Jeg var over meg av begeistring for LP (Laura Pergolizzi) sitt forrige album Churches, og kalte det årets breakup-album i 2021. Jeg plasserte det da også på 7. plass på min liste over Årets album det året.
Og det er bare å si det som det er, LP oppfyller alle mine forventninger til dette albumet. Igjen er det den store kjærligheten i alle dens fasetter som er den røde tråden i musikken. Og det er framført med en slik lidenskap og med slik musikalsk klasse og bredde at jeg igjen sitter nesten målløs tilbake. Hen skal spille i Oslo Spektrum 25. februar neste år, det sier noe om statusen denne artisten har. Jeg har til gode å se LP omtalt i norske media, men det er ikke hvem som helst som får komme på plakaten i Spektrum, og jeg skal prøve å få meg billett der. Hens største hit When We're High har rundet 1 milliard lytt på Spotify, det sier sitt!
Av de tolv låtene er det vanskelig å velge ut hvilke jeg skal ta med her, for alle har noe helt spesielt ved seg. Men jeg begynner slik LP begynner, med Golden. Ja, det er kjærligheten det er snakk om her også. vi er gull. Og jeg elsker den spanske åpninga på låten, den er et bevis på den lekenheten LP har i sin musikk. Hen favner vidt, og jeg digger det!
Long Goodbye er en hjerteskjærende låt, en desperat bønn til en partner om at forholdet ikke er over, at det fortsatt er noe å bygge på. Jeg kjenner på meg alle følelsene LP legger i denne låten og i vokalen. Det er i tillegg et drama i musikken som underbygger de sterke følelsene i teksten, og midt i får jeg jammen meg litt countryvibber også!
Tittellåten Love Lines må selvsagt med, og som en forstår er det også en refleksjon rundt kjærligheten. Igjen er det framført med følelse og ekthet, og igjen er det musikk som pakker inn teksten og LP's vokal på en for meg perfekt måte:
One Like You er til kjæresten, den en elsker over alt her i livet. Musikalsk pompøs, og det passer så godt til en slik tekst.
Avslutningssporet Hold the Light er om ensomheten etter å ha kuttet forbindelsen med mennesker en har vært glad i, den er om et forhold på tomgang, men der det kan være håp hvis en holder opp lyset og lar det skinne.
Av andre perler på dette albumet vil jeg trekke fram nydelige Big Time, om et kort, men lidenskapelig møte og tankene tilbake på det, der de to involverte var big time for hverandre der og da. Også her framført med lengsel og innlevelse. Wild er en herlig fengende poplåt og kommer f.k. fredag i en versjon der LP har med Levante, en artist jeg kjenner fra San Remofestivalen. LP's far er italiener, så at hen både er ekstra populær der og samarbeider med italienske artister er ikke rart.
Men altså, dette er et album med bare gode sanger. For ikke å snakke om musikken! LP leker med sjangre og bryter grenser. Det er noe Gram Parsonsk over hen, det å ikke bry seg med sjangre men å se på alt som musikk, og leke seg og eksperimentere utifra det. LP lyktes 100% med det med Churches, og gjør det også her til perfeksjon. Når alle låtene i tillegg er framført med innlevelse og lidenskap, da blir det 41 minutter ren magi i mine ører.
Karakter: 6/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar