Spidergawd gjør det enkelt. Istedet for å tenke ut hva albumene skal hete så bare nummereres de, uten noen mer dikkadarier. Jeg oppdaga de på Trondheim Rocks i 2018 og i 2019 plasserte jeg deres 5. album på 17. plass da jeg kåra Årets album det året.
6-eren gikk meg hus forbi, men da nr. 7 kom nå før sist helg var jeg klar. Og jeg ble ikke skuffet. Igjen leverer Per Borten og bandet det jeg vil kalle en innertier av et rockealbum i mine ører. Det er så fullt av energi, det er så melodiøst, det er så fylt av deilige rockeelementer som f. eks. Bortens herlige traktering av elgitaren. Jeg rett og slett koser meg gjennom alle de åtte låtene, og egentlig er det hipp som happ hvilke av de jeg velger her, for alle sitter midt i sikringsboksen for å sitere en tidl. figur fra Ytre Enebakk!
Men altså, det åpner på heftig vis med Sands Of Time, en låt som tekstmessig åpner inne i ei god, gammel platesjappe. Og det er akkurat i denne sjappa at hele videoen utspiller seg som en stumfilm og en tur ned rockens Memory Lane!
Vokalen til Per Borten føles som at den ligger litt bak musikken sånn rent fysisk, uten at det trekker ned i det hele tatt. Den er likevel særs tydelig og jeg har ingen problemer med å få med meg tekstene. Men her er det musikken som står i sentrum for meg, den er bare så herlig at tekstene kunne handla om å tapetsere en vegg for den del, jeg hadde fått en like god opplevelse.
Dinosaur peker litt tilbake på åpningslåt og video, men er en selvstendig godsak som også river godt i rockefoten min:
Dette bandet består bare av eminente musikere, og på Bored To Death lar jeg meg imponere av trommis Kenneth Kapstad som briljerer med tøft og effektiv traktering av trommesettet. Gitarsoloen til Borten er også bare helt førsteklasses, og jammen har vi også med blåserrekka som er et av kjennemerkene til flere Spidergawd-låter:
Min største favoritt på skiva sammen med åpningssporet er Afterburner, som er en deilig energibombe fra start til slutt:
Men altså, de fire andre låtene er også bare helt rå i mine ører, og jeg virkelig storkoser meg gjennom hele albumet. Kan nevne at før min siste lytt før jeg skrev dette var jeg dønn sliten, men en 38 minutters Spidergawd-dose ga meg energien tilbake!
Karakter: 6/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar