fredag 15. september 2023

Nils Bech - Jeg elsker han


Et lite hjertesukk først: For en uke siden og nå i dag er det kommet så mange album som jeg har lyst til å høre på og skrive om hvis jeg liker de, at jeg knapt aner hvordan jeg skal rekke over alle. Mulig jeg for noen bare må lage en oppsamlingsartikkel, men det får tida vise.

Uansett, Nils Bech kom med sitt album for en uke siden med  kjærlighetssanger som han som homofil har savna å høre. Og jeg skjønner han godt. Jeg husker da Unge Frustrerte Menn kom med Jeg Vil Bare Ha En Mann på 90-tallet. Jeg syntes det var rart. Heldigvis har jeg fått utvida horisonten min kraftig siden den tid, og nå bør ikke folk heve på øyelokkene over sanger som beskriver skeiv kjærlighet.

Som f. eks. refleksjoner en gjør seg når en får høre at en ex har fått seg ny kjæreste. Og det kan knapt beskrives vakrere og sårere enn det gjøres her i Ny fyr, der Bech har med seg Kristian Kristensen. Dette er rett og slett blitt en knallfin poplåt!

Det er kult at Bech har tatt med seg artister som ikke er kjent for å være skeive på denne plata, det gjør den bare sterkere synes jeg. Og disse artistene gir da klar melding om at kjærlighet er kjærlighet, uansett. Det er egentlig det sterkeste budskapet med denne plata. Som Bjørn Eidsvåg, som er med på Vi to. Det er blitt albumets låt i mine ører. Med et suggererende refreng som gjør at dette for meg er blitt en av årets låter på norsk.

Musikken på denne skiva vil jeg si er meget godt pophåndverk. Den rammer inn de gode tekstene, som i tillegg til å være en hyllest av den store kjærligheten også er om de vanlige utfordringene par møter i sine forhold. Som Gi meg tid, om et av- og på-forhold. Gundelach er gjesteartisten her.

Tittellåten kom Nils Bech med allerede ifjor, og jeg hadde den med på min liste over de aller viktigste låtene det året. Den åpner albumet, men den kommer til slutt også, som en duett med Frida Ånnevik. Og da heter den Jeg elsker han / Jeg elsker hu og er musikalsk mer nedstrippet.

 


Dette er et kort album, åtte spor på rett under 25 minutter. Men uansett er det blitt en viktig utgivelse, og jeg håper dette er startskuddet for at sanger om skeiv kjærlighet blir like vanlig som alle andre kjærlighetssanger. For som sagt, kjærlighet er kjærlighet!

Til slutt må jeg bare få gjenta at musikken her også er vakker, og ikke minst stemningsfull.

Karakter: 6/6.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar