onsdag 24. april 2013

Mindy McCready



Dette bildet av Mindy McCready tok jeg 5. juni 2008 på Country Music Festival i Nashville.


17. februar endte countrysangeren Mindy McCready sitt liv, for egen hånd, i en alder av 37 år, etter et liv fylt med musikalsk suksess, men mange nedturer og tragedier på det personlige plan.

Mindy, eller Malinda Gayle McCready ble født 30. november 1975 av en alenemor på 16 som hun etterhvert skulle få et dårlig forhold til. Mindy beskrev da også sin oppvekst som mindre god. Som 18-åring flytta hun til Nashville for å forfølge drømmen om en karriere innen musikken. Hun ga seg sjøl 1 år på å lykkes og det var etter 11 måneder hun signerte kontrakt med BNA Records. Hennes debutalbum "Ten Thousand Angels" kom ut i 1996 og solgte til to ganger platina. Her fikk hun også sin eneste nr. 1-hit på Billboards countryliste med "Guys Do It All The Time".

Oppfølgeren "If I Don't Stay The Night" i 1997 solgte til gull, mens "I'm Not So Tough" i 1999 ikke ble den store suksessen og hun forlot BNA. I 2002 ga Mindy ut el sjøltitulert album på Capitol. Siste album var "I'm Still Here" utgitt i 2010.

Innimellom dette var Mindy dessverre i nyhetene for alle de gale grunnene. I desember 2003 startet et forhold til sangeren Billy McKnight. I mai 2005 ble han arrestert og sikta for drapsforsøk på Mindy etter å ha mishandla henne grusomt og prøvd å kvele henne. To måneder senere ble Mindy reddet fra et sjølmordsforsøk, men paret ble dessverre sammen igjen. Mindy ble gravid og prøvde i september på ny og ta livet sitt. I mars 2006 fødte hun sønnen Zander som hun etterhvert skulle komme i dype konflikter med sin mor om omsorgen for.

I årene som fulgte fikk Mindy også mange problemer med loven, for bruk av falske respeter, kjøring uten gyldig førerkort, brudd på prøveløslatelsesbestemmelsene, en slåsskamp med sin egen mor og en del anna. En god del rus, overdoser og i det hele tatt en stor tragedie. Mindy måtte også bak murene to ganger.

Men etterhvert så det ut som Mindy fikk kontroll på livet sitt sammen med sin nye kjæreste David Wilson. Hun fødte deres sønn i april 2012 og det meste så bra ut, bortsett fra konflikten med moren. Men i januar døde Wilson, angivelig som følge av sjølmord. Mindy mista omsorgen for barna sine som følge av dette og 17. februar endte hun altså sitt liv.

En tvers igjennom tragisk livshistorie, for en artist som kunne ha nådd meget langt hadde talentet hennes blitt forvalta på rett måte. Men hun ga oss mange flotte sanger, og på albumet "Super Hits" er hennes beste sanger samla.

Først ut er nr. 1-hiten "Guys Do It All The Time", men dette er ikke den største favoritten hos meg av Mindys sanger:


"Ten Thousand Angels":


"Maybe He'll Notice Her Now" med Richie McDonald fra Lonestar, min personlige Mindyfavoritt:


"A Girl's Gotta Do What A Girl's Gotta Do":


"The Other Side Of This Kiss":


Fra 2010-albumet "I'm Still Here", tittelsporet:


"I Want To Love You":


"Wrong Again":


På dette albumet var Mindy med sjøl og skrev tre av sangene, deriblant "I'm Still Here".

Jeg var så heldig å få oppleve Mindy live under Country Music Festival i Nashville i juni 2008, noe jeg er meget glad for.

R.I.P. Mindy.

tirsdag 23. april 2013

Miko Marks


Miko Marks er en amerikansk countryartist som jeg kom over på Country Music Festival i Nashville i 2008 og bildet er av meg og henne. Hun hadde en bod i messehallen der hun promoterte sine to album "Freeway Bound" fra 2005 og "It Feels Good" fra 2007.

New Music Weekly kåra Miko Marks til "Best New Country Artist" i 2006 hun vant "Country Album of the Year" samme år for "Freeway Bound" på Independent Music Awards. Der vant hun "Country Song of the Year" for tittellåta "Freeway Bound" i 2007 og samme prisen i 2008 for tittellåta på "It Feels Good".

Fra "Freeway Bound" har jeg henta Miko Marks' første video, "Mama":


"Freeway Bound", tittelsporet:

http://www.youtube.com/watch?v=ectK8wxrlqs

"Feelin The Rain":



Fra "It Feels Good", "Broken Heart":

http://www.youtube.com/watch?v=iClaYVVeZr8

Tittelsporet:

 http://www.youtube.com/watch?v=8gQNZi2x9vE

"Locked And Loaded":


På Miko Marks' hjemmeside skriver hun ved inngangen av 2011 om et 3. album som hun jobbet med, "Evolve", men jeg har ikke sett at det har kommet ut. På Facebooksida hennes har det ikke vært aktivitet på et år, så hva som skjer med henne aner jeg ikke.

Men jeg liker disse to platene hennes, det er country etter mitt hjerte rett og slett. Stewart Mason i allmusic sammenlignet Miko Marks med Gretchen Wilson og Dixie Chicks i sin anmeldelse av "It Feels Good" og karakeriserte albumet slik:  "clicks on every level, making it a solidly enjoyable neo-traditionalist country listen."

søndag 21. april 2013

Mikael Wiehe



Bildet er fra Mikael Wiehes svenske Wikipediaside, fotograf ukjent.


Mikael Wiehe, en av drivkreftene i den venstreorienterte progbevegelsen innen svensk musikk på begynnelsen av 70-tallet, sentral i Hoola Bandoola Band sammen med sin gode venn Björn Afzelius. Som "Affe" er Wiehe også sterkt politisk i mange av sine tekster, mot urettferdighet, undertrykkelse, rasisme, fascisme, kapitalismen. Han tar parti for de svake mot de styrende og har hele tiden stått støtt langt ute på venstresida politisk.

Artister som kombinerer tekster med et klart budskap med god musikk er de artistene jeg har mest respekt for. Mikael Wiehe er definitivt en av de, han er som "Affe" et forbilde for meg.

I hylla mi har jeg to dobbeltalbum, "Ta Det Tillbaka", konsert fra 2009 der Wiehe imellom sangene snakker om hvordan han ser på verden. Der får bl. a. Fremskrittspartiet gjennomgå for sin "studietur" til innvandrerbydelen Rosengård i Malmö, der Wiehe vokste opp. Jeg har også samlealbumet "Alla Dessa Minnen" som kom i 2012, og jeg vil her servere et knippe av Mikael Wiehes største klassikere.

Naturlig da å begynne med Wiehes opptreden på Utøya 22.07.12., "Valet":


"En Sång Til Modet", samme dag, samme sted:


"Den Jag Kunde Va", Wiehes sang til Björn Afzelius:


"Titanic":


"Lindansaren":


"Jag Har Vänner":


"Hej Då, Trevligt Att Träffas":


"Flickan Och Kråkan":


"Keops Pyramid":

http://www.youtube.com/watch?v=2LiDdgJLMEU

"Jakten På Dalai Lama":



Til slutt to sanger med Björn Afzelius, "Som En Duva", med en god del humor først:

http://www.youtube.com/watch?v=l6Xr9R9OfIM

"Sång Til Friheten":


Jeg var så heldig å få oppleve Mikael Wiehe laiv i Førdehuset for noen år siden, og det var en stor opplevelse. I sannhet en levende legende.

tirsdag 16. april 2013

The McClymonts



Bilde fra boudist.com, fotograf ukjent.


Jeg ble oppmerksom på de australske countrysøstrene The McClymonts da de var oppvarmere for Sugarland på et par konserter av deres Australiaturné for noen år siden. Dette er altså 3 søstre, Brooke (vokalist, f. 1981), Samantha (f. 1986) og Mollie (f. 1987). Første låta med de som jeg fant på YouTube var uimotståelige "Baby's Gone Home" fra en EP de ga ut i 2006:


Debutalbumet "Chaos & Bright Lights" kom i 2007, "Don't Tie My Hands":


"My Life Again":

http://www.youtube.com/watch?v=bGbAOL7SaU4

"Favourite Boyfriend Of The Year":


The McClymonts leverer i mine ører drivende god country, det er livat og det er stor musikalitet. På debutalbumet hadde de låtskrivere som har skrevet for størrelser som Dixie Chicks, Keith Urban og LeAnn Rimes. De har vunnet sju Golden Guitars (Australias Country Awards) og 2 ARIA Awards, Australias Spellemann.

Med "Wrapped Up Good" i 2010 fikk The McClymonts sitt store gjennombrudd i hjemlandet, albumet nådde 2. plass på Australias albumliste. Her er det mange flotte sanger, først ut er tittelsporet:


"Boy Who Cried Love":


Til slutt, den meget fengende "Hearts On Fire", en tittel jeg kan kjenne meg igjen i for tida.......:)

 http://www.youtube.com/watch?v=KyKXN-lREE0

Det er ikke lett å holde styr på når artister som ikke gis ut i Norge kommer med nye album. The McClymonts ga ut sitt 3. album "Two Worlds Collide" i 2012, og det må jeg se til å skaffe meg snart. For dette er country etter mitt hjerte!


lørdag 13. april 2013

The Mavericks



Coverbilde fra det nyeste albumet "In Time".


Floridabandet The Mavericks er noe helt spesielt i musikkbransjen. Med en salig blanding av latino, salsa, country, rock, blues og jeg vet ikke hva har de nærmest skapt sin egen nisje. Det er blåsere, det er texmex, det er strykere, det er alt mulig! Tåredryppende tekster i raskt tempo er ikke dagligdags, men med den særegne stemma til Raul Malo får lytteren en følelse av at det er jo sånn det skal være:)

Mellom 1991 og 2003 ga de ut seks album som ga de 14 hits på Billboards countryliste. Men hvor du plasserer The Mavericks er egentlig hipp som happ, for det er den drivende musikken som teller. Jeg bryr meg ihvertfall ikke om sjanger når jeg hører på dette bandet.

Jeg har deres "The Very Best Of"-album og her er perle etter perle. Først ut, prototypen på en Maverickshit, tårevåt tekst med drivende tempo i musikken, "All You Ever Do Is Bring Me Down":


"Dance The Night Away":


"There Goes My Heart":


"Here Comes The Rain", som ga The Mavericks en Grammy:


"What A Crying Shame":


"Think Of Me (When You're Lonely)":

http://www.youtube.com/watch?v=dku0NBVkSUg

The Mavericks ble oppløst i 2004 og Raul Malo satsa på en solokarriere og ga ut seks soloalbum. Men i oktober 2011 signaliserte de planer om en reunionturné i 2012 og ny platekontrakt ble signert. "In Time" kom nå i februar og dette er The Mavericks tilbake på sitt beste. Et kanonalbum i mine ører!

"Back In Your Arms Again" er åpningssporet:


"Lies":


"Born To Be Blue":


"Amsterdam Moon" (akustisk versjon):


Til slutt en sang som har fått en spesiell betydning for meg og et menneske som står meg nær:


The Mavericks består nå av Raul Malo, Paul Deakin. Robert Reynolds, Eddie Perez og Jerrie Dale McFadden.

Sjølsagt håper jeg på mer musikk fra denne gjengen framover!

fredag 12. april 2013

Mary Chapin Carpenter


Foto: ukjent

Amerikanske Mary Chapin Carpenter (fra New Jersey) er en artist jeg har stor respekt for. Hun er da også en veldig respektert artist innen country og folk. Hun debuterte med "Hometown Girl" i 1987, men det var først med det 4. albumet "Come On Come On" at hun fikk sitt store gjennombrudd. Albumet solgte til fire ganger platina.

Her er "He Thinks He'll Keep Her":


Mary vant fire år på rad fra 1992 Grammy for "Best Country Vocal Performance Female" i 1993 "I Feel Lucky":


I 1994 fikk hun prisen for "Passionate Kisses":


"I Take My Chances":


"Stones In The Road" kom i 1994 og gikk til topps på Billboards Country Albumliste. Den ga henne en Grammy for beste countryalbum og en Grammy for "Shut Up And Kiss Me":


"House Of Cards":


"Tender When I Want To Be":


Til slutt "This Is Love", en sang som jeg er spesielt glad i nå:)


"A Place In The World" i 1996 var også en suksess, den CD-en har kommet bort i flytting. Mary Chapin Carpenter har fortsatt å gi ut plater, mer politisk orienterte tekster og mindre mainstream, men de har likevel fått anstendige plasseringer på Billboards Country Albumliste.

Foruten de prisene jeg har nevnt kan nevnes at hun i 1992 og 1993 ble Årets Kvinnelige Artist på Country Music Awards.

Jeg synes Mary Chapin Carpenter er en glimrende artist, det er mange fengende sanger, det er melodiøst, det er nydelige harmonier, så hun er en artist jeg absolutt anbefaler.

onsdag 10. april 2013

Little Big Town - "Tornado"


I går, på 50-årsdagen min fikk jeg Little Big Towns nyeste album "Tornado" i posten. Og i motsetning til Lady Antebellum som er blitt et vassent countrypopband uten sjel så er Little Big Town et band som utvikler seg musikalsk, som har beholdt sin egenart og musikalitet. "Tornado" er et album der LBT varierer musikkstilen sin, de viser stor musikalitet og spilleglede. Det er i det hele tatt et gjennomført godt album. LBT har tydeligvis ikke prioritert salg utenfor USA, som Sugarland og Lady Antebellum. Men utifra det de viser på "Tornado" og på de tidligere albumene som jeg har presentert her så fortjener de absolutt et publikum i Europa og Norge også.

Første smakebit er "Pavement Ends":


Kjempehiten "Pontoon":


"Sober":


Tittellåta "Tornado":


Til slutt det nydelige avslutningssporet "Night Owl":


mandag 8. april 2013

Martina McBride


Foto fra countrycalifornia.com, fotograf ukjent.

Martina McBride er stor i USA, en av de aller største kvinnelige countryartister om dagen. 46-åringen fra Kansas blir ofte kalt countryens Celine Dion for hennes store ballader og sopranstemme. Sammen med legenden Reba McEntire er hun den artisten som flest ganger har vunnet "Female Artist of the Year" på Country Music Awards, fire ganger.

Martina debuterte med "The Time Has Come" i 1992. Hun har gitt ut 11 soloalbum hvorav sju har solgt til gull eller bedre. Jeg har hennes "Greatest Hits"-samling samt "Waking Up Laughing" fra 2007.

Det jeg liker med Martina McBride er stemmen og hennes evne til å formidle budskapet i sangene. I noen av sine mest kjente sanger tar hun opp meget ømtålelige tema, den sterkeste av alle er "Concrete Angel", dessverre har vi med Christoffersaken også en slik sak å relatere til i Norge:


"Indepence Day" er også sterk:


"Safe In The Arms Of Love":


"A Broken Wing", også en sterk sang der Martina McBride på en enkel og flott måte får formidla et alvorlig budskap:


"Love's The Only House":


Fra "Waking Up Laughing", "House Of A Thousand Dreams":


"If I Had Your Name":


Martina McBride er uten tvil en av de beste stemmene i dagens countrymusikk!

mandag 1. april 2013

Marte Wulff



Bildet er henta fra side2.no, fotograf ukjent.


Marte Wulff, født i Oslo, men oppvokst i Kristiansand debuterte i 2006 med albumet "Jacket" som hun fikk en Spelemannsnominasjon i klassen "årets nykommer" for. Derfra ble "Carousel (of Love)" en landeplage med mye radiospilling og brukt i Cubusreklame.

Jeg har oppfølgeren "Safety Pins" fra 2007 og det var "Accident" og videoen til den som gjorde meg nysjerrig på Marte Wulff.


Jeg liker dette albumet, mange fengende sanger med god rytme. Her er "Last Dance", solo på piano:


Dette er de to eneste sangene fra dette 13 låter sterke albumet som jeg finner på YouTube. Synd, for som sagt er det mye bra her.

Martes første norskspråklige album, "Hander i selvforsvar" fra 2010 har jeg ikke.

Kan ellers nevne at Marte Wulff var med i MGP i 2009 med "Ride", en sang jeg likte og at hun også har hatt en hit sammen med Erik Faber, "Racing":