fredag 21. september 2012

Bonnie Tyler



Joda, jeg har "Greatest Hits"CD-en med Bonnie Tyler, whiskystemma fra Wales som slo igjennom med "It's A Heartache" og "Lost in France", i 1977 tror jeg  det var. Det er to veldig bra sanger, sammen med "Total Eclipse Of The Heart"


Høydepunktet i Bonnie Tylers karriere, vil jeg si!

Jeg tar også med en av gjennombruddssangene henne, "Lost In France"


onsdag 19. september 2012

Bon Jovi

Bildet er fra fanpop.com
 
Jeg har en del "Greatest Hits"-album og et av de er fra Bon Jovi. Jeg har ikke noe ordinært album med New Jerseyrockerne, men de har et bra knippe gode sanger så dette er musikk jeg liker å høre på. Jon Bon Jovi, Ricky Sambora & co har holdt på en del år, men holder seg ganske bra, synes nå jeg da.....

Den første sangen jeg trekker fram er den rett ut nydelige balladen "Bed of Roses". Utrolig vakker!


Sang nr. 2 er valgt av indivudalisten i meg, "It's My Life". Tittelen sier en del om min livsfilosofi. Det er mitt liv, jeg vet best hvordan jeg skal leve det, jeg vil ikke være politisk korrekt i alt jeg gjør og sier. I overført betydning kan det også brukes på musikken jeg liker. Det er en salig blanding av artister musikkpolitiet  elsker og hater. Liker jeg musikken bryr jeg meg døyten hva musikkpolitiet sier om den.


Til slutt så bare må jeg ta med versjonen av "Who Says You Can't Go Home" med Sugarlands Jennifer Nettles. Den ga de en Grammy, for beste samarbeidslåt (collaboration) i countryklassen. Bon Jovi ble da det første rockebandet som vant en country-Grammy! Jennifer Nettles er jo som en del av dere vet min ultimate favoritt blant kvinnelige sangere, og her gjør hun og Bon Jovi en aldeles strålende versjon av "Who Says....."






tirsdag 18. september 2012

Blondie



Så er turen kommet til et av mine store tenåringsidoler, Blondie, med "stunning" Debbie Harry i spissen. Albumet "Eat To The Beat" fra 1979 er et av de fem albumene som virkelig forma min musikksmak og som jeg ofte satte på full guffe når jeg kom hjem fra skole til tomt hus. Derfor ble jeg en lykkelig mann da jeg for noen år siden fant den på Platekompagniet i Bergen med en DVD med videoer til alle sangene!

Kremsangen er sjølsagt "Dreaming" og det er en sang der det er trommene ved siden av Debbie Harrys vokal som bærer sangen. Det er rett og slett fascinerende å oppleve hvordan Clem Burkes drivende jobb med trommende preger "Dreaming". Dette er absolutt en av de låtene jeg liker aller mest:

 

 Debbie Harry er på mange måter Blondie. OK, hun er et naturlig blikkfang, men hun er også en artist med stor A, en eminent sanger rett og slett. Noe hun ikke minst viser på "Shayla"


Blondie debuterte med et selvtitulerende album i 1976 før de fulgte opp med "Plastic Letters" og "Parallel Lines" i 1978. Sistnevnte har jeg på kassett og Blondie viste der en flott musikalsk utvikling og det er jo litt spesielt når du på et album fra 1978 får en sang som avsluttes med "get a pocket computer to do what you used to do"! ("Picture This"). Det må man si var framsynt av Blondie eller rettere sagt av Debbie Harry som skrev teksten, mens Chris Stein og Jimmy Destri stod for musikken:



Etter "Eat To The Beat" kom "Autoamerican" i 1980 og "The Hunter" i 1982 før Blondie la inn årene. Bl. a. ble gitarist Chris Stein, Debbie Harrys kjæreste og partner ramma av den sjeldne og aggressive hudsykdommen pemphigus og Debbie pleide han innimellom en ikke mer enn OK solokarriere.

Bandet starta opp igjen i 1997, bl. a. etter at en ny generasjon musikkfans hadde oppdaga Blondie, bl. a. ved hjelp av Garbage og No Doubt. "No Exit" kom i 1999 og ga de en ny Nr. 1-hit i "Maria". "The Curse of Blondie" kom i 2003 og "Panic of Girls" i 2011.

Det jeg har ellers av Blondie er to "Greatest Hits"-album, et fra 2002 og et fra 2006, der det også er en DVD med flere klassiske Blondievideoer.

Det gir meg muligheten til å presentere flere av Blondies kremhits, som "Sunday Girl" fra Parallel Lines:


"Heart of Glass" var også på "Parallel Lines":



"The Tide Is High" er fra "Aotoamerican" og viser at Blondie tok inn elementer fra mange sjangre i sin musikk, her er det jo mange elementer av reaggae:


Til slutt må "Maria" med hiten fra 1999 som viste at Blondie fortsatt var å regne med!


Blondie er et band som for alltid vil ha et stor plass i mitt musikkhjerte og for meg er Debbie Harry intet mindre enn et ikon!

søndag 16. september 2012

The BlackSheeps

Har valgt bildet av originalbesetninga, da det er de som spiller på det albumet de har gitt ut, og som jeg altså har i hylla.


The BlackSheeps fra Nesseby i Finnmark storma inn i mediebildet i 2008 med seier både norsk og nordisk Melodi Grand Prix jr. med "Oro Jaska Beana". En kan vel trygt si at de ble rimelig populære og i 2009 kom debutalbumet ut. Fengende rock som sjøl en middeladrende mann som meg likte.



Dessverre er tida etter det mest gått til rettssaker og lite til musikk etter at to bandmedlemmer ble kasta ut og gikk til sak, som de tapte. Rett nok var den nye besetninga med i MGP ifjor og tok en høyst fortjent 2. plass med "Dance Tonight". Og jeg tror nok den hadde gjort det bedre enn Stella Mwangi, men det er av mer akademisk interesse.

Siden det har jeg hørt fint lite om BlackSheeps. Synd, for de var et ungt og friskt pust i norsk rock.

Til slutt, "Edwin", en oppfordring til en transegutt om å komme ut av skapet:


Bjørn Eidsvåg



Jada, jeg har da noe av Norges rikssjelesørger. 6 album faktisk og jeg er glad "Passe Gal" fra 1983 er et av dem. For der var Eidsvåg en rocker,og jeg fikk mange  gode opplevelser da jeg i går hadde et gjenlytt av den. Vanskelig å velge noen herfra fordi det er så mange gode, men jeg lander på "Du Og Eg"


Har vært på mange konserter med Bjørn Eidsvåg, og han er en flott artist. Mange gode, innsiktsfulle sanger. Jeg deler ikke troa hans, men så har da ikke Eidsvåg vært noen A4-kristen heller da. Han har smakt på livets goder kan man si og har også utlevert seg sjøl i sangene sine.

Fra "Til Alle Tider" (1992) blir det ingen sang. Jeg har ikke vært kar om å finne en eneste av sangene fra det albumet på YouTube, og så gammeldags som jeg er så er det YouTube som er kilden min.

Fra samlealbumet "Hittil Og Littil" som kom i 2000 en klassiker, "Skyfri Himmel":


Fra "Tålt" (2002) er jo "Mysteriet Deg", duetten med Lisa Nilsson den store hiten. Jeg skulle gjerne hatt med åpningssporet "Ordet Fanger", men jeg må ty til hiten:


Så til "En Vakker Dag" (2004), "Bare Ein Mann", ikke det beste opptaket.


Det siste Eidsvågalbumet jeg har er "Nåde" fra 2006, og "Floden" var jo hiten fra den, med Elvira Nikolaisen.




fredag 14. september 2012

Björn Afzelius

Bilde fra robertqvist.se
 
En av mine aller største favoritter. Et forbilde, som musiker, som låtskriver, som menneske og som mann. En artist med sterke meninger, godt planta på venstresida, med solidaritet for de svakeste og de undertrykte og med en brodd mot undertrykkerne. Med et spesielt hjerten for frihetskampene i Sør-Amerika og Mellom-Amerika samt palestinernes sak. Dessuten med klare meldinger om tilstanden i sitt eget land, Sverige.

Da jeg leste om hans død på tekst-TV onsdag 17. februar 1999 ble jeg nummen av sjokk. Jeg gråt. Og siden den dagen har jeg angra som en hund på at jeg aldri fikk sendt brevet til han om hva sangen "Tre Gåvor" fra 1994-albumet "Nära Dej" betydde for meg. Den traff meg midt i hjertet og ble sangen til min sønn som er autist. Han var 5 år da denne sangen kom ut. Den ble skrevet under den spanske borgerkrigen, for å sette mot i de som kjempa mot Francos fascister, men for meg fikk den altså en helt annen betydning. Min eldste datter er også funksjonshemma, hun var 3 år den gangen, og for meg ble "Tre Gåvor" sangen som symboliserte følelsene ved å ha funksjonshemmede barn.


Affe hadde sin bakgrunn fra legendariske progrockbandet Hoola Bandoola Band der han og Mikael Wiehe var de mest framtredende medlemmene. Men Affe fikk også en fenomenal solokarriere. Jeg har 13 album med Björn Afzeius og vil med én sang fra hver av de gi et tverrsnitt av hva denne unike artisten var.

Fra debutalbumet "Vem är det som är redd" (1974), her med backingbandet Globetrotters i en innspilling fra 1982. "Tiden Förändras":


Fra "Globetrotter" (1980), "Evelina":


Fra "Nio Liv" (1985), "Det Räcker Nu", her med Mikael Wiehe fra ANC-Galan samme år.


Fra "Riddarna Kring Runda Bordet" (1985), "Sådan Herre" der den svenske fotballstjernen Nacka Skoglund nevnes i første strofe:)


Fra "Björn Afzlius Bästa Vol. I" (1987): "Sång Til Friheten" (her med Åge Aleksandersen):


Fra "Björn Afzelius Bästa Vol. II" (1987): "Medan Bomberna Faller"


Fra "Don Quixote" (1988): "Under Sions Kalla Stjärna"


Fra monsterselgeren "Tusen Bitar" (1990): "Två Ljus":


Fra "Nära Dej" (1994), "Du" som jeg tilegner min kone Eva, sjøl om hun langtfra er noen fan av Björn Afzelius......


Fra "Björn Afzelius Bästa Vol. III" (1995), "Bland Bergen I Glencoe", med Marius Müller, fra Momarkedet på Mysen.


Fra "Tankar Vid 50" (1997): "Fødd Fri"


Fra "Definitivt" (1998): Legendariske "Juanita":


Affe spilte inn sitt siste album "Elsinore" mens han var kreftsjuk. Den kom ut etter hans død og han viste på dette albumet at han beholdt sin brodd helt til det siste, noe "Vem Dödade Carlos" er et godt eksempel på:


I 2004 kom albumet "Bjorn Afzelius & Mikael Wiehe - Malmöinspelningarna" ut. De to gikk i studio i 1993 for å spille inn en plate. Den ble ikke gitt ut før 11 år senere. Fra den har jeg henta åpningssporet "Ingenting Förändras Av Sig Själv".

Att spela rock’n'roll är inte en fråga
om liv och död. Det är betydligt viktigare än så!

Björn Afzelius ’89

torsdag 13. september 2012

Bjølsen Valsemølle

Bildet er henta fra vif.no

 1 1982 debuterte Bjølsen Valsemølle med albumet "Fem På Midnatt" som inneholdt klassikere som "Vålerenga Kjerke", "Sommeren Lå For Døden", "Soria Moria", "Dem Gud Elsker" og "Fem På Midnatt". Jeg ble hekta, dette var norsk rock på sitt beste, bandet til Trond Ingebrtsen ble et band jeg trykte til mitt bryst.

"Vaterlands Bru" kom i 1985 og tittelsangen der ble også en klassiker. Året etter kom "På Ørnevinger" med gode sanger som tittellåta, "Engel I Svart" og "Angrep Ved Daggry". Så la de inn årene før de ble børsta støvet av til "Tore på sporet" i 1996. Nytt studioalbum "Danse På Snø" kom i 1999 (har akkurat bestilt den på cdon.com. "Over Elva" i 2007 og "Mohammeds Café" i 2009. Det er dessverre kun sistnevnte jeg har i CD-samlinga mi. Jeg skulle gitt mye for å fått tak i de tre albumene fra 80-tallet samt samlealbumet "Soria Moria" fra 1996. Hvis det er noen der ute som kan gi meg tips om hvordan få tak i de så blir jeg veldig takknemlig for det!

Trond Ingebretsen har vært drivkrafta bak bandet og på 80-tallet het de da også Trond Ingebretsen & Bjølsen Valsemølle. Han er Oslogutt og stolt over det. Tekstene handler mye om livet på gata i Oslo, men det handler også om å se verden utenfor oss, se de undertrykte og bekjempe urettferdighet. Verdier som også står høyt i kurs hos meg. Og når du blander de tekstene med melodiøs, fengende rock så går det rett hjem hos meg.

Fra "Mohammeds Café" skulle "91,72" være sjølskreven. Fra da Trond Ingebretsen sammen med faren sin så Terje Pedersens fantastiske verdensrekordkast på Bislett i 1964. Men sangen er ikke i sin fulle bredde å finne på YouTube, derfor blir det istedet tittellåta:




Nå vil jeg gjøre et unntak og ikke bare presentere sanger som er i album i CD-hylla, nettopp for å vise litt av den musikkskatt som Bjølsen Valsemølle besitter: 

 

 


 Denne er en nyinnspilling fra en Trond Granlund-CD, men Trond Ingebretsen er med, det samme er Joachim "Jokke" Nielsen. Vakkert.






onsdag 12. september 2012

Beth Hart



Jeg ble oppmerksom på Beth Hart da jeg fikk hennes album "37 Days" til jul av en av mine døtre for tre år siden. Før det var hun helt ukjent for meg, men jeg likte det jeg hørte. Bluesaktig rock, og noe innadvendt er musikken på "37 Days". Favoritten min er "Heaven Look Down"




Det trigga meg til å kjøpe "My California" da den kom i 2010. Og det er virkelig et topp album med mange veldig sterke og gode sanger, som "Life Is Callin", "Bad Love Is Good Enough", "Sister Heroine" og "Weight Of The World" som betyr mye for en nettvenn av meg fra Missouri, USA. Den sangen traff henne midt i hjertet da hun hørte den første gang like etter at hun hadde mista foreldrene sine med kort tids mellomrom. Det var hun fra søskenflokken som bodde nærmest og som hadde stelt for de den siste tida.

Sterk tekst, og her kommer den:



Veldig vanskelig å velge en sang til for det er så mange gode på dette albumet, men valget falt til slutt på "Sister Heroine". Den er om hennes egen søster, som tapte kampen mot narkotikaen. I det hele tatt har Beth Hart mange, sterke tekster, og hun er en artist som er verdt å lytte til, mange ganger!


tirsdag 11. september 2012

Becca



Sommerens store hit i country-Norge har vært debutanten Becca, eller Vibeke Grøtli Fossen, og hennes "Såmmår I Bøgda" fra hennes album med samme navn. Jeg har kjøpt albumet og det er en gledelig opplevelse. Fengende country med trøkk, et par ballader, men mest av alt er det fart og trøkk som preger sangene. Og det setter jeg stor pris på!

Becca er booka til 2. dag av Sunnfjord Countryrock 26. oktober og dit skal jeg for å opppleve henne på scena. Gleder meg!

Her er "Sommår I Bøgda":


mandag 10. september 2012

The Band Perry


Bilde fra fanpop.com

The Band Perry består av søsknene Kimberly, Reid og Neil Perry. De ga ut sitt debutalbum i oktober 2010 og singlen "If I Die Young" nådde 1. plass på Hot Country Songs. Debutalbumet solgte til firedobbel platina, nådde 4. plass på "Billboard Hot 200" og 2. plass på "Hot Country Albums".

Dette er altså et band som har slått seg fram i den tøffe konkurransen i Nashville. Men det betyr også at de spiller mye mainstream country, noe som kan bli vel kjedelig i lengden. På debutalbumet faller de i mainstreamfella noen ganger, som f. eks. med "If I Die Young", men det er også noen sanger som skiller seg veldig positivt ut i mine ører. Derfor ser jeg fram til å se The Band Perry som oppvarmere for Brad Paisley i Spektrum 10. november.

Jeg har valgt ut to sanger, først "Miss You Being Gone"


Dernest "Quittin You"


lørdag 8. september 2012

Anne Nørdsti


Danseband sier du og rynker på nesa? Javel, men det er kvalitetsforskjeller der også. En del av det er pyton å høre på med vokalister som ikke kan synge i det hele tatt. Men så har vi på den annen side artister som hever sjangeren og som bringer ny vitalitet og nytt liv inn i den.

Anne Nørdsti er en slik artist. Hun er ung, hun har sjarm, hun har god stemme og hun har bragt ny vitalitet inn i dansebandsjangeren. En artist som trengtest som motvekt mot de mange kjedelige gubbebandene. Jeg har sjøl vært på to konserter med Anne og det har vært skikkelig fine opplevelser!

Og ja, jeg har alle sju albumene Anne Nørdsti har gitt ut, derfor blir det sju videoer å presentere i tillegg til en jeg har laga sjøl:)

Fra debutalbumet "Bugdeliv" (2004), tittelsporet:


 Fra "Bonderomantikk" (2005), også tittelsporet:


 "Her vil jeg bo" kom i 2006 og fra den et lite spark til Sponheim og andre finfolk:


I 2007 kom livealbumet "Låve Story" som Anne fikk en velfortjent Spelemann for, "Skyld Ikke På Meg":


"Livet er nå" kom i 2009, "Jeg Kan Vente"


Tidlig i 2011 kom "Så Gøtt", der har jeg henta "168 Lange Timer"


I romjula ifjor kom så "på Kryss Og Tvers" og der har jeg valgt en sjelden sang på engelsk, "Gas Station Flowers", en skikkelig fengende og flott sang:

Til slutt, en video jeg sjøl tok opp fra da Anne Nørdsti spilte i Førde palmelørdag 2008:)


torsdag 6. september 2012

Anne Hvidsten





Foto: nrk.no


Albumet "The Bubble Burst" med Anne Hvidsten kjøpte jeg i sommer for kr. 20,- på en MIX-butikk i Molde som ville bli kvitt CD-ene sine. Dette er en helt grei pop-CD med noen fine, fengende sanger. "The Bubble Burst" var Anne Hvidstens 2. album og hun er nå i september klar for utgivelsen av album nr. 3.

Den sangen jeg liker best av de to sangene  fra "The Bubble Burst" jeg har funnet på YouTube er "Dreams"

onsdag 5. september 2012

Anna Ternheim



Hvordan jeg i det hele tatt ble oppmerksom på svenske Anna Ternheim og hennes album "THe Night Visitor" fra 2011 klarer jeg ikke å gjøre rede for. Dette er rett og slett en artist som er et mysterium for meg. Men på Wikipedia leser jeg at hun vant svensk "Grammis" som beste nykommer i 2004 for debutalbumet"Somebody Outside" I 2007 vant hun to nye Grammies for oppfølgereen "Separation Road", "Beste tekstforfatter" og "Beste kvinnelige artist". "Leaving On A Monday" kom i 2008 og presenterte et anna lydbilde enn de to første står det videre å lese.

"The Night Visitor" som er det albumet jeg har kom altså i 2011, og er innspilt i Nashville. Anna Ternheim har skrevet ti av de tolv sangene. Jeg har valgt to sanger.

Først, den ene av de to hun ikke har skrevet selv, "The Longer The Waiting (The Sweeter The Kiss)" skrevet av Pat McLaughlin/Roger Cook og der Dave Ferguson er med på vokal. Opptaket er fra "Førkveld" på NRK 1 25.01.12.:

 

Den andre er den umåtelig vakre "Lorelei-Marie"


Jeg tror nok jeg må utforske mer av Anna Ternheims musikk, for dette er et album jeg liker veldig godt!

tirsdag 4. september 2012

Anna Bergendahl


Foto: Stella

Anna Bergendahl oppdaga jeg da hun hadde en utrolig fin sang for Sverige i Eurovision 2010 i Norge. At ikke "This Is My Life" kom til finalen kunne jeg ikke skjønne da og jeg skjønner det fremdeles ikke. En nydelig sang med en betagende dramaturgi og Annas særegne stemme.



Jeg kjøpte hennes debutalbum "Yours Sincerely" og det er et album med mange fine sanger. Jeg har valgt "Rolling Dice"


Anna Bergendahl kom med nytt album i år, "Somehting to Believe In", men det har jeg ikke fått tak i ennå.

mandag 3. september 2012

Ann Tayler





Bildet er fra radioscreamer.com


Var i Nederland fra onsdag til fredag i forrige uke og så Molde slå Heerenveen 2-1 og kvalifisere seg til puljespillet i Europa League. Har vært hektiske dager siden jeg kom hjem så ikke tid og skrive noe før i kveld dessverre.

Ann Tayler er altså dagens artist. Husker jeg ikke feil var denne dama med i den første sesongen av "Farmen", den som Gaute Grøtta Grav vant og som er den eneste sesongen jeg har gidda og sett på det programmet.

Visste at hun har gitt ut et par country-CD-er men hadde ikke hørt noe på henne inntil i ferien i år da søstera mi og svogeren hadde "Home To Louisiana" i bilen. Det var fengende og grei country som jeg fikk rippa inn på iPoden. Kjøpte sjøl "Let Your Momma Go" etterpå og fra den serverer jeg tittelsporet, som det er skikkelig futt og fart i. "You Got Away" er med på kjøpet, også den fengende. Albumet kom i 2008, og jeg tror vel ikke Ann Tayler har gitt ut noe etter det.