fredag 27. desember 2013

Anne Berit Andersen



Bildet er henta fra Anne Berit Andersens hjemmeside, anneberit.com.

Benytter anledninga til å ønske alle en fortsatt GOD JUL!

Og ja, det ble musikk på meg i jula. CD-er med Lucinda Williams og Status Quo som er i hylla mi fra før, men som nå blir turmusikk for meg og kjæresten min i bilen hennes. Juleplate med Hanne Sørvaag, og denne som jeg skal skrive om nå: "Maleri - Utafør Sted Og Tid" med Anne Berit Andersen.

Dette var ei plate kjæresten min fikk kopiert fra søstera si, og vi syntes begge dette var fin musikk av en artist med ei behagelig stemme. Så nå sitter vi med hver vår signerte CD fra artisten :). Det var broren til kjæresten min som ordna det, han tok kontakt med Anne Berit Andersen på Facebook og så var signerte CD-er på plass både til meg og henne. Og min fikk jeg i julegava fra henne, som også inneholdt en flott genser og tre fine T-skjorter.

Anne Berit Andersen er fra Øksnes i Vesterålen, men bor på Jessheim. Dette countryinxspirerte albumet, med countrystørrelser som Ottar "Big Hand" Johansen og Tore Andersen som bakmenn kom i 2010 og er på Øksnesdialekt. Hun hadde da allerede gitt ut en video, "Desert Road" året før, altså i 2009.


http://www.youtube.com/watch?v=aSYJLKG4OaU


Men for å nå ut til et bredere publikum ble originalskrevne sanger oversatt til norsk og med fem nyskrevne sanger i tillegg ble det til "Maleri - Utafør Sted Og Tid".

Tittellåta er den eneste som er på YouTube, en nydelig video tatt opp i naturskjønne omgivelser:

http://www.youtube.com/watch?v=PIGtktwH5Zw

"Desert Road" ble til "Mitt Barndomsland" på skiva.

Som nevnt, Anne Berit Andersen har ei behagelig stemme og den kler musikken godt. Så for de av oss som liker denne typen musikk er dette ei skive jeg varmt anbefaler.




torsdag 19. desember 2013

Omar Østli


Foto: Odd Barbakken/skarnes.vgs.no

Jeg husker ikke hvordan jeg hadde fått haldenseren Steinar Omar Østli (Omar Østli som artistnavn) på radaren da jeg kjøpte hans album "Ingens Mann" for noen år siden. Hvorsomer, så er dette et album jeg setter høyt. Kall det gjerne skranglecountry, men det er musikk med sjel som er spilt inn live i studio. Mange livate sanger, de fleste av tekstene er om en tilværelse på livets skyggeside.

Jeg har funnet bare en av de på YouTube, nemlig "Ville Veier":


At det ikke er flere er synd, for på dette albumet fra 2007 er det mange perler, som tittelsporet, "I Siste Sekund", "Alt Jeg Vil Ha", "Gatelangs" og "Langt Hjemmefra". "Ingens Mann" er et album med hjerte og sjel og jeg anbefaler det på det varmeste.

Omar Østli er en aktiv mann i musikkmiljøet i Halden og er en del av backingbandet til Henning Kvitnes, så jeg så ham på scena da jeg var på Kvitneskonsert i Førde i februar-12. Han har samarbeidet med Paal Flaata og er en del av Spellemannvinnerne Onkel Tuka. Derfor tar jeg med en sang med Onkel Tuka med Omar Østli på vokal:


Ellers er Østli samboer med Hege Brynhildsen, som også er en aktiv musiker med plateutgivelser bak seg. Her er de sammen på scena:

http://www.youtube.com/watch?v=5zB7Pr8p8DM


onsdag 18. desember 2013

Ole Paus


Jeg må innrømme at det er litt spesielt at den eneste utgivelsen jeg har med Ole Paus er den siste. Og når det gjelder Ole Paus så er det den definitivt siste utgivelsen. Han har sagt at nå er det slutt som plateartist og trippelalbumet heter derfor "Avslutningen"og kom nå i år.

CD 1 er Ole Paus i kjent stil der han gir maktmennesker det glatte lag. CD 2 er andre artisters tolkninger av sanger Paus har skrevet, mens CD 3 er nye sanger i tillegg til 3 bonussanger fra starten av 70-tallet.

Her er "Abrakadabra" fra CD 3:



"Den Lange Veien" fra CD 2, med PolkaBjørn, en artist fra min hjemby Molde:

http://www.youtube.com/watch?v=d-K31Te50dU

Fra CD 1: "Festsang Ved Feiringen Av 7-årsjubileet For Oslosenteret For Fred Og Menneskerettigheter". En aldeles prima sang!:



Fra CD 3: "Kom Hjem":

http://www.youtube.com/watch?v=65HKW2mHMPg

"Avslutningen" er et verdig farvel med Ole Paus som plateartist. Han viser at han fortsatt holder mål og vel så det, så det er jo litt dumt at det er slutt nå. Når det er sagt så er det mange artister før som har sagt stopp, for så å komme tilbake noen år senere, men om det gjelder Paus vil bare tida vise. Han virker bestemt på det, og det ermeget mulig at det er han som holder ord med en slik lovnad.

Ole Paus er utvilsomt en av våre mest betydningsfulle artister de siste 40 årene. Mang en maktperson og andre kjendiser har fått sine pass påskrevet av Paus' skarpe tunge. Og han har blitt en slags nasjonalskald. Ikke minst etter 22. juli da "Mitt Lille Land" ble en sang til terapi for et prøvet folk. Derfor må den med når jeg skal skrive om Ole Paus:



Jeg har også en CD-en "Norsk Visesang gjennom 50 år". Der er "I En Sofa Fra IKEA" med:




søndag 15. desember 2013

Olav Larsen and The Alabama Rodeo Stars


Bilde fra musikkbloggen.no/2013/04/olav-larsen-the-alabama-rodeo-stars-memory-lane-2013/

En video med Olav Larsen på Country Jukebox gjorde at da jeg så ei skive med han og hans Alabama Rodeo Stars på den nå nedlagte platesjappa Ti-Ti i Førde så kjøpte jeg den. Albumet heter "Love's Come To Town" og kom ut i 2006. Det var bandets andre album, siden er det kommet to til, det siste ifjor ("Memory Lane", som har fått gode kritikker).

Sant å si visste jeg ingenting om denne Olav Larsen før jeg begynte å lete på nettet nå i kveld når jeg skulle skrive dette. Fant ut at karen er fra Sandnes og er en meget aktiv herremann, han er også med i Hank W. Rodgerson Gospel Experience og Aasland Brothers & Olav Larsen.

"Love's Come To Town" er ei meget bra skive, ei aldri så lita perle som jeg med skam og melde har spilt altfor lite. Mye meget god country her, og jeg synes ærlig talt det er rart jeg ikke har hørt om Olav Larsen og bandet hans. Han leverer vel så god country som mange av de som er nominert til Spellemannspris de siste årene.

Bandmedlemmer utenom Olav Larsen på vokal og gitar: Erlend Aasland (banjo, pedalsteel), Arne Andersen (trommer), Hans Egil Løe (Gitar, med i Skambankt), Johnny Engelsvoll (tangener), Lillian Hodne (fele), Torje Fanebust Ås (bass) og Anita Bekkeheien (vokal).

"Unhappy/Dreamer" (videoen fra Country Jukebox):


Tittelsporet (lyden kunne vært bedre):

http://www.youtube.com/watch?v=l5L8nFM70WI

"May The Sun Always Shine":


Dette er en kar og et band jeg skal få tak i flere skiver av!




lørdag 14. desember 2013

Ofra Haza


Foto:  Reuters Photographer / Reuters/REUTERS. Fra guardian.co.uk

Dette er et innlegg jeg har tenkt mye på og som følelsesmessig betyr mye for meg. Musikk er følelser og det er knapt noen artister som har beveget følelsene mine mer enn Ofra Haza. Den skjønneste, vakreste stemma jeg har hørt. Mange av hennes sanger får meg til å slappe helt av, gir meg fullstendig innvendig ro. Men det var først på seinvinteren 2010, da jeg i oppkjøringa til ESC i Norge holdt en privat nedtelling ved å ta for meg alle finalene fra 1971 og de sangene som hadde gjort inntrykk på meg at det gikk opp for meg hvilken unik atrtist hun var. Jeg hadde såvidt hørt at hun var død av AIDS, og tenkte automatisk at hun hadde levd et utsvevende liv. Så grundig feil kan man ta.......

I 1983 hadde vi en Eurovisionfinale i München med mange fengende og sterke sanger. Vinneren, en kjedelig sentraleuropeisk ballade fra Luxembourg (men som jeg skjønte ville vinne) gikk fort i glemmeboka. Men vi hadde 16-årige Carola med sitt store gjennombrudd med "Främling" og 3. plass og vi hadde den jugoslaviske fløtepusen Daniel som den kvelden smelta alle pikehjertene på Gauldal Folkehøgskole hvor jeg gikk det året, og som ble nr. 4. Og vi hadde Ofra Haza.......

Hun ble nr. 2, seks poeng bak vinneren, med denne:


På dette tidspunktet var Ofra Haza allerede stor hjemme i Israel der hun ble født i 1957 som yngst av ni søsken i en musikalsk familie med jemenittisk opphav. Hun ble med i en teatertrupp i sin bydel i Tel Aviv som 12-åring og det var der hun ble oppdaga av han som skulle bli hennes manager og støttespiller gjennom det meste av karrieren, Bezalel Aloni.

Som 19-åring var Ofra etablert som Israels fremste popstjerne, etter tre album med teatertruppen. Etter obligatorisk militærtjeneste var hun så klar for en solokarriere. Debutalbumet kom i 1980 og mellom 1980 og 1983 ga hun ut fire album som alle solgte til gull i Israel. Det siste av de, "Chai" var det første som solgte til platina og inneholdt Grand Prixlåta over. Veldig symbolsk, med ordene "Israel lever" og i München, 11 år etter massakren av israelske idrettsutøvere under OL.

I denne perioden var musikken til Ofra reinspikka popmusikk. Men så i 1984 ga hun ut et album som forundra hennes fans. "Shirei Teiman" eller "Fifty Gates of Wisdom" var et knippe jemenittiske sanger. Lite spilt på radio, men solgte likevel til gull. Dette ble et vendepunkt i hennes karriere Musikkfolk ute i Europa fikk opp øynene for henne og som et resultat av det kom Ofras første internasjonale album i 1988, "Shaday" med monsterhiten "Im Nin' Alu". Den toppa listene rundt om i hele Europa og sommeren- 88 var dette sangen som slo an også i Norge. I uke 25 vippa hun Prince og "Alphabet Street" ned fra 1. plassen på VG's Topp 20-singelliste, en posisjon hun hadde i fire uker, til norske Tindrum overtok.


Verselinjene i "Im Nin' Alu" ble skrevet av en jemenittisk rabbi på 1400-tallet. Med musikk til var det altså en av de sangene folk nynna nest på sommeren 1988! Den toppa f, eks. singellista i Tyskland i ni uker.

Her er en annen sang fra "Shaday", "Galbi":


"Take Me To Paradise":


I 1989 kom "Desert Wind"

"Wish Me Luck":


"I Want To Fly":


"Fatamorgana":


"Kaddish":


"Kirya" fra 1992 fikk en Grammynominasjon.

"Daw Da Hiya" med Iggy Pop:


"Trains Of No Return":


Ofra Haza var nå en internasjonal stjerne. På Nobelkonserten i 1994 opptrådte hun sammen  med Sinead O'Connor. Hun delte ellers scene med Whitney Houston, Sisters of Mercy, Paul Anka, Paula Abdul og Michael Jackson for å nevne noen.

I 1995 sang Ofra denne under begravelsen til statsminister Yitzhak Rabin:



Albumet "Queen in Exile" ble spilt inn i 1995, men ble aldri utgitt, Ofra var ikke fornøyd med resultatet. Men spor fra dette albumet ligger ute på nettet, og jeg tar med nydelige "Sheherazade":


Ofra var hele tida splitta mellom sin status som superstjerne og forventningene hjemmefra om at hun skulle stifte familie og få barn. Og hun levde et plettfritt liv, det var ingen skandaler, ingen sene kvelder på byen. Og hun beholdt sin jomfrudom til hun tilsynelatende fant lykken i 1997, 39 år gammel. Den utvalgte var forretningsmannen Doron Askhenazi. De gifta seg 15. juli det året, men det skulle bli Ofras tragedie.

Hennes sjøltitulerte album som kom samme år, skulle bli hennes siste. Et strålende album, med så mange nydelige sanger som gir meg slik en innvendig ro. Bare å høre denne vare, klokkeklare følelsesfylte, men likevel så sterke og vakre stemmen er en opplevelse som ikke kan beskrives.

"Give Me A Sign":


"Show Me":


"Amore":


"Sixth Sense":


"You:


"One Day", siste sangen på siste albumet, også her med Iggy Pop:



I 1998 ga Ofra Haza stemme til Yocheved, Moses' mor i Prince of Egypt. Filmmakerne ble så betatt av hennes skjønnhet at de tegna rollefiguren etter hennes utseende. Hun bidro også med "Deliver Us" fra soundtracket:



På dette tidspunktet var samarbeidet med manager Bezalel Aloni over. Han så at Askhenazi ikke var bra for Ofra. Høsten- 99 spilte Ofra inn materiale til nytt album, men det skulle aldri bli utgitt. Hun samarbeida denne høsten også med den finske fiolinisten Linda Brava (Lampelius) som la ut innspillinga av "Tarab" på sin Myspaceside i 2010, det siste opptaket med Ofra Haza. Det har jeg dessverre ikke.

23. februar 2000 døde Ofra Haza og Israel gikk inn i kollektiv sorg og sjokk. Sjokket ble ikke mindre da avisa Ha'aretz etter kort tid offentligjorde at dødsårsaken var lungebetennelse relatert til AIDS. At en artist som hadde levd et så rent liv uten plett og lyte, uten skandaler av noe slag skulle dø av AIDS var noe nasjonen og fansen hadde vanskelig for å fatte. Skylda ble raskt lagt på hennes mann Dorin Askhenazi. Han hadde en fortid med stoff som han hadde skjult for Ofra. Sjøl hevda Askhenazi at Ofra ble smitta ved en blodoverføring på et tyrkisk sjukehus etter en spontanabort. Men konsesus i Israel er at Askhenazi er den som satt med ansvaret, og Bezalel Aloni la heller ikke fingrene imellom på det punktet i sin bok fra 2005 som er en kombinert biografi og en beskrivelse av samarbeidet mellom han og Ofra. Askhenazi døde av en overdose et drøyt år etter Ofras død.

Ha'aretz fikk også kraftig kritikk mot seg, mange mente de hadde invadert Ofras privatliv. Hun følte sjøl en skam over sjukdommen som ramma henne, og hun holdt skjult for offentligheten hva hun gikk gjennom. Men en annen effekt var at Ofras død ga mer åpenhet om HIV/AIDS i det israelske samfunnet, det ble bl. a. mer stuerent å teste seg.

I 1999 leverte Ofra Haza denne strålende opptredenen, sannsynligvis med viruset som tok hennes liv i kroppen. Det er veldig spesielt å tenke på:



Innspillingen ble gjort i forbindelse med Israels 50-årsjubileum og er en hyllest til Jerusalem, noe som er kontroversielt i seg sjøl når vi vet at det er en delt by som også palestinerne gjør krav på deler av. Men vokalen her er så gjennomført vakker og Ofra Haza viser en slik verdighet at akkurat det politiske bryr meg ikke.

Jeg sympatiserer med palestinernes sak og jeg ser på Israel som en okkupant som undertrykker palestinerne. Av den grunn har norske intellektuelle og Palestinavenner argumentert for en kulturell boikott av Israel. Det er jeg ikke med på, for jeg kan ikke unngå å høre på en stemme som gir meg slik en indre ro. Her lar jeg politikken hvile, det Ofra Haza ga verden var en så stor kunst at det kan ikke forbigås i stillhet pga. politikk.

For meg er Ofra Haza den største stemmen, over alle andre jeg har hørt. At en slik artist som bragte så mye skjønnhet til verden skulle møte en slik skjebne som hun gjore er vanskelig å begripe og akseptere. Ingen mennesker fortjener en slik skjebne, og minst av alle Ofra Haza. Hennes musikk og hennes stemme vil leve evig, hun vil aldri bli glemt.

Til slutt: Et norsk blogginnlegg om Ofra Haza.

mandag 9. desember 2013

Odd Nordstoga


Bilde fra last.fm

Jeg var en av mange som lot meg sjarmere av Odd Nordstoga og sangen om "grisen som står og hyler" i 2004, en tonesetting av et Ragnar Hovland-dikt. Vinjebyggen fikk sitt store gjennombrudd, solgte 160000 av albumet "Luring" og ble kåra til "Årets Spellemann".

Nordstoga debuterte i 1997 med bandet Something Odd og ga ut en plate med de og en under navnet Nordstoga. To folkemusikkalbum fulgte, den andre i 2002 sammen med Øyonn Groven Myhren fikk han Spellemann i folkemusikk/gammeldansklassen.

Men i 2004 komdet store gjennombruddet med "Luring", en fin blanding av folkemusikk og populærmusikk. Mest kjent altså "Kveldssong For Deg Og Meg":

http://www.youtube.com/watch?v=WgUqrOVEza8

"Texas":


"Hallo Hallo":


Oppfølgeren "Heim Te Mor" kom i 2006. Her er tittelsporet:


"Frøken Franzen":


"Vandringsvise", altså ikke fra "Luring":


Det er mye bra på disse to albumene, fengende gode sanger og Nordstoga og hans spellemenn viser smittende spilleglede og humør. Han har gitt ut tre album etter det samt juleplate med Sissel Kyrkjebø og ei suksessrik plate sammen med Ingebjørg Bratland i år. Jeg har ikke noen av de albumene og har vel til tross for at det er mye bra på de to jeg har mista litt av interessa for Nordstoga. Men jeg har 2011-albumet "Bestevenn" på iPoden om ikke anna.

torsdag 5. desember 2013

Nordman


Bilde fra last.se, fotograf ukjent.

Nordman er en svensk duo bestående av sangeren Håkan Hemlin og låtskriver og nøkkelharpespiller Mats Wester. De blander folkemusikk, pop og rock og jeg ble oppmerksom på de da de var med i Melodifestivalen i Sverige i 2005 og 2008.

Nordman slo igjennom i 1994 med singelen "Förlist" og det sjøltitulerte debutalbumet der "Vandraren" også ble en hit. Nye album fulgte i 1995 og -97, med Py Bäckman som fast tekstforfatter, men duoen tok en pause i 1998 pga. Håkan Hemlins alkoholproblemer. Nordman gjennoppstod i 2004 etter at Hemlin hadde fått orden på livet sitt. Samlealbumet "Bästa" kom samme år og etter det er fire nye studioalbum kommet, det seneste i år.

Jeg har samlingen "Bästa" som altså er en reise gjennom Nordmans tre første album. Musikken er fin den, det er god rytme og Håkan Hemlin har ei noe raspende, men bra stemme. Men lydbildet blir veldig likt. De fleste av sangene går i den samme duren og gjør de ikke det så er det den samme atmosfæren og lydbildet. Det gjør at det kan bli litt kjedelig i mine ører for etterhvert føler jeg at jeg har hørt alt før.

Nå skal det sies at jeg ikke har hørt sanger fra Nordmans fire seneste album så det er sjølsagt mulig at de der har utvikla seg musikalsk.

Her er gjennombruddslåten "Förlist":


"Vandraren":


"Det Sista Du ser":


"Under Norrskenet":



onsdag 4. desember 2013

Norah Jones


Bildet er fra Farm Aid, 2. oktober 2010, fotograf ukjent.

Norah Jones hadde en strålende konsert på Romsdalsmuseet under Moldejazz 2012. Det gjorde at jeg kjøpte hennes femte album "Little Broken Hearts" som også kom ifjor. Jeg må med skam å melde si at jeg har ingen av de foregående albumene til denne meget begavede musikeren.

Hun har vunnet ni Grammies og har iflg. Wikipedia solgt mer enn 50 millioner album. Debutsuksessen "Come Away With Me" i 2002 solgte 26 millioner og ga Norah Jones fem Grammies, inkl. Årets album. Der blanda hun country og pop med elementer av jazz og det merkes også på det albumet jeg har. Og hun opptrådte da også på Country Music Awards i 2005. Så det er absolutt en artist jeg burde ha kjøpt mer av.

På "Little Broken Hearts" er det spesielt spor 9 - 11 av 12 som jeg liker. Her er "Out On The Road":


"Happy Pills":


"Miriam":


Jeg tar også med tittelsporet:


Jeg kommer garantert til å følge med hva Norah Jones utgir framover!