Jeg har i år omtalt 91 album her på bloggen, hele 27 av de har jeg gitt toppkarakteren 6. Det kan tolkes på flere måter. At jeg er altfor raus med 6-erne, eller så kan det også skyldes at jeg omtaler bare musikk jeg liker. Jeg har hørt på flere album, men når det ikke opp til 4 omtales det ikke. Livet er for kort til å bruke energi på musikk som ikke faller i smak. Da får heller de som liker den musikken framsnakke den og gi de artistene den rosen de fortjener. Det er også album jeg har hørt på som jeg ikke har rukket å skrive om, bare de par siste dagene har jeg hørt på albumet selveste Rolling Stones kom med i oktober, og det hadde nok fått en 5-er. Og jeg har det siste døgnet hørt på en samla utgivelse av de fire første albumene til Nanci Griffith, noe som også hadde fortjent en omtale.
Men det er som det er, så fordelt på to innlegg er de 27 grommeste albumene jeg har hørt på i år. Link til omtale er i overskriftene. Og når det gjelder hvert albums anbefalte låt er det også der link i tittelen.
27. Amanda Fields - What, When and Without
Country med inspirasjon fra de rike musikktradisjonene rundt fjellkjeden Appalachene, som går over flere delstater i den østlige delen av midt-vesten i USA er jeg meget svak for. Amanda Fields gjør det enkelt og nært på sitt debutalbum, og den sal-atmosfæren som er på plata er det noe rotekte country over, litt Cash-esque for å si det sånn.
Anbefalt låt: 2 Steppin'
26. Rodney Crowell: The Chicago Sessions
Rodney Crowell er en av disse veteranene som ikke klarer å slutte å gi ut musikk, og takk for det siden det han gir ut fortsatt holder høy klasse. Denne varme og gode plata ble spilt rett inn med band, og bedre blir det knapt. Det er så lunt og godt, og det er en slik trygghet med artister som bare leverer og leverer, uansett.
Anbefalt låt: Making Lovers Out Of Friends
25. Cowboy Junkies - Such Ferocious Beauty
Det gikk kaldt gjennom meg da jeg hørte på denne skiva, for den er i bunn og grunn rystende og dystopisk. Om det å se en av sine foreldre synke hen i demens, om egen frykt for å bli gammel og ensom, om de menneskeskapte klimaendringene. Det gjorde et uutslettelig inntrykk å høre på denne musikken og disse tekstene, og jeg trodde jeg kom til å ha den høyere blant mine toppkarakterer. Men jeg tror det har å gjøre med at verden er så gal og vond nå at jeg egentlig ikke orker å høre på denne musikken. Men at dette uansett er et mesterverk av et album er det absolutt ingen tvil om!
Anbefalt låt: What I Lost
24. Noah Gundersen - If This Is The End
Dette albumet fra Noah Gundersen har også sin solide dose av fortvilelse, frustrasjon og desillusjon, noe som også omslaget gir et sterkt inntrykk av. Men noe håp er det, Gundersen ser håp i det mørke, som den mistilpassede gutten som kjemper for å lære å svømme. Melankolien er der i fullt monn, men Gundersen skaper en stemning gjennom alle låtene som gjør at jeg også beholder litt håp. Ja såpass at jeg faktisk ble fylt med en følelse av indre ro når jeg hørte på skiva.
Anbefalt låt: Better Days
23. Colter Wall - Little Songs
Jeg skrev i omtalen av denne skiva at jeg egentlig har brukt opp superlativene når det gjelder den canadiske countrysensasjonen Colter Wall. På et album der han både tar et oppgjør med musikkindustrien og tilstanden både i verden som helhet og sitt hjemland er også de jordnære historiene om hverdagsmenneskene på bygda. Fortalt med en stemme du skulle tro tilhørte en veteran i 60-årene og ikke en artist som ennå ikke har rundet 30.
Anbefalt låt: Little Songs
Rebellen Margo Price går litt tilbake til countryrøttene på dette første albumet jeg omtalte i år, men også innom rocken. Igjen med sylskarpe kommentarer og observasjoner av et samfunn hun føler holder på å gå fra hverandre. Hun taler trumpismen midt imot, hun adresserer rus- og fattigdomsproblemer, tar opp kvinnefrigjøring og sier rett ut: Being real gets you hated. Et USA i bunnløs krise trenger en refser som Margo Price!
Anbefalt låt: County Road
21. The Splitters - Role Filmova
Vi skal til Kroatia, og det blir ikke siste gangen! The Slippers var med i den kroatiske finalen til Eurovision, Dora, og da de slapp album i mai var jeg nysjerrig til å gi det en lytt. Og jeg elsket det jeg hørte sjøl om jeg kun oversatte titlene. Leken poprock, litt blott til lyst når jeg ikke skjønner tekstene, og noen ganger trengs ikke mer.
Anbefalt låt: Nitko Kao Mi (Ingen liker oss)
20. Steinar Albrigtsen - The Pacheco Project
Steinar Albrigtsen løfter fram sangene til sin nære venn Tom Pacheco på sin sedvanlige lune og gode måte. Rett og slett en innertier!
Anbefalt låt: Cold, cold rain
19. Tyler Childers - Rustin' In The Rain
Vi skal igjen til Appalachene og en av de fremste artistene i den alt. countryen i USA. Tyler Childers legger alltid hele seg i sine sanger. Bare sju låter, men alle med en sterk inderlighet som berører.
Anbefalt låt: Rustin' In The Rain
Spidergawd leverer på hver eneste skive heftig rock av høy internasjonal klasse. Så også her, med åtte deilige låter med et trøkk som er få forunt!
Anbefalt låt: Sands Of Time
17. John Mellencamp - Orpheus Descending
Vi møter en John Mellencamp som er sint og frustrert på sitt 25. album, og det er veien hans USA tar som gjør han opprørt. Sterke vitnesbyrd som er egnet til å ryste. Mellencamp refser også sitt land, og han gjør det hardt.
Anbefalt låt: The Eyes Of Portland
16. Micky Skeel - Kan Man Ikke Bare Leve?
Popmusikk med tekster som kan gi håp og pusterom i en vanskelig hverdag er det danske Micky Skeel gir oss på dette albumet. Både tekstmessig og musikalsk er dette glimrende pophåndverk, rett og slett!
Anbefalt låt: Hvis Jeg Bare Kunne Se
15. Levi Henriksen & Babylon Badlands - 190 Desibel Kjærlighet
Ei plate med mye varme og mye god livsfilosofi dette. Der Levi Henriksen og bandet fikk livets harde realiteter inn på livet underveis i innspillinga gjennom pandemi og deretter at kona til trommis Finn Lilleseth døde av kreft. Dette er noe av det fineste som er gitt ut på norsk i år, med en varm atmosfære som når inn til mitt indre.
Anbefalt låt: (Jeg vil bli som) Emilie Flygare-Carlén
14. Nils Bech - Jeg elsker han
Nils Bech har helt rett, det er laget altfor lite musikk som beskriver skeiv kjærlighet. Kjente og kjære artister er med som duettpartnere på flere av låtene, og samlet sett er dette blitt et rett ut vakkert album som berører flere av kjærlighetens mange fasetter.
Anbefalt låt: Vi to
13. Bethany Cosentino - Natural Disaster
I rekken av bekymrede og frustrerte amerikanske artister finner vi også Bethany Consentino, ene halvdelen av duoen South Coast. For noen år siden hadde hun ikke tanker om soloalbum, men når bl. a. pandemi, framvekst av en patriarkalsk høyreside der kvinners rettigheter blir tilsidesatt og klimakrise vokste fram følte hun behov for å si fra. Og det er blitt ei skive med sterke budskap fletta sammen med rett og slett deilig musikk.
Anbefalt låt: Natural Disaster
Igjen leverte Oslo Ess et aldeles herlig og energisk rockealbum bredfullt med gromme låter. I mine ører er de noe av det beste vi har i norsk rock, og jeg var også så heldig å oppleve de live i Trondheim i oktober. Hver plate fra Oslo Ess er en fest, ferdig snakka!
Anbefalt låt: Tiedemanns Tobakk
Her opplevde jeg å gå fullstendig på tvers av det norske anmelderkorpset, eller ihvertfall de som anmeldte denne plata på vegne av NRK og VG. Der var det totalslakt, intet mindre. Jeg derimot elsket dette albumet fra begynnelse til slutt. Jeg er egentlig en tradisjonalist hva rock angår, men likevel så treffer Måneskin noe inni meg med musikken sin. Bl. a. har Victoria de Angelis med sin framtredende bass lært meg å lytte til bassen i rockelåter på en helt annen måtre enn jeg har gjort før. Faktisk er det hun som driver fram flere av låtene, og det er både herlig og interessant å høre på.
Anbefalt låt: GASOLINE
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar