Årets sanger 2022 - 15 godlåter

I går presenterte jeg de femten låtene med de viktigste budskapene fra 2022, da jeg føler at i år er det de låtene som trenger å bli fremhevd. Men det betyr ikke at det ikke er flere låter som jeg har digga i år! Min spilleliste over Årets sanger 2022 varer tross alt i åtte timer! Og fra den lista har jeg plukka ut femten låter som jeg likte spesielt godt dette året.

Jeg presenterer de i den rekkefølgen jeg tok de inn på spillelista. Link til spillelista finner du nederst i artikkelen.

Cloudless - All be Allright

Ukrainske Cloudless ga meg den kuleste låten i Eurovision-22 sesongen, helt uavhengig av at de er ukrainere. Den nasjonale finalen ble holdt snaue to uker før invasjonen, og det er sjølsagt spesielt å se et band synge "All be Allright" når vi vet hva som kom. Sett bort fra det så har denne låten et fett riff og en rytme som jeg bare elsker. Framføringa stod kanskje ikke helt i stil med studioversjonen, men likefullt synes jeg dette er en kraftfull og stilig rockelåt. Det var dessuten godt å se at Cloudless kom med ny låt senere i år, også den fikk plass på spillelista.

Scarlet Rebels - Leave A Light On
 

Scarlet Rebels fra Sør-Wales er bandet som ber fans ta med mat til konsertene som de kan dele ut til fattige, et band som tar sosialt ansvar og som sier fra om hva de mener er galt med det britiske samfunnet. De gjør det det med rett fram rock'n roll som jeg rådigger. Og så denne vakre balladen her, som gir meg gåsehud hver gang jeg hører på den. Glem aldri å være et lys for de som trenger det!

Dolly Parton - Big Dreams and Faded Jeans 

I et år der jeg fulgte min store drøm og ga ut romanen jeg har bært på i mange år kjenner jeg meg igjen i det Dolly Parton synger om her. Spesielt siden jeg mesteparten av året gikk i faded jeans!

Rosa Linn - SNAP

Armenske Rosa Linn ble bare nr. 20 i Eurovision, men takket være TikTok har hun etterpå opplevd eventyrlig suksess med denne låten. Den er nå den nest mest streamede Eurovisionlåten i historien, og er et bevis på at plassering i Eurovision er ingen pekepinn på om en låt blir en suksess eller ikke. Den var blant de fem jeg ga toppkarakter i år fordi dette er en feelgood singer/songwriterlåt av dimensjoner, og som jeg ikke hadde forventa fra Armenia. Dette er en låt til å bli i godt humør av, og er en av de jeg virkelig vil huske fra 2022.

Shawn Williams - Someone Else

For 3. gang ga Shawn Williams fra New Orleans meg et album som blåste meg av banen, med den ene kvalitetslåten etter den andre. På denne her er hun i sitt ess som formidler. Hun har nemlig en eksepsjonell sarkastisk snert i stemmen som kommer fullt til sin rett her, i en låt om en eks som kommer tilbake til henne for å få litt "fri" fra "someone else". Lytt og nyt sier jeg bare! 

Amy Speace - If You Fall

En aldeles nydelig låt om det å være der for en venn som har det vondt. Hvis du faller står jeg bak deg og holder deg oppe. Og den som sier det er en venn som vet hvordan du har det, som har vært der sjøl. Mer trengs ikke å sies egentlig.

Odd-Erik Lothe & Mighty Magnolias - Endelig ute

Godlåten som beskriver musikeres yrende glede over å komme ut på veien igjen etter pandemien, for å få dele musikken sin med sitt elskede publikum. Dette er feelgood og spilleglede, dessuten er det å namedroppe Gram Parsons grunn god nok til å ta med denne!

Younghearted - Sinä olet siellä

Den finske trioen Younghearted er min største oppdagelse for året. De bergtok meg i den nasjonale finalen til Eurovision, UMK, og kom i oktober med et popalbum så vakkert at jeg får en klump i halsen bare av å skrive disse ordene. Akkurat hva jeg trengte i en periode jeg var sliten av det meste. At jeg ikke forstår tekstene betyr ingenting, musikk er et universelt språk, spesielt når det går rett til hjertet. Dette er den største elsklåten på albumet, ved siden av UMK-perlen Sun numero. 

Wilmer X - Fin blick för spelet

Låter med et sterkt budskap har vært viktige i år, men du verden så viktig musikk skapt kun for å underholde har vært også! Og i den kategorien leverte de skånske rockeveteranene i Wilmer X en innertier av et album med flere gromlåter. For en fotballnerd ble sjølsagt låten med en fotballsjargong i tittelen en stor favoritt!

AWS - Ütvesztö

Da vokalist Örs Siklósi i det ungarske metalbandet AWS døde av leukemi i februar 2021 hadde bandet tre innspilte låter med han på vokal som ikke var utgitt. I år ble Ütvesztö (Labyrint) gitt ut, og video ble laget. Vi hører her hvilken eminent vokalist Örs var, og jeg er glad for at bandet fikk gitt ut låten og lagd denne kraftfulle videoen. R.I.P. Örs!

Ashley McBryde m. fl. - Bonfire at Tina's

Mannen bak Elvishiten Burning Love og The Chicks-klassikeren Goodbye Earl, Dennis Linde etterlot seg tegninger av en tenkt by, Lindeville da han døde i 2006. Planene om å lage ei plate med beskrivelse av livet i Lindeville ble derfor ikke noe av. Ikke før Ashley McBryde tok tak, samlet noen musikervenner over litt tequila, skrev låter og fikk laget albumet Linde ikke rakk. Og denne låten her er en av de jeg virkelig vil huske fra i år, med en episk revansjevideo overfor en utro partner.

Hjerteslag - Fuck sommeren

Robert Eidevik har samlet et nytt Hjerteslag og levert et nytt kremalbum med bergensk synthrock som det virkelig svinger av. Av mange herlige låter står denne her ut, om det å sitte inne om sommeren og da er det jo bare å gi den sommeren fingeren.

Achille Lauro - Che sarà

Et nytt begivenhetsrikt år for Italias store multikunstner Achille Lauro, og mitt største nålevende musikalske forbilde. Han begynte med å erte på seg den katolske geistligheta med Vatikanet i spissen med selvdåp da han åpna Sanremo-festivalen sammen med seks damer fra Harlem Gospel Choir og låten Domenica. Fortsatte med Eurovisiondeltakelse i Torino for San Marino med Stripper som beskrev romansen mellom en cowboy og en stripperske. En opptreden der Lauro kysset gitarist Boss Doms på munnen og avslutta ridende på en metallokse. Helt episk, og det var en utavmegsjælopplevelse å sitte i arenaen i Torino og oppleve det på nært hold. Dessverre kom han ikke til finalen, noe verken jeg eller den norske fansen skjønte noe av. Å kysse gitaristen på truten var nok en grunn til at han fikk færre stemmer enn ønsket, noe som italienske medier også påpekte. Uansett viste det at Achille Lauro er en artist som aldri kompromisser, han kjører sin linje, uansett. Og han reiser seg etter nederlag, alltid.

Etter Eurovision bestod året av en stor arenaturné for fulle hus over hele Italia og et par nye låter. Denne her er den siste av de, og er en refleksjon over det å bli eldre og mer erfaren, å ikke være en 20 år gammel rapperjypling lenger, og om hva berømmelse fører med seg. Igjen nydelig formidla av en kunstner av høyt format, som jeg inderlig håper jeg får oppleve en hel konsert med en gang!

The Cruel Intentions - Sunrise over Sunset

Tilbake til livsbejaende rock'n roll som kun er ment for å underholde og spre glede og humør. Oslobaserte The Cruel Intentions, bestående av tre svensker og en nordmann ga meg nettopp det da jeg trengte det som mest. Aller mest kick får jeg av denne partylåten her, denne festen skulle jeg likt og vært med på ... eller kanskje ikke, jeg pusher jo 60 ;) 

2 Farm - Atomike

Denne albanske trioen leverte to aldeles episke opptredener i Festivali i Kënges rett før jul, og ble belønna av juryen med 3. plass. Dette er bare skikkelig kult, jeg elsker monotonien i musikken og den atmosfæren av drama som de skaper. 

Min spilleliste "Årets sanger 2022"

Årets sanger 2022 - Shervin Hajipour, KRUTb og Manizha

Å kåre hvilken låt som har gjort mest inntrykk i år har ikke vært lett. Jeg har jo bestemt at det i dette spesielle året skal være sanger som har et sterkt budskap. Jeg har kjørt en serie der jeg har presentert de nominerte, og så kom det en låt nå rett før målstreken som jeg ikke har presentert en gang. Men den er så sterk at den må med, og det endte med at jeg likegodt deler prisen "Årets sang 2022" på tre låter. For disse er for viktige til å bli rangert innbyrdes.

Shervin Hajipour - Baraye
 

Kunstnere må av og til betale en høy pris for sin kunst. Shervin Hajipour sitter nå arrestert i Iran etter å ha gitt ut denne låten til støtte for sitt folk som demonstrerer for frihet og mot de bestialske makthaverne i hjemlandet. Ord blir rett og slett fattige når det som er en selvfølge her i Norge medfører fengsel og fare for død i Iran. Så Baraye er en låt av 2022, som forteller noe av historien om 2022, derfor er den vinner av min "Årets sang 2022".

KRUTb - Колискова

Denne låten ble nr. 2 i Vidbir, Ukrainas nasjonale finale til Eurovision 2023, holdt under jorden, på en metrostasjon i Kyiv 17. desember. Den er en mors voggesang til sin sønn, der hun forsikrer gutten om at han er trygg og at pappa er ute for å nedkjempe de onde. En sang som også forteller sin historie om 2022, om grusomhetene vår tids Hitler og Russland har satt i gang mot et fritt og selvstendig land. Derfor er den vinner av min "Årets sang 2022".

Manizha - Soldier

Den russiske artisten Manizha skrev opprinnelig Soldier med bakgrunn i det hun opplevde som barn under borgerkrigen i sitt fødeland Tadsjikistan, men før hun rakk å gi den ut gikk hennes nåværende Russland til krig mot sitt frie naboland Ukraina. Derfor ble dette en protestsang mot denne krigen. Manizha betaler også en høy pris for dette. Hun er rett nok ikke arrestert, men hun spilles ikke på russisk radio eller TV. Likevel benyttet hun sin selvsagte rett til å si fra mot den grove uretten landet hun bor i begår ved å stille enkeltsoldaten spørsmål som han må ta stilling til. Derfor er den vinner av min "Årets sang 2022". 

PS: Denne sangen er ikke på Spotify.

Jeg tar også med de andre låtene jeg nominerte. Rett og slett fordi de er så viktige, fordi de fortalte en historie som var viktig å fortelle i 2022. Og til slutt, en sang som traff meg rett i hjertet på det personlige plan. De er listet opp i den rekkefølgen jeg ble oppmerksom på de og de ble med i min spilleliste "Årets sanger 2022".

Nils Bech - Jeg Elsker Han 

En viktig sang om skeiv kjærlighet i et år der skeive var målet for terroren som rammet oss 25. juni, en dag kjærligheten skulle stå i fokus med den første Prideparaden i Oslo siden 2019.

TIX - Pust

Brutalt og rett fram forteller denne låten og videoen historien om en voldtekt og følgene av den. Den viktigste låten på norsk som ble gitt ut i 2022.

Michael Weston King - Weight of the World

I en sterk sang og en brutal video der vi er vitne til George Floyds dødskamp forteller engelske Michael Weston King historien om en politibetjents erkjennelse av at han stemte feil ved det amerikanske presidentvalget i 2016. I et år der Trump bekjentgjorde at han stiller til valg igjen i 2024 er denne sangen viktigere enn noen gang.

Little Big - Generation Cancellation

Little Big skulle ha representert Russland i Eurovision da det ble pandemiavlyst i 2020. Etter sitt lands invasjon av Ukraina kom de med denne låten og videoen der de tar sitt klare standpunkt mot krigen. Og der de viser hvordan propagandaapparatet til vår tids Hitler fungerer.

P!nk - Irrelevant

Da Høyesterett i USA med et pennestrøk fratok amerikanske kvinner deres grunnlovsmessige rett til selvbestemt abort var jeg sikker på at det ville komme sanger i protest mot dette. Og P!nk var ikke vond å be. Ikke bare abort, men også diskriminering på grunnlag av hudfarge og seksuell legning tar hun opp her. Og adressaten er ikke til å ta feil av, nemlig han som i sin presidentperiode innsatte konservative Høyesterettsmedlemmer som gjorde det famøse vedtaket mulig.

Demi Lovato - Skin of my Teeth

For få år siden overlevde Demi Lovato en overdose på hengende håret. I denne låten er hun åpen om nettopp det og om hvordan det er å leve med en fæl sykdom som rusavhengighet jo er. Dessverre er lyden på videoen i laveste laget, men likefullt er dette rått og ærlig. Demi Lovato legger hodet sitt på blokka her, men det å ta kampen i full offentlighet er kanskje det hun må for å kunne vinne den. For sprekker hun vet alle det ...

Dawn Landes feat. Rizo - War on Women

En sang til mot den famøse Høyesterettskjennelsen om selvbestemt abort i USA. Jeg var på konsert med Dawn Landes på Moskus i Trondheim i høst der hun fortalte at denne låten måtte hun bare skrive etter denne kjennelsen. I frykt for at hennes egen datter ikke får anledningen til å bestemme over egen kropp. 

Chris Abolade - Et brev 

Psykisk helse er viktig, alltid. Og en som satte det på dagsorden i år var Chris Abolade med denne sangen her, som han laget etter at han selv hadde slitt psykisk. En enkel og sterk tekst som oppfordrer alle som sliter om å snakke om det istedet for å ta sitt liv.

Kikki Danielsson - Så länge giftet värkar 

Det å skrive en roman som bl. a. beskriver en ung kvinnes kamp for å komme ut av rusens klør gjorde meg mer bevisst på hvor fælt det er å leve under rusens åk, både for den enkelte og for de nærmeste. Derfor er Kikki Danielssons rushistorie, som hun forteller rått og ærlig om på denne låten så viktig, og den gjør et dypt inntrykk. Du er fast i et nett du har spunnet selv, det er sterkt sagt.  

Tove Bøygard og Stian Soli - Amen

Enda en sterk rushistorie. Stian Soli har ført i pennen fortellingen til en rusavhengig, Tove Bøygard levendegjør teksten med musikk og en stemme som gjør at du skjønner tvert hvor alvorlig dette er. Denne sangen treffer så det svir! 

Sara & Arash - ZAN (WOMAN) 

Dette er låten det norske artistsøskenparet Sara & Arash laget til støtte for kvinnene i Iran, landet de stammer fra. Et land der et statlig kleespoliti bestemmer hvordan kvinner skal gå kledd og der det å ikke følge det til punkt og prikke for mange er ensbetydende med døden. Det er så skrekkelig at ord blir fattige. Og derfor er denne låten så viktig.

Hailey Whitters - Pretty Boy

OK, denne sangen er skrevet ut fra amerikanske forhold, men likevel traff den meg rett i hjertet som far til en voksen mann med autisme. Spesielt setningen So sing your song in the middle of all that noise og avslutningsordene Stay strong pretty boy treffer så det synger etter. 

I morgen kommer jeg med femten låter som utmerket seg på andre måter i år, i det som blir mitt siste innlegg med oppsummering av musikkåret 2022.

 

Årets album 2022: 10 - 1

Her er de ti albumene som berørte meg mest i 2022:

10. Caitlin Rose - Cazimi

Caitlin Roses første album på ni år, og da slår hun likegodt til med et helstøpt verk med låter som treffer, en etter en. Rose har en mild, men tydelig vokal som får fram låtenes budskap på en uovertruffen måte. Hun kommer inn på mange av problemene en kan støte på i mellommenneskelige forhold, og hun gjør det med varme. Samtidig pakker musikken det inn på vidunderlig vis. For å si det sånn, dette var vel verdt ventinga!

Anbefalt låt: Nobody's Sweetheart

9. Bonnie and the Jets - Bonnie and the Jets

WOW, for en albumdebut av dette norske bandet med vokalist og låtskriver Caroline Bonnet i spissen! Soulrock kaller de musikken sin og her er det mange sugende låter med et driv som jeg bare elsker. De par nedpå låtene har en varm atmosfære i musikken som gjør at jeg omfavner de også. Det er mange lag i musikken, og jo mer du hører på denne skiva jo flere spennende detaljer oppdager du. En herlig musikalsk reise med andre ord.

Anbefalt låt: Same Old Game 

8. Kikki Danielsson - Ängel med sorgkant

Hun var et av mine ungdomsidol, Kikki Danielsson. Men bak fasaden har hun et liv med kamp bak seg, kamp mot sykdom og mot alkohol. Nå har hun vært rusfri i ti år og som 70-åring kom hun i høst med et album der hun øser av sin livsvisdom. Dette er Kikki uten filter, der hun forteller åpenhjertig om tøffe tak og hva livet har lært henne. Som f. eks. at skal du klare å sette pris på livet bør du ha hatt en runde på bånn. Låten der hun beskriver hvordan det var å leve med rus går gjennom marg og bein, jeg sitter med en klump i halsen hver gang. Kanskje jeg blir ekstra berørt fordi jeg i år har gitt ut en roman der jeg beskriver en skjebne mye lik Kikki sin, og hun og Mona i min bok hadde nok hatt mye å snakke om hadde de møttes. 

Musikken er enkel og neddempa, ofte med trekkspill i sentrum. Det er ofte det er best når budskapet er så viktig som det er på mange av disse låtene.

Anbefalt låt: Så lenge giftet värkar 

7. Hjerteslag - Tyvens Dagsbok

 

Robert Eidevik har samla et nytt Hjerteslag etter bruddet med de tidligere bandmedlemmene og etter Patentstyrets avgjørelse om at begge parter har like mye rett til bandnavnet. Uansett så er det musikken som er viktigst, og den er så herlig Hjerteslag som det bare kan bli. Synthbasert Bergensrock med et skikkelig driv som jeg bare blir sugd inn i. Jeg var på konsert med de i Trondheim i november, og det er en opplevelse jeg fortsatt lever på. Eidevik har dessuten en følsomhet i stemmen sin som jeg bare elsker, og som setter en ekstra spiss på låtene.

Anbefalt låt: Fuck Sommeren

6. Hailey Whitters - Raised

Hailey Whitters kan takke YouTuberen Grady Smith og hans plassering av henne som nr. 1 på hans liste over årets countryalbum for at jeg ble oppmerksom på dette mesterverket som kom ut i mars. Dette er varm og ekte country, moderne i snittet, men også tro mot sjangeren. Og harmoniene da, de er bare så gjennomført nydelige, albumet igjennom. Dette er rett og slett et feelgood-album som treffer meg rett i hjertet. Og så har vi også låten Pretty Boy som jeg så kan relatere til som far til en voksen sønn med autisme. Teksten er ut fra amerikanske forhold, men likevel så treffer den så innmari.

Anbefalt låt: Pretty Boy 

5. Kaitlin Butts - What Else Can She Do

Men årets countryalbum for meg kommer fra Kaitlin Butts. Bare sju låter, men for noen sanger det er! Deilig country til tekster som forteller viktige historier og som berører. Om hun som ble for tidlig gift, om hun som brente alle bruer hun visste om bare for å innse at storbydrømmen ble et mareritt, om paret som "got married in a fever", men som ikke en gang kom seg til Jackson før lykken var slutt. Dette er så gjennomført bra, og av så høy, høy kvalitet at jeg kan ikke få anbefalt skiva nok. Jeg formelig lever meg inn i historiene Kaitlin Butts forteller, og når en artist og låtskriver klarer det på låt eller låt, da er det ikke annet enn pur klasse!

Anbefalt låt: what else can she do

4. Scarlet Rebels - See Through Blue

Så skal det rockes, og som det skal rockes! Scarlet Rebels kom sist vinter med et album som blåste fletta av meg. Disse karene fra Llanelli i Sør-Wales lager fengende og rett fram rock og sterke tekster med brodd. Du ser på omslaget at de ikke hadde noe til overs for Boris Johnson, og i det hele tatt den politikken Toryene fører i UK. På konsertene sine ber de publikum ta med mat som kan doneres til fattige, de synger ut om polariseringen i det britiske samfunnet, om de stadig økende klasseforskjellene og mot dobbeltmoralen i mye av det Johnson foretok seg i tida som statsminister. Og når de gjør det med herlig klassisk rock som sitter som støpt da blir det ei totalpakke som jeg bare må elske.

Anbefalt låt: These Days

3. The Cruel Intentions - Venomous Anonymous

Vi rocker videre med et band som jeg også oppdaga ved en tilfeldighet. Anbefalt av en fullblods rocker under oppsummeringssendinga av rockeåret 2022 på YouTube i regi av gjengen bak Facebookgruppa Rock'n Roll Junkies. Denne rockeren snakka seg varm om The Cruel Intentions, et Oslobasert band bestående av tre svensker og en nordmann. Jeg sjekka de ut og fikk et album fylt med livsbejaende rett fram rock'n roll. Det er ingen som finner opp kruttet her, men skiva får meg i så godt humør og den livet så kraftig opp i ei mørketid preget av krig i Europa og skyhøye priser på alt, ikke minst strøm. Jeg kan bare slippe helt løs og ta til meg den herligste rocken jeg har fått servert i år. Fy flate som vi også trenger musikk som bare er blott til lyst, og som bare har til hensikt og underholde og få oss til å glemme verdens realiteter ei lita stund. Dette klarer The Cruel Intentions til toppkarakter, og vel så det! 

Anbefalt låt: Sunrise over Sunset

2. Shawn Williams - Wallowin' in the Night

Dette er 3. gangen på rad at unikumet Shawn Williams fra New Orleans gir meg et album som slår meg i bakken og som jeg får loddrett ståpels av! Og jeg spør meg sjøl: Hvor mange ganger skal jeg stå på vardene og rope ut at nå må verden for søren oppdage hvilket råskinn av en artist hun er, før verden hører etter? Det er rock, det er country, det er blues, hun gjør alt til perfeksjon. Hun har en sarkasme i stemma som er få forunt og som virkelig får fram budskapet i låtene. Det er tekster om tapt kjærlighet, om lengsel, om alkohol, om et liv på skakke. Fortalt med så inderlighet og smerte at du skjønner at hun vet hva hun synger om. Jeg var med og sponse dette albumet, ga 50 dollar på Kickstarter, Williams klarte målet med 27 dollars margin slik at det ble plate ... Så jeg ser at jeg her kan kalles inhabil. Men det gir jeg blanke i. For dette er musikk og tekster som river meg ut av komfortsonen på en slik måte at jeg innser at dette trengte jeg.

Anbefalt låt: Ringer

1. Younghearted - Raukkas on kaikki, mitä me tarvitaan

Igjen kan jeg takke min fascinasjon for Eurovision Song Contest for at jeg finner musikalsk gull. Denne gang i Finland. For den finske finalen, UMK var ved siden av Italienske Sanremo den ubestridt beste i år. Med sju kvalitetslåter som hver seg fint kunne ha vunnet. Og der jeg ble bergtatt av den unge trioen Younghearted og deres Sun numero. Så i oktober kom de med album, og bevare meg vel for et album! På en tid der jeg var sliten og desillusjonert over en verden som gikk av hengslene kom disse tre finnene med en åpenbaring av et popalbum. Med musikk som jeg bare kunne sveve inn i og som tok meg bort fra alt som tynget. Kun med elsklåter. Jeg trenger ikke å forstå tekstene, det eneste jeg har oversatt er albumtittelen, som betyr: Kjærlighet er alt vi trenger. Det er alt jeg behøver å vite. 

Reeta Huotarinen er et unikum på vokal, en vár og nydelig stemme som gjør at jeg glemmer alt annet. Atte Ranta og Emil Korkiakoski gjør magi med sine instrumenter. Det er en koring av en annen verden, det er blåsere som setter en ekstra spiss på noen av låtene, og ja, det er bare vakkert. Dette er musikk som jeg trengte for å skjønne at verden også kan være vakker. 

Takk Younghearted, min beste musikalske oppdagelse i 2022!

Anbefalt låt: Sina olet siellä

Årets album 2022 - 20-11

Da er tida kommet for å oppsummere årets musikkår og gå gjennom den beste musikken jeg har hørt i år. Denne gangen blir det en topp 20-rangering av de beste albumene, og jeg vil presentere de i to innlegg. Jeg vil presisere at det er mange album jeg dessverre ikke har rukket å høre på. Det har vært et travelt år, og jeg skulle ønske jeg hadde rukket over mer. Men sånn er det, her er albumene jeg har rangert fra 20 til 11:

20. Benedicte Brænden - Raging River

Et mer enn solid album fra Benedicte Bræden, der hun med sin stemme sprer varme og godfølelse til meg som lytter. Et album som beviser den store bredden og den høye kvaliteten på norsk amerikana om dagen.

Anbefalt låt: Can't Feel My Heart

19. Jesper Lindell - Twilights

 

Det har kommet veldig mye bra fra Sverige i år, og en av de, Jesper Lindell, oppdaget jeg ved en sprø tilfeldighet. Da det plutselig begynte å spille fra mobilen i lomma, og Spotify der hadde funnet fram til denne svensken som jeg aldri hadde hørt om før. Men det var musikk som jeg med en gang falt for. En slags poprock med et islett av blues og jazz her og der. Og tilsammen ble det en herlig miks!

Anbefalt låt: If There Comes A Time

18. Michael Weston King - The Struggle

Engelske Michael Weston King kjenner jeg fra duoen han har med kona Lou Dalgleish, My Darling Clementine, som jeg er stor fan av. Men i år har han begått et soloalbum av høy klasse. Med varme gode låter av kjent merke fra den kanten, men også med en sterk låt med brodd mot han som var USA's 45. president og som har satt seg i hodet at han skal tilbake i den rollen.  Et album til å bli glad i!

Anbefalt låt: Weight of the World

17. American Aquarium - Chicamacomico

BJ Barham er en av mine største favoritter innen låtskriving. Han skriver nesten bare tekster som når inn til hjertet mitt. På dette albumet her om håpløsheten han følte etter at USA ble rammet av tragedier som Kongresstormingen, coronapandemien, naturkatastrofer med bakgrunn i menneskeskapte klimaendringer, skoleskytinger og overgrep og drap fra politiets side. Men også om det å miste en mor, sett fra hans eget, men også fra farens perspektiv, som mistet sin livsledsager gjennom mange, mange år. Og om de små gledene i livet, som å synge sin datter i søvn, eller om låten som får opp humøret etter å ha opplevd noe trist. Uansett hva det er så skriver BJ Barham låter og tekster som berører. American Aquarium skal spille i Oslo 21. februar, da er jeg blant punblikum.

Anbefalt låt: All I Needed 

16. Carson McHone - Still Life

 

Dette er albumet som reddet meg etter at vår tids Hitler gikk til angrep på Ukraina og snudde hele vår hverdag på hodet. Gitt ut dagen etter invasjonen ga Carson McHone meg et glimmer av håp om at verden kan bli bra igjen igjen en gang langt der framme. En mer rocka McHone enn på forrige album, med med betagende musikk og med en stemme som fikk meg til å slappe av når jeg trengte det som mest. Et tvers igjennom nydelig album!

Anebfalt låt: Fingernail Moon

15. Embla and the Karidotters - Hello, I'm Embla

Razika er historie, men Embla Karidotter har ikke lagt musikken bak seg. Hun debuterte som frontperson for eget band med ei kanonskive i skjæringspunktet mellom country og amerikana. Åtte låter med gode historier fortalt med humør og innlevelse, dette er ei plate som gjorde meg skikkelig glad da den kom. Og et nytt bevis på at landet vårt er bredfullt med talentfulle musikanter som lager råbra musikk!

Anbefalt låt: Home

14. Amanda Anne Platt & The Honeycutters - The Devil and the Deep Blue Sea

Fra 8 til 20 låter! Ti låter med fullt band (The Devil), ti låter mer akustisk (The Deep Blue Sea). Behagelig og fengende i første halvdel, ettertenksomt og dvelende i andre halvdel. Og en totalpakke som tar meg med hud og hår. Dette albumet ga meg hardt tiltrengt indre fred i en verden som jeg følte gikk mer og mer av hengslene i løpet av året. Jeg måtte jobbe litt mer med låtene på del 2, men til slutt så elsket jeg hele dette omfangsrike albumet.

Anbefalt låt: The Devil

13. Ashley McBryde - Ashley McBryde Presents: Lindeville

Ashley McBryde har sammen med Midland og Zach Bryan fornyet mainstreamcountryen og i år kom hun med dette friske og morsomme albumet som tok meg med storm. Inspirert av låtskriver Dennis Linde (Burning Love, Goodbye Earl) sine tegninger av den tenkte småbyen Lindeville og hans planer om å lage musikk som skildret livet der. Så langt kom han ikke før han døde, men Ashley McBryde tok tak, samlet noen musikervenner over noen tequilashots og kom opp med den ene låten mer fornøyelig enn de andre. Og også låter til ettertanke, som Gospel Night at the Strip Club, der Jesus like gjerne kunne være den som spanderte en øl på deg. Og McBryde lot sine medmusikanter skinne vokalt. Ei plate breddfull med humør og musikkglede, ei plate verden trenger slik den er nå!

Anbefalt låt: Bonfire at Tina's

12. First Aid Kit - Palomino

Tilbake til Sverige, som også ga meg strålende album med Hurula og Wilmer X i år, men der den største gleden var et First Aid Kit tilbake til røttene fra deres fenomenale debutalbum The Lions Roar fra 2012. Det virker også som at Klara og Johanna Söderberg er på et godt sted i livene sine fordi mange av låtene er en hyllest til den store og gode kjærligheten, og til en partner som gir en glede i livet. Harmoniene er av en annen verden, det er fete basslinjer, det er riff som tar meg og det er stemmene til Klara og Johanna som rett og slett forfører meg og leder meg inn i behagelig verden jeg bare vil være i så lenge som mulig.

Anbefalt låt: Out of my Head

11. Roy Lønhøiden - Fra hånd til munn

I omtalen av dette albumet beskrev jeg Roy Lønhøiden som en skjult nasjonalskatt, og det står jeg ved. Han er en stillferdig type fra de dype skoger innmed svenskegrensa. Og mange av hans sanger handler om det stille, men ofte fysisk krevende livet ute i skauen, langt fra byenes asfaltjungel. Det er her Lønhøiden føler seg hjemme, det er her han finner inspirasjon til sanger som gir meg som lytter dette sårt tiltrengte pusterommet jeg trenger slik verden er nå. Det er få, om noen, som skriver finere sangtekster her til lands, og for det burde Roy Lønhøiden vært mye mer kjent. Men jeg tror ikke det livet er noe for han. Han vil leve stillferdig og fortsette og gi oss sanger til ettertanke og sanger som gir oss indre ro.

Anbefalt låt: Billy

Årets sanger 2022 - Etteranmeldte: KRUTb og Hailey Whitters

 

Bilde: @iravgreen/Krut Facebook

Så ble det et oppsamlingsheat med to sent nominerte til min "Årets sang 2022". To låter som brente seg såpass fast i meg at de måtte med.

KRUTb - Колискова

Ukraina holdt sin nasjonale finale til Eurovision 2022 dypt nede i undergrunnen i Kyiv sist lørdag, på en metrostasjon. Underveis kunne du høre togene kjøre forbi. Det var så absurd, men de stolte ukrainerne klarte å gi sitt land og verden en verdig og kvalitetsmessig sterk finale. Duoen Tvorchi vant med Heart of Steel, en låt som ikke omhandlet krigen. Den vant folkets stemmer, og kanskje var deres seier et signal fra ukrainere om at de ønsket litt normalitet.

Min favoritt, sangerinnen og musikeren med kunstnernavnet KRUTb ble nr. 2 etter å ha vunnet hos fagjuryen. En mors vuggesang til sitt barn, der hun trygger barnet om at pappa er ute for å nedkjempe de slemme, de onde. Jeg fant en oversettelse til engelsk på nettet og legger ved den:

My son,
Beasts go into fierce battle
Night will come and then it'll pass
Daddy will chase the beasts away

You just sleep, sleep, sleep
I am painting dreams for you
You just sleep, sleep, sleep
Dad is protecting our steppes

It is not the moon, it is fire
These are not beasts, these are enemies
But we are not afraid of predators
We have the will and songs

You just sleep, sleep, sleep
I am painting you dreams
You just sleep, sleep, sleep
Dad keeps our steppes safe

Houses are covered by ferroconcrete
Brothers in pixel uniforms guard your sleep
We all have become strong since the spring
So that you, my son, could live in a world without war

Sleep my little baby, sleep
I am not afraid no more,
so won't you be afraid

  

Hailey Whitters - Pretty Boy

I år skulle det være låtene som tok opp de viktige sakene som skulle være gjennomgangsmelodien for min kåring av Årets sang. Men så kom det en låt inn helt på oppløpssida og traff meg i hele følelsesregisteret, traff meg på det mest personlige. Utgitt på et album som kom i mars, og som YouTuberen Grady Smith hadde på 1. plass i sin kåring av Årets countryalbum for 2022. 

Jeg hørte på skiva, et kanonalbum, og så Pretty Boy da. Om han som er annerledes, som ikke er som andre, som må synge sin egen sang midt i alt bråket. OK, teksten bærer tydelig preg av å være skrevet i USA, men likevel treffer den meg i forhold til min voksne sønn som har autisme. Jeg ser for meg han som liten, der han strevde, og der jeg kunne se på han en slags smertelig visshet om at han ikke var som andre barn. Og når Hailey Whitters avslutter sangen med ordene Stay Strong Pretty Boy, da kommer tårene, hver gang.

Denne er til deg TC - Pretty Boy

 

 

Hailey Whitters - Raised

Jeg har tidligere anbefalt YouTuberen Grady Smith til de av dere som vil følge med på hva som skjer innenfor countrymusikken i USA. Det fine med han er nemlig at han vel så mye omtaler alternativ country som mainstream country. F. eks. er han en stor fan av American Aquarium, og han holder fram BJ Barham som en av sine favoritt låtskrivere. Han viste det også da han i 2020 kåret Gabe Lees Honky Tonk Hell til Årets Countryalbum.

I år har jeg ikke hatt så mye tid til å følge Grady, men her om dagen tok jeg meg tid til å se videoen der han presenterte det han mener er årets ti beste countryalbum. Gabe Lee er med her også, men jeg fikk lyst til å låne ørene til Gradys nr. 1, Hailey Whitters, som jeg ikke har hørt så mye på før. Egentlig hadde jeg nå tenkt å gå inn for landing hva omtale av album for i år angår, for å prøve å skrape sammen en toppliste. Men da jeg hørte på dette albumet, så skjønte jeg at Grady Smith hadde helt rett. Dette er et supert countryalbum, verken mer eller mindre!

Tittelsporet Raised er en kjekk låt om oppveksten hjemme i Iowa, men så kommer vi til en kvartett med elsklåter. Everything She Ain't er sangen en jente kan bruke for å overbevise en gutt om at hun er den beste for han, for hun er ikke bare alt det konkurrenten er, hun er også alt det hun ikke er. Glupt skrevet!

Låtene på denne skiva er så fylt med rett ut vakre harmonier, noe av det som for meg er essensielt når det gjelder country. Harmoniene må sitte, og det gjør de her, på låt etter låt. det er egentlig bare å sette seg tilbake og nyte det som blir servert ørene!

Big Family er bare den herlige låten om det å ha en stor familie (noe som ikke er tilfelle for meg), spesielt når de alle møtes til familieselskap. Da blir det hilarious for å bruke et engelsk ord, noe Whitters får så godt fram her. Og jeg elsker koret på slutten!

Jeg nevnte BJ Barham og American Aquarium, og sannelig har ikke Whitters tatt med de på Middle of America. Jeg ble skikkelig overraska der altså, og for meg som er blodfan av alt BJ Barham tar i så er denne låten bare rent gull!

Play Jane er også aldeles herlig, om det å ta en som en er, ikke prøve å forandre partneren eller vennen din. 

Grady Smith sammenligner Hailey Whitters med en tidlig Kacey Musgraves, og der er jeg helt enig. For de par første albumene til Musgraves hadde mange låter som utfordra tradisjonelle syn på viktige ting i livet. Musikalsk er det mye her som minner om tidlig Musgraves, og på Everybody Oughta får vi også en tekst som viser at Whitters nok har henta en del inspirasjon fra Musgraves: 

Jeg synes ikke det er negativt at Whitters minner litt om en tidlig Kacey Musgraves. For det var nydelig musikk og det er dette også. Det jeg håper er at Whitters ikke følger i Musgraves fotspor og går over til popen. Countryen trenger artister som Hailey Whitters. Som gir oss feelgoodalbum av høy kvalitet og med tekster som kan berøre, som vi kan relatere til og som kan få oss til å tenke litt.

Og apropos berøre, en låt som virkelig har berørt meg på denne skiva er Pretty Boy. Om gutten som er litt annerledes, som ikke er som de andre. Men som likevel er vakker. Altså, jeg skal være ærlig her: Jeg har en voksen sønn som har autisme. Og sjøl om denne teksten er utifra amerikanske forhold så kan jeg relatere til sønnen min her, og når Whitters avslutter med Stay Strong Pretty Boy, da griner jeg ... hver gang.

Og det er flere perler her, som The Neon, Our Grass is Legal og In A Field Somewhere.

I dag når jeg skriver dette er det nøyaktig ni måneder siden dette albumet kom ut. Så det tok lang tid før jeg oppdaget det, men akkurat i grevens tid til å bli et av de fineste albumene jeg har hørt i år. Og Pretty Boy er min nr. 1 countrysang i år, definitivt!

Karakter: 6/6.

Ginger Wildheart & The Sinners - Ginger Wildheart & The Sinners

Ginger Wildheart er en sjarmerende rebell innen britisk musikk, og han er en produktiv mann. Sist jeg omtalte et album med han var i 2018. At han har kommet med skive i år ble jeg oppmerksom på under Rock'n Roll Junkies livesending sist mandag der de gjennomgikk årets musikk og en av de fem framholdt denne som en av hans tre favorittalbum i år. Det skal sies at skiva fikk hard medfart av enkelte av de andre i panelet, og at Status Quo-coveren Dirty Water ble omtalt som den dårligste av alle låter på de 15 albumene som fikk omtale.

Men uansett så er dette ei plate jeg liker. Ja, det er noe skranglete over den, men jeg synes det er sjarmerende, og dessuten gjennomsyres skiva av genuin musikkglede. Og er det noe jeg setter pris på når jeg hører på et album så er det nettopp det. Og åpningssporet Wasted Times bærer bud om nettopp det, og om at dette er upretensiøst og rett fram. Digger den hunden som vandrer rundt på scena i videoen!

That Smile er også en herlig rett fram rocker:

Footprints in the Sand kompletterer en herlig åpningstrio av låter med sin gode tekst om hva en har med seg av verdier fra sin mor inn i voksenlivet. Ikke Ginger på hovedvokal her, men det har ingenting å si. Jeg synes det er bra med et band som velger vokalist utifra hvilken type sang det er.

Så har vi Work in Progress da, men en helt rå kvinnelig medvokalist i Givvi Flynn et stykke ut i låten. En helt nydelig rocker dette her:

Jeg nevnte ordet skranglete, og det kan brukes om nevnte Dirty Water, som jeg synes er sjarmerende og ikke dårlig. Og ikke minst gjelder det avslutningssporet Code of the Road, som rett og slett er om livet på veien. Egentlig burde ethvert band med respekt for seg sjøl ha en slik låt! Minner litt om Travelling Wilburys i starten.

Jeg digger Ginger, og jeg digger den musikkgleden han og bandet viser på denne skiva. De finner ikke opp kruttet, men de gir meg glede og godt humør til musikk med driv i. Og det holder for enkel sjel som meg!

Karakter: 5/6.

 

The Cruel Intentions - Venomous Anonymous

I går kveld fulgte jeg for første gang en livesending fra Facebookgruppa Rock'n Roll Junkies på YouTube. Der oppsummerte de rockeåret 2022, og de fem som hadde sendinga hadde med tre album hver som de framsnakket og som de andre også ga sin bedømming av. Og der gikk det fra panegyrisk lovprisning til totalslakt av samme album. Men det er det som er så herlig med musikk, det som treffer en person midt i solar plexus er milevidt fra å bli likt hos en annen.

Og jeg fikk der noen tips som jeg skjønte jeg bare måtte følge opp. The Cruel Intentions ble tatt fram som første album av karen nederst til høyre i bildet jeg hadde foran meg, som i hele sin framtoning var en vaskeekte rocker. Og som jeg fort fikk en anelse av var den som var nærmest meg i smak. Basert på denne skiva her så var den anelsen en innerier!

Vi snakker her om et band med base i Oslo, bestående av tre svensker og en nordmann. Jeg har nå hørt på albumet de ga ut for et halvt år siden tre ganger det siste døgnet. Og jeg har kost meg skikkelig! For dette er rett fram straight rock'n roll som jeg bare elsker. Og med en vokal fra Lizzy DeVine som er akkurat så rocka og hes som den skal være.

Reapercussions drar det hele i gang på herlig vis:

Dette er et band som er tro mot rockens tradisjoner, men som samtidig får det til å høres moderne ut. DeVine ser nesten ut som en ung Axl Rose og har en herlig attityd for på bruke et godt svenskt ord. Vi får en fet solo fra gitarist Kristian Nygaard Solhaug og bassist Mats Wernerson og trommis Robin Nilsson bidrar også med sin musikalitet og tyngde til å gjøre dette til ei festlig skive!

Tittelsporet er også i høyeste grad en elsklåt:

Sunrise over Sunset, om en aldeles vill fest er mitt favorittspor på dette albumet. Med et knalltøft refreng som sitter i hodet på første lytt. Dette er bare så herlig rock'n roll som det kan bli, og en låt som får opp humøret hver gang jeg hører på den.

Det er bare ett lite ankepunkt jeg har, og det er den ene låten på svensk, Salt i Ditt Sår, som blir en tanke malplassert språklig sett. Og det er ikke fordi det er svensk, det hadde det føltes om det hadde blitt sunget på norsk også. Men i det store bildet så er det flisespikkeri, for når kulda går ned i 20 minus og strømprisene fyker i været så er dette den musikken jeg trenger for å holde varmen og få opp humøret!

Til slutt velger jeg siste spor, City of Lice, som er en skikkelig full oktans partylåt:

Så hjertelig takk til han fullblodsrockeren på Rock'n Roll Junkies (husker ikke navnet) som overbeviste meg om at dette var ei skive og et band vel verdt å låne ørene til! Et av årets beste rockeopplevelser for min del!

Karakter: 6/6.