Brad Paisley - Foto: Steve Granitz/WireImage
Klart for 3. innlegg om de 85 låtene jeg ønsker å framsnakke fra 2023. Link til YouTube-video i overskrifta.
40. Low Cut Connie, SUSU – TAKE ME TO THE PLACE
En slentrende og deilig feelgood-låt som smyger inn i øret og gir meg en følelse av velvære. Får litt ballroom-følelse, og det blir ikke feil her.
39. Nils
Bech, Bjørn Eidsvåg – Vi to
Allerede tidlig ifjor kom Nils Bech med mektige Jeg elsker han, som var den første låten i hans prosjekt med å løfte fram sanger som beskrev homofil kjærlighet, og for meg ble det en av 2022’s viktigste låter. I år kom albumet, og der har han på de fleste duetter med heterofile artister. For å vise at kjærlighet er kjærlighet, uansett.
38. Terje Espenes – Evig mørke
Vokalist i Jack Stillwater, Terje Espenes har også en solokarriere, og i år ga han ut sin første plate på norsk. Det et varmt og nært album, der spesielt denne låten her, om ei ung jente som kommer til Norge som flyktning, berører.
37. Margo Price, Adia Victoria, Mavis Staples – Fight To Make It
Margo Price er countryrebellen som jeg bare må beundre. Hun tar opp kvinnefrigjøring, vold i nære relasjoner og hun snakker trumpistene midt imot. På denne låten sammen med to artistkolleger viser hun sitt sanne kampinstinkt. At man må kjempe, ikke bare for å oppnå sine rettigheter, men også for å beholde de. Låten kom på YouTube i 2022, men ble ikke ellers utgitt før i mai i år.
36. Oslo Ess – Ikke la dem dra deg ned
Oslo Ess er noe av det beste vi har i norsk rock med sin punknære energiske stil som jeg bare rådigger. Derfor var det da også kjekt å oppleve de live på Byscenen i Trondheim i slutten av oktober, der også noen andre favoritter, The Dogs spilte. Jeg elsker denne låten fra deres album av året, om ikke å la seg pille på nesa av de som sitter med makta.
35. Ashley McBryde – Learned To Lie
Enda en låt til ettertanke fra uforlignelige Ashley McBryde, om jenta som i barndomshjemmet lærer å lyge, i konteksten av å ikke å være ærlig om hvordan en har det, at joda, det går greit osv. Og hjertesukket om at hun skulle ønske at hun vel så mye hadde lært å elske.
Liv Kristine Espenes, kjent fra Stvanagerbandet Theatre of Tragedy på slutten av 90-tallet har Tyskland som base for sin karriere som heavy metal-vokalist. I år ga hun ut det gode albumet River of Diamonds.og denne låten her er min største favoritt der, om hun som kom inn i et destruktivt forhold i ung alder, men som har klart å komme seg ut av det.
33. Tom Roger Aadland – Kan Ikkje Gi Oss
Trubaduren Tom Roger Aadland kom også med nytt album i år, og jeg er blitt skikkelig glad i denne positive låten. Om ikke å la oss knekke av negative krefter, men rette ryggen og stå imot.
32. Steffen Hissingby – Befri dine Ord
Denne nye låten av året med Østfoldartisten Steffen Hissingby var det en venninne av meg som la ut på Facebook på Verdensdagen for psykisk helse. Ikke bare er teksten viktig, musikalsk sett er dette også en meget god låt.
31. Anastacia – Best Days
Anastacia har hatt en turbulent karriere siden sitt store kommersielle gjennombrudd i 1999. Klart mest populær i Europa ble hun ikke spilt på amerikanske radiostasjoner, og alvorlig sykdom har hun også måttet kjempe mot. Men i år ga hun ut et album med sine versjoner av tyske hits, og det er bare så nydelig å høre på den lille damen med den ekstremt store stemmen. Denne låten her får jeg gåsehud av, her er så mye positivitet i tekst og musikk og med Anastacias uforlignelige stemme er dette en fest av en låt.
30. Achille Lauro – Stupidi Ragazzi
Achille Lauro har skifta plateselskap, og dette er første låt under ny paraply. Noe som bærer bud om nytt album neste år. Igjen en knallsterk låt der Achilles følsomme stemme er bare helt herlig å høre på. Oversatt til norsk er tittelen Dumme gutter. Etter hva jeg har lest meg til beskriver låten rastløsheten hos storbyenes fortapte ungdommer, og at Achille med det fortsatt er stemmen til Italias unge.
29. Chip Taylor – Animals on the Beach
Veteranen Chip Taylor med en sterkt neddempa, men helt spesiell låt med en unik tekst. Den kan tolkes på mange måter, og jeg skal ikke gi meg ut på noen tolkning. Låten må bare høres, og så kan en tenke over hva som kan ligge i denne teksten.
28. Bedwetters, Ollie – Death Row
Bedwetters ble nr. 3 i årets Eesti Laul, Estlands utvelgelse til Eurovision med heftige Monsters, rett bak en annen rocker, Ollie. Utvelgelsesshowene begynte mens vi ennå skrev 2022, og dermed er ikke den med i min kåring i år. Etter Eesti Laul slo Bedwetters og Ollie seg sammen om denne herlige høyokten-låten her, og jeg kan trygt si at Eesti Laul 2023 ga meg to spennende rockeartister å følge videre!
27. Malik Harris – Sticks & Stones
Tyske Malik Harris med en ultrasterk låt som du skjønner rekkevidden av når du ser videoen. Om det å sitte fengslet i USA, og ikke minst sitte og vente på fullbyrdelse av en dødsdom. Et mektig innlegg i kampen mot dødsstraff og et fengselssystem som har spilt fallitt.
26. Shawn Williams – Where I Stand
Igjen kom fenomenet fra New Orleans, Shawn Williams ut med et monumentalt album. Jeg har ikke superlativer igjen for denne artisten som det virker som ikke er så mye kjent utenfor byen hun bor i. Det er en skam, for maken til musiker, vokalist og låtskriver skal en lete lenge etter. Der Achille Lauro er min nr. 1 mannlige artist nå er Shawn Williams min største kvinnelige favorittartist. Dette her er en mektig låt om et komplisert forhold, der den ene parten ikke vet om den andre vil ta imot kjærligheten som gis.
25. Helle C – Skulle Vare Evig (Theo’s Sang)
Denne låten fra debutanten Helle C kom ut fra intet seint i september og omhandler det verste som kan skje i et menneskes liv, å miste sitt eget barn. Å si at dette er en låt som berører er bare fornavnet …
24. Mickey Skeel – Hvis Bare Jeg Kunne Se
Danske Micky Skeel ga ut et solid popalbum i år der spesielt denne låten gjør inntrykk. Skeel forteller hvordan han opplevde foreldrenes skilsmisse som barn, og at han skulle ønske da at han kunne ha sett at alt blir bra til slutt. I denne videoen spiller han låten for første gang til sine foreldre og sin stemor.
23. Zoe Wees – Sorry For The Drama
Tyske Zoe Wees slo meg til bakken med sitt debutalbum i november. Flere av låtene har blitt utgitt fra mars 2020 og fram til nå sammen med en del nye som forteller historien om unge Zoe som vokste opp med en alenemor og med null kontakt med sin far som ikke dukka opp før hun var 16. Da skjønte hun at de ikke hadde noe til felles og et par av låtene er om det kompliserte forholdet til faren. Zoe led av en type barneepilepsi som sammen med dårlig økonomi fikk henne til å føle seg utenfor i forhold til andre barn. I denne sterke låten ber hun moren om unnskyldning for alt dramaet hun skapte for henne i oppveksten, og det er sterkt å høre en ung kvinne med så stor innsikt i hva som preget henne i barne- og tenårene.
22. John Mellencamp – The Eyes of Portland
Med utgangspunkt i det han så i storbyen Portland, Oregon tar veteranen John Mellencamp et bitende oppgjør med et USA som har latt det skje at mange mennesker tvinges til å leve på gata. Han beskriver en politikk som har slått totalt feil, og det er lett å forstå sinnet Mellencamp legger i denne låten.
21. Brad Paisley – The Medicine Will
Brad Paisley har aldri vært redd for å ta opp vanlige menneskers skjebne i sine låter, og her tar han for seg opiodepidemien som har tatt livet av altfor mange mennesker i USA. Mennesker som blir avhengige av smertestillende tabletter og som tar sin død av det, mens legemiddelindustrien har tjent astronomiske summer på ofrenes bekostning. Dette er blitt en nydelig countrylåt med et svært alvorlig tema, og Paisley gjør dette til en låt du ikke glemmer så lett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar