fredag 24. februar 2012

Amanda Somerville - Trillium



For ei stund siden ble jeg stående å bla i et norsk rockemagasin på Narvesen mens jeg venta på ringbussen. Leste der et intervju med ei rockedame jeg ikke hadde hørt om, Amanda Somerville, som fortalte om sitt første heavy metalprosjekt, Trilium. Jeg hørte noen smakebiter på YouTube og likte det jeg hørte. Bestilte derfor CD-en "Alloy" med hennes band Trillium.

Amanda Somerville er amerikaner, men har etablert seg på det europeiske markedet, spesielt Tyskland og Nederland. Hun har tidligere bevegd seg mer i popsjangeren, men har også tidligere vært innom heavysjangeren som stand-in vokalist for det nederlandske symfometalbandet Epica, da deres kvinnelige vokalist ble syk rett før en turné. Somerville har en særpreget stemme som passer godt for heavy metal, og da spesielt ballader. I Trillium samarbeider hun med Sascha Paeth, Michael Rodenberg og Sander Gommans.

1. single fra "Alloy"-albumet er "Coward"



En sang jeg liker spesielt godt på "Alloy" er "Mistaken".



Til slutt "Scream It" der norske Jørn Lande er med som duettpartner.



"Alloy" med Amanda Somerville og Trillium er med andre ord et heavyalbum som jeg trygt kan anbefale!

onsdag 15. februar 2012

New Jordal Swingers



I mine sene tenår var det tre norske band som stod høyt i kurs hos meg, Mods, Unit Five og New Jordal Swingers. Og nå lørdag 18. februar er det 30 år siden tragedien som rammet NJS på vei til spillejobb i Florø. Mellom Førde og Naustdal ble bandbussen ttruffet av enorme steiner som kom fra fjellsida. Bandmedlemmene Håkon Vellesvik og Finn John Andresen samt to crewmedlemmer, Bjørn Terje Dybvik og Kurt Adolfsen ble drept. Bildet av vraket var på førstesida av avisene den dagen ski-VM i Holmenkollen åpna i 1982.

Her er NJS fra 1981, med Håkon Vellesvik som hovedsanger på "The Pain". Bassisten Vellesvik huskes spesielt for en unike falsettstemme som prega mange NJS-sanger. Den andre som synger her, Svein Finjarn gikk ut av bandet senere det året og ble erstatta av Andresen, som altså omkom i ulykka:



Da ulykka skjedde var NJS nesten ferdig med sitt første norskspråklige album, NJS, og det ble gitt ut senere i 1982. Bandet kom tilbake og har holdt det gående i snart 40 år som band. Og det som var tydelig etter ulykka var at mange av tekstene var mye mer dypere enn før, kanskje ikke så rart. Det er nok å nevne "Tornerose", "Ikke Se Deg Tilbake", "Sammen Er Vi Sterke", "Eventyr" og "Før Lyset Brenner Ned" som vi her ser fra 1983.



Jeg vil påstå at Eigil Berg er av norsk rocks aller beste låtskrivere, og at han kanskje ikke har fått den anerkjennelsen han fortjener. Uansett så vil nå lørdag bli en spesiell dag for meg, og det blir nok mest NJS som vil gå på iPoden og CD-spilleren da.

søndag 5. februar 2012

MGP



Da er semifinalene historie og vi kian forberede oss til den store finalen i Spektrum lørdag. Og slik jeg ser det blir det i år den mest spennende og uvisse finalen på mange år.
Vi har f. eks. sondringa mellom Musikkpolitiet (som noen misforstått kaller kultureliten) og det folkelige. Vi så det i VG og Dagbladets dekning på nett etter gårsdagens semifinale i Florø. Tooji ble kjørt fram, mens vinnerne Bobby Bare/Petter Øien knapt nok ble nevnt i bisetninger. For meg et tegn på at Tooji seiler opp som Musikkpolitiets store yndling og at han vil få mye drahjelp derfra. Det vil også Nora Foss Al-Jabri, garantert! Musikkpolitiet i VG og Dagbladet vil prøve å dysse ned Øien/Bare og Plumbo, og da spørs det om folket gjennomskuer det? Samtidig vil nok Bare/Øien og Plumbo stjele stemmer fra hverandre og vi kan godt få folkets favoritter Bare/øien og Plumbo mot Musikkpolitiets favoritter, de som mange vil oppfatte som de som det er politisk korrekt og stemme på, Tooji og Nora.
Uansett, så har jeg gjort meg opp min mening om hvilke sanger jeg vil ha i Gullfinalen og det er:


1. Bobby Bare og Petter Øien - Ja, det er country og country har aldri vært det store I ESC. Men jeg liker den. En flott countrylåt som glir rett inn i øret og blir der. Vil kanskje ikke gi oss all verdens plassering i Baku, men en vet aldri, den vil stikke seg ut og det kan gi den en del stemmer. Og kommer den til finalen kan alt skje.



2. Reidun Sæther - Definitivt den beste stemma i årets MGP. En knallsang, fengende og den har potensiale til å gjøre det godt internasjonalt hvis den vinner i Norge.



3. Plumbo - Har fått mye pes av musikkpolitiet og de politisk korrekte. Men de la seg flate etter Soellemannsfadesa og folket har tilgitt, det er glemt. Og når jeg leser internasjonale reaksjoner så er det faktisk en del som liker "Ola Nordmann", de føler det er noe ekte norsk over den. Jeg liker den også, og der jeg før trodde den ville floppe internasjonalt er jeg ikke lenger så sikker på det.


4. The Carburetors - Rett fram rock'n roll, slikt liker jeg! Litt rundere i kantene enn Keep of Kalessin som burde og skulle ha vunnet for to år siden, men holder i lange baner for en enkel sjel som meg! Tror også denne vil gjøre det bra internasjonalt.



Ser jeg stort på det så er det bare en sang jeg definitivt ikke vil ha som borsk vinner og det er Nora Foss Al-Jabri. Ja, hun har ei flott stemme og historien bak sangen er gripende. Men det er i mine ører likefullt en tvers igjennom kjedelig sang som ikke griper meg i det hele tatt. Og når en sang ikke griper meg får jeg heller ikke entusiasme i forhold til Eurovision hvis den skal representere oss. Så enkelt er det.

Tooji har en grei og fin dancelåt som vokser og som sagt, det vil være politisk korrekt å sende den til Baku. Yaseen og Julia Marie hadde en topp fremførelse i går og vant på det. Men koret som løfra sangen på slutten tillates ikke internasjonalt, der bare 6 har lov å være på scena. Tommy Fredvang har et godt sceneshow, men det er ikke mer enn en ordinær popsang. Malin sang surt og har ikke noe å gjøre internasjonalt. Til slutt skal vi ha med et wildcard som ikke blir offentliggjort før torsdag, men jeg har egentlig mine tvil om at den vil få med toppkampen å gjøre.