Eurovision er over, og jeg skal ikke kommentere gårsdagens resultat. Istedet skal jeg ta for meg et album jeg ikke hadde visst om hadde jeg ikke fulgt med på utvelgelsene rundt om i Europa. Bandet Detour ble nemlig nr. 3 i Kroatia med Master Blaster, en låt som fikk meg til å tenke på belgiske Vaya Con Dios som var store på andre halvdel av 90-tallet. Albumet har den som tittellåt, og jeg begynner med den selv om den er nr. 7 av de ti låtene. Her er Detours opptreden fra finalen i Kroatia:
Sjelden har jeg visst så lite om noen artister jeg har skrevet om. Jeg vet de er fire menn og to kvinner, og at dette er deres 6. studioalbum siden debuten i 2006. Utover det er det musikken på dette albumet som jeg har å forholde meg til. Og den musikken bergtar meg. Jeg elsker alle låtene, de er innom mange sjangre som swing, jazz, pop og jeg vet ikke hva. Her er åpningssporet Slavlje:
Altså, jeg aner ikke hva låttitlene betyr, utenom de som er åpenbare, og jeg skjønner ikke et ord av tekstene. Men dette her er jo bare den gladlåten, noe som også framgår av videoen over.
Så får jeg servert Nekad Je Bilo Bolje som har den nydeligste introen jeg har hørt til nå i år, den engleaktige bakgrunnsvokalen gir meg gledesfrysninger! Og hele låten, den er bare så fin. Den er fengende og er så nydelig framført at jeg blir stinn av gåsehud!
Så på Klaun viser Detour at de kan lage megakule låter selv når de går ned i takt. Som de kule mannlige kommentarene som drypper innimellom. Her er det både jazzvibber og et anslag av rock også, Bare helt herlig!
De varierer også mellom mannlig og kvinnelig hovedvokal, fordelingen er fire mannlig og seks kvinnelig hovedvokal. Til slutt tar jeg med CSI:Lastovo, og vi kan jo bare tenke oss hva dette handler om. Deilig, slentrende.
Ifjor var det et band jeg oppdaget i den finske finalen, Younghearted, som stakk av med tittelen Årets album. Jeg kan trygt si at kroatiske Detour allerede ligger godt an i løypa når det gjelder årets kåring! Dette er bare et så bra band, de har en feeling for musikken sin som jeg blir bergtatt av. Jeg savner ikke å ikke kunne tekstene, for jeg blir så henført av musikken!
Ta deg tid til å lytte på Detour, du vil ikke angre!
PS: Albumcoveret har samme estetikken som et album jeg spilte ihjel på begynnelsen av 80-tallet: Danske Delta Cross Band og deres Rave on!
Karakter: 6/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar