til de sterke følelsene band og vokalist formidler. I den ungarske finalen var 8 låter med, Fagjuryen valgte alene de fire som gikk til Gullfinalen, og der snek AWS seg med på 4. plass med 8 poeng, Fagjuryens største favoritt fikk 36. Seerne skulle velge vinneren uten innblanding fra Fagjuryen og opptaket der bandet står kollektivt sjokkskadd på scena når de hører at det er de som har vunnet er det engelskmennene ville kalt priceless. Kan AWS vinne? Sjølsagt kan de det, om den europeiske metalfansen slår seg sammen som deres frender i Ungarn og om fagjuryene i tilstrekkelig grad ser storheten i sangen og musikken, så er det alltids en sjanse. Men uansett resultat så har AWS gitt meg en (ESC-)låt jeg vil bære med meg og ta vare på i hjertet og hodet mitt resten av livet. Siste nytt er en meget god 1. prøve med særs gode tilbakemeldinger fra pressen, samt at vi får stagediving fra ene gitaristen :)

Karakter: 6.

 14. Latvia - Laura Rizzotto - Funny Girl


Laura Rizzotto har en av de beste kvinnelige stemmene i årets Eurovision, men jeg synes hun har en veldig kjedelig låt å jobbe med, hun har forresten skrevet den sjøl. Den har på en måte verken en begynnelse eller slutt. Den går avgårde rimelig monotont og jeg mister fort interessen. Egentlig ikke mer å si om denne sangen.

Karakter 2,5. (38)

15. Sverige - Benjamin Ingrosso - Dance You Off


Benjamin Ingrosso overgår sin mor Pernilla Wahlgren som til tross for flere forsøk ikke har klart å bli Sveriges håp i Eurovision. I et dårlig Melodifestivalen-år var det denne som stod litt ut med moderne rytmer og småfengende refreng. Svenskene bør ikke ha problemer med å kvale inn til finalen, men der er jeg litt redd for at den kan forsvinne i mengden blant andre bidrag som skiller seg mer ut.

Karakter: 4. (20)

16. Montenegro - Vanja Radovanovic - Inje


Montenegro tar ansvaret for at vi også i år får en rendyrka Balkanballade i Eurovision. Og at vi har hatt Balkanballader som har fenget og rørt har vi hatt mange gode bevis på. Den vi får i år fra Montenegro og Vanja Radovanovic har absolutt sine kvaliteter, men jeg blir ikke så voldsomt berørt. Det er forsøk på patos, men jeg føler at det blir med forsøket, og da blir det en sang som jeg fort glemmer.

Karakter: 2,5. (39)

17. Slovenia - Lea Sirk - Hvala, Ne


Dette er en låt som begynner helt OK før vi får en oppbygging til et refreng som gir meg forventninger om noe veldig bra, men så får vi istedet en bridge som gjør at låten faller som en stein og blir uinteressant. Synd, fordi dette er en låt som har sine gode tendenser, og det er også et pluss at den synges på eget språk. Men som sagt, en låt som bar bud om noe riktig bra men som i mine ører gikk rett på ratatata.

Karakter: 2. (41)

18. Ukraina - Melovin - Under The Ladder


Dette er en låt jeg tror kan bli farlig i Lisboa, og som i 1. semi med Kypros så vi får også her et fyrverkeri av en avslutning. Den er meget fengende, og det er et veldig bra sceneshow. Den er ikke nevnt blant de største favorittene foreløbig, men den går garantert til finalen, Ukraina gjør som regel det, og det kan godt være at dette er den låten fra de gamle Sovjetlanda som gjør det best. Ikke bare fengende, men også en tøff og god låt dette. Se opp for Ukraina og Melovin!

Karakter: 4,5. (17)

Konklusjonen min blir da at jeg ønsker følgende land videre fra semifinale 2, basert på min rangering: Ungarn, Nederland, Australia, Romania, Norge, Danmark, Ukraina, Sverige, San Marino og Russland. 

Men skal jeg være realistisk så har nok ikke San Marino en sjanse, Russland kan få slite etter en ihvertfall ikke imponerende første prøve. Polen går alltid videre, så de er nok bankers, Moldova seiler opp, Serbia kan heller ikke utelukkes, Georgia kan snike med seg på mange jurystemmer og Latvia kan overraske. Sammen med San Marino tror jeg Slovenia, Malta og Montenegro har minimale sjanser.

Da gjenstår de seks direktekvalifiserte, de fem store pluss arrangørlandet Portugal. De har starta på sine første prøver nå mens jeg skriver, og jeg kommer tilbake om et par dager med analysen av de låtene. Men kan allerede røpe at vi har noen riktige godbiter der også :)