Det 8. studioalbumet fra Oslo Ess er sjøltitulert, og gir meg enda en gang en flott dose med punkinspirert rock. Men de har også utvida lydbildet en del, det er langt mere bruk av blåsere enn tidligere, og de leker seg også med å besøke litt andre sjangre.
Åpningslåten Den vanskeligste tida er nå er for det meste det jeg vil kalle aggressivt akustisk, og her får vi også den første dosen med blåsere. En litt uvant Oslo Ess-låt, men da må vi huske på at de også har et akustisk livealbum bak seg, så dette er også noe de kan.
Så kommer de tre låtene som er gitt ut på singel i forkant. En dans på nevroser er en rett fram Oslo Ess-låt slik vi kjenner de, og som har gjort at vi er så mange som er glade i dette bandet. Ingen synger sangene om deg bedre enn meg er en enkelt sammensatt, men likevel kul setning. Jeg digger også Ikke la dem dra deg ned, som er en flott tekst om å ikke la seg bli kuet av myndigheter og de som bestemmer . Også dette en låt i beste Oslo Ess-ånd, både tekst- og musikkmessig:
Når de døde danser er en kul låt der bandet leker seg med ska. Det er heftig, det er gøy, og sjølsagt får blåserne god plass! Gitarist Peter Larsson har naturlig nok vokalen på svenskspråklige Där Jag står, også det en fin låt som utfyller materialet på denne skiva. Og et band med respekt for seg sjøl må jo ha en låt om det å være på turné, eller enda bedre om bandbussen, der de befinner seg mye av tida. Vårt andre hjem er den gode historien om doningen som er et vrak for noen, men som for de er som en Jaguar.
Tiedemanns Tobakk er det jeg vil kalle skivas anthem, både hva musikk og tekst angår. Historien om en barndom og ungdom med en bror som var mye flinkere i idrett og der en endte opp i produksjonen på Tiedemanns Tobakk og noen år gikk opp i røyk der. Synes også beskrivelsen av broren som lang og slank og en sjøl som høy og tynn er knallgod. Låten fra dette albumet som jeg har sendt inn på min "Årets sanger"-spilleliste.
Prinsessa på alerten er øs øs-punk som sitter godt. Selv om du hater meg nå regner jeg med har bassist Knut-Oscar Nymo på vokal, en herlig utypisk Oslo Ess-låt der blåserne spiller den musiklalske hovedrollen på det meste av låten, men der det også er flere andre spennende lydeffekter. Mens Porselen er favoritten min blant de mer typiske Oslo Ess-låtene. Uttrykket våren er på G er rett og slett et lyrisk gullkorn!
Så avsluttes det hele med korte, energiske Klikk! som begynner med en tydeligvis engelsk musikkekspert som synes at dette bandet er bare shit! Som mer enn noe anna er god ironi, for dette er et helstøpt album der jeg egentlig får alt jeg ønsker meg av et Oslo Ess-album. Og mer til all den tid at de eksperimenterer med det musikalske uttrykket sitt på en høyst leken måte. Jeg finner rett ut ikke noe å kikke på her!
Karakter: 6/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar