onsdag 27. februar 2013

Lars Jones



Bildet er fra filmweb.no, fotograf ukjent.

Lars Jones er fra min hjemby Molde og har ofte blitt kalt for det 5. medlemmet av De Derre. En meget dyktig musiker som spiller på mange strenger og instrumenter, et multitalent. Han opptrer alene, han har turnert sammen med Jo Nesbø og i trespann med Nesbø og Ola Kvernberg, jazzfiolinisten fra Fræna utenfor Molde.

Han ga i 1996 ut soloalbumet "Raindrops to the Desert", flere har det ikke blitt. Synd, fordi han viser her sin musikalitet og en stemme som er behagelig og passer som hånd i hanske til de litt stillferdige, men likevel fengende sangene. Albumet fikk sju uker på VG-lista, med 12. plass som best.

Dessverre er ingen av sangene på YouTube så jeg får ikke presentert fine sanger som tittelsporet, "Everynight", "I'll Be There" og "How Will You Know". Ei heller finner jeg de på Spotify, om det er fordi jeg har gratisversjonen vet jeg ikke da det først er denne måneden jeg har begynt å bruke den tjenesten.

Så for at dere skal få se Lars Jones må jeg poste Moldes cupfinalevideo fra 2009. Sikkert noen som ikke vil helt like det, men det får nå bare bli slik.....Og som dere vil se, er ikke synkroniseringa særlig bra her.....


Jeg har posta Jo Nesbø og Lars Jones' versjon av Jokkes "To Fulle Menn" før , men jeg satser på at dere tåler et gjensyn/gjenhør:)




tirsdag 26. februar 2013

Lars Haavard Haugen


Bildet er fra mediabasen.no, fotograf ukjent.

Hellbilliesgitarist Lars Håvard Haugen er av landets fremste gitarister innen rock og countryrock, det er det ingen tvil om. Derfor naturlig at han har gitt ut et eget soloalbum, "Six Strings and the Truth" fra 2011. Det er rent instrumentalt og Haugen får spilt på hele sitt register. Det betyr til tider utsøkt gitarspill. Ikke alle melodiene er helt min smak, men gitaristen Haugen får virkelig vist sine kvaliteter på dette albumet.

Her er tittelkuttet:


Best på albumet liker jeg avslutningssporet "Closing Time", men det finnes ikke på YouTube. Det gjør derimot "Landscapes" som blir den andre og siste låten jeg presenterer fra dette soloalbumet til Hellbillies' eminente gitarist:


mandag 25. februar 2013

Larkin Poe


Dette bildet er fra Larkin Poes Wikipediaside og er tatt på Eddie's Attic i Decatur, en forstad til Atlanta. En scene for kommende singer/songwriter stjerner. Scena der bl. a. Sugarland og John Mayer hadde sine første liveopptredner og derfor et sted jeg besøkte da jeg var i Atlanta for å se Sugarland i november-06.Mens jeg nøt en bedre burger så jeg rett på Sugarlands første gullplate, som hang på veggen der.

Larkin Poe er et folkrock band fra Georgia, USA fronta av søstrene Rebecca og Megan Lovell, danna i 2010 etter at trioen Lovell Sisters ble oppløst i desember 2009 da storesøster Jessica forlova seg og planla collegestudier.

Jeg hadde nok ikke fått med meg noe av dette bandet hadde det ikke vært for deres forhold til Stongfjorden i Askvoll kommune, nabokommune til Førde hvor jeg bor. Lokalavisa Firda skrev om de og musikkvideoen de laga i Askvoll samt livealbumet de tok opp der.

Bandnavnet er navnet til Lovellsøstrenes tipptipp-oldefar, en fetter av dikteren Edgar Allan Poe. Utenom søstrene Lovell består Larkin Poe av Rick Lollar (elgitar), Robby Handlet (bass) og Chad Melton (trommer).

Det kan nevnes at Larkin Poe på slutten av 2011 var oppvarmingsband på en Elvis Costelloturné.

I 2010 ga Larkin Poe ut 4 EP-er, en for hver årstid. Dette førte til at hektisk turnevirksomhet over hele USA samt Europa og altså Stongfjorden! Jeg har en av disse EP-ene, "Winter" og dette er melodiøs musikk med gode harmonier, absolutt hørbart!

Her er "Word From The Wise":


"Trance":


"Long Hard Fall" er ikke på denne EP-en, men denne videoen, innspilt på veiene i Askvoll kommune bare må med:


Så viser det seg at Larkin Poe har spilt inn et album sammen med Thom Hell, utgitt nå i januar, "Sound Of The Ocean Sound"! Dette er et album, jeg bare MÅ få tak i! Her er "I Belong To Love":


Disse søstrene kommer vi helt sikkert til å høre mer av framover!

søndag 24. februar 2013

Lady Antebellum


Bildet er fra Wikipedia, f.v: Dave Heywood, Hillary Scott og Charles Kelley.

Lady Antebellum er ei countrypopgruppe fra Nashville som har høsta enormt med suksess de siste årene. Jeg opplevde de på scena i Nashville i 2008, det året de slo igjennom. Ja, jeg fikk tilmed hilse på de og fikk signert det sjøltitulerte debutalbumet deres. Etter det har de gitt ut "Need You Now" i 2009 og "Own The Night" i 2011.

De har vunnet mange priser: Grammy for Best Country Performance by a Duo or Group with Vocals for "I Run To You" og beste countryalbum for "Need You Now" i 2010, fire Grammies i 2011 og Grammy for beste Countryalbum i 2012 for "Own The Night". De har vunnet en hel haug andre priser, bl. a. endte de Rascal Flatts dominans etter seks strake Country Music Awards som beste band.

Lady Antebellum består av Hillary Scott, Charles Kelley og Dave Heywood og det er de to førstnevnte som synger.

Jeg likte veldig godt debutalbumet til Lady Antebellum, her er det flere gode sanger., som "Love Don't Live Here", deres debutsingel som nådde 3. plass på Billboards countrysingelliste:


"Lookin' For A Good Time":


"I Run To You", deres første Nr. 1-hit:


På "Need You Know" blir Lady Antebellum mer popete og noe av ektheta fra debutalbumet synes jeg er borte. Men nå får de et internasjonalt gjennombrudd og tittellåta blir en radiohit også her til lands. Og de kom også og spilte på countryfestivalen i Seljord:


"Our Kind of Love":


Så på "Own The Night" synes jeg L.A. dessverre er blitt altfor glattpolert, og det skuffer meg. De har tydelig blitt en del av countrypopmaskineriet i Nashville, vitaliteten og gløden fra debutalbumet er polert vekk. Men det går hjem, og de vant altså Grammy for beste countryalbum for dette albumet.

Åpningssporet "We Owned The Night" er dog ikke så verst:


Men om ikke Lady Antebellum går tilbake til røttene, til ektheta som prega debutalbumet deres så tviler jeg vel på at jeg kommer til å kjøpe flere album med de.

lørdag 23. februar 2013

KT Tunstall


Bildet er fra topnews.in, fotograf ukjent

KT (Katie) Tunstall ble jeg oppmerksom på da hun var med på Nobelkonserten i 2007. Jeg syntes hun var bra der og da jeg kom over albumet "Eye to the telescope" ifjor kjøpte jeg det. Dette er den skotske sangerens debutalbum fra 2004 og hun har utgitt tre album etter det, det seneste i 2010.

"Eye of the telescope" nådde 3. plass på de britiske albumlistene og KT fikk også et navn i USA da en Idoldeltaker der (Katherine McPhee) brukte "Black Horse and the Cherry Tree" fra dette albumet.

KT Tunstall varierer mellom folk, pop og blues og musikken på dette albumet er litt vanskelig å få tak i for meg. En del av sangene fenger meg ikke. Men det er tre sanger her som jeg liker meget godt og de poster jeg her:

Først: "Other Side of the World":


"False Alarm":


Til slutt "Suddenly I See", fra Nobelkonserten 2007:



torsdag 21. februar 2013

K.M. Myrland


Foto: Lars Richard Olsen

Så har jeg kommet til en av de norske artistene jeg setter aller mest pris på. Takket være tre jenter fra Kristiansund som jeg traff på språkreise til Brighton sommeren 1978 oppdaga jeg K.M. (Knut Magne) Myrland, visesangeren med inspirasjon fra country og roots fra Harstad med sin karakteristiske mørke stemme og sine mange tekster fra et levd liv.

Jeg ble fan direkte, og for meg er K.M. Myrland en av våre beste innen sin sjanger. Det er sterke og direkte tekster, ofte med et fyndig språk. Myrland legger ikke skjul på noe og sanger som "Pusheren" og "AA Søndagsmorgen" som jeg ikke finner på YouTube er så sterke at en kan få frysninger. Om alt er sjølopplevd vet jeg ikke, men Myrland pakker ikke inn budskapet sitt i ull, det skal være sikkert. Og samfunnskritikken er sterk i enkelte av sangene.

Myrland ble født i 1948 og var opprinnelig sjømann. Men han ble ufør etter en eksplosjonsulykke i Houston, Texas på begynnelsen av 70-tallet og måtte gå i land. Han slo igjennom med albumet "Isbål" i 1976. Jeg kjøpte de tre albumene "Morild" (1979), "Myrland" (1980) og "Ækte" (1981), hans album nr. 4, 5 og 6. Etter "Fann Æ" i 1983 ble det stille rundt K.M. Myrland. Et samlealbum kom i 1997, men nytt studioalbum kom ikke før i 2007, "Nattmårra" har jeg. I tillegg livealbumet fra Rorbua i Tromsø samme år, "Fartstid", "Sjelespor" (2010) og konsertalbumet "Legenden Live" fra Sentrum Scene, også det fra 2010, med DVD.


"Monica" er en av Myrlands mest kjente sanger:


"Elisabeth":


"Til Oss" - med Iselin Alme:



 Sterke "Bleike Sannhet":


 
"78 Grader Nord":

 
"Sånn Som Skyan Fær":

 
 "Kenneth Myhre"/"Ode Til Heggenstua"/og en sang jeg ikke vet tittelen på:



 "Vakker Venn", fra "Nattmårra":



 "Mødre, Sjøfolk og Vi":



"Rent Tilfeldig" er fra "Sjelespor", her fra "Legenden Live"-konserten:



Engelsk versjon av Monica, med Terry Jacks ("Seasons In The Sun"):


For noen år siden var jeg og noen fra jobben på studietur til Tromsø. Vi overnatta ei natt på SAS-hotellet, vegg i vegg med Rorbua. Vi var innom der den ene kvelden vi var i Tromsø, ulykksalig nok var det kvelden FØR Myrland skulle ha konsert.......

Det var bittert, for jeg skulle så mer enn gjerne ha opplevd Myrland live. Han er en artist jeg har stor respekt for, og jeg håper at jeg nå har klart å gjøre han interessant for noen flere......:)



onsdag 20. februar 2013

Kirsty MacColl


Foto: Brian Rasic/Rex Features, fra en artikkel i guardian.co.uk i 2009.

Jeg ble oppmerksom på Kirsty MacColl gjennom "Fairytale of New York", den noe annerledes julesingelen hun spilte inn med The Pogues i 1987. En sang som forlengst er blitt legendarisk og som flere ganger i flere forskjellige fora er blitt kåra til den beste julesangen noensinne.

Jeg hadde rett og slett ikke hatt Kirsty på radaren før det, og ærlig talt, jeg burde ha blitt oppmerksom på henne før, og ihvertfall før hennes bråe og tragiske død 18. desember 2000. Hun var på ferie sammen med sin kjæreste og sine to sønner i Mexico og drev med dykking ved Cozumel da hun oppdaga en speedbåt som kom mot de i høy fart. Hun klarte å dytte vekke den ene sønnen sin slik at han bare fikk mindre skader, men sjøl ble hun truffet og drept momentant.

Speedbåten var eid av en av Mexicos rikeste menn, en kar med gode kontakter innen regjeringsapparatet, og han var ombord da ulykken skjedde. En av hans ansatte tok på seg skylda og fikk det som mest kan kalles en symbolsk straff. Men hvem som virkelig førte båten er ikke blitt oppklart til tross for flere års intenst arbeid av "Justice for Kirsty"-kampanjen. Den ble lagt ned etter flere års arbeid da en hadde kommet så langt som en kunne.

Og da er vi der ved min crush for kvinnelige artister som dør en brå og/eller tragisk død. Da tenker jeg ikke på rusrelaterte dødsfall som Amy Winehouse og Janis Joplin, sjøl om de også var tragiske. Jeg tenker på ulykker, sjukdom, sjølmord. Så ja, jeg har grått mine tårer for Kirsty mens jeg har sett på "Fairytale of New York".

Jeg har bare et album av Kirsty, det siste hun rakk å gi ut, "Tropical Brainstorm" som kom vinteren 2000. Derfor gjør jeg igjen et unntak for å vise spekteret i Kirstys karriere og talent. Hennes debutsingel "They Don't Know" kom i 1979 og nådde 2. plass på Music Weeks liste over spillinger på radio. Men en distributørstreik gjorde at skiva ikke kom ut i butikkene og dermed ikke fikk listeplassering. Dette er en sang som Tracey Ullman senere fikk en hit med:


Hennes neste hit var denne, med et utrolig langt navn, fra Kirstys kritikerroste debutalbum "Desperate Changes":


I 1985 fikk Kirsty en hit med en cover av Billy Braggs "A New England":


I 1986 gikk hennes plateselskap konkurs og ingen kjøpte ut hennes kontrakt så Kirsty kunne ikke spille inn eget stoff. Hun ble imidlertid ofte på høre på skiver produsert av hennes daværende ektemann Steve Lilywhite, for artister som Robert Plant, Simple Minds, Talking Heads, The Smiths og Big Country.

Suksessen med "Fairytale of New York" kom altså i 1987 og i 1989 var problemene ift. platekontrakt løst og Kirsty kunne spille inn musikk igjen. Albumet "Kite" kom i 1989 og var igjen et kritikerrost album med mye sjøllaga musikk og flere tekster om livet i Margaret Thatcherstyrte England, som "Free World":


Men største hiten fra dette albumet var "Days", opprinnelig en Kinks-sang:


"Electric Landlady" kom i 1991 og ga Kirsty hennes største nord-amerikanske hit med "Walking Down Madison":


Til tross for denne hiten ble hun droppet da Virgin ble solgt til EMI. Hun fikk gitt ut "Titanic Days" i 1993 som en one-off på et anna selskap. "Galore", en Best Of-samling i 1995 ga Kirsty hennes beste listeplassering på albumlista i UK, men frustrasjonn over musikkindustrien gjorde at Kirsty fikk skrivesperre og forberedte seg på en karriere som lærer i Sør-Amerika. Men i 1998 kom "What Do Pretty Girls Do?" med innspillinger fra 1989 til -95, bl. a. sammen med Billy Bragg, som hun samarbeida mye med.

Etter flere reiser til Cuba og Brasil ga Kirsty så ut "Tropical Brainstorm" i 2000, tydelig inspirert av karibiske og søramerikanske rytmer. "In These Shoes" fikk radiospillinger i USA, ble spilt inn av Bette Midler og figurerte i serien "Sex and the city":


Så en sang med tittelen "England 2 Colombia 0":


Til slutt: "Mambo De La Luna":


Jeg avslutter dette innlegget om den begavede Kirsty MacColl med "Caroline" fra "Galore"-albumet:


Vi mistet en unik artist den desemberdagen i 2000, men tapet er sjølsagt størst for hennes nærmeste, spesielt sønnene som opplevde morens død på nært hold og moren, som i mange år og til tross for høy alder stod i bresjen for "Justice for Kirsty"-kampanjen.

mandag 18. februar 2013

Kim Larsen



Bildet henta fra Kim Larsens Wikipediaside.


Danmarks nasjonalskald er han kalt, Kim Larsen. Og det er ikke rart med tanke på alle hits han har hatt, i Gasolin, som soloartist og med sine backingband Bellami, Bell Star og Kjukken. "Midt Om Natten"-albumet fra 1983 solgte 640000 bare i Danmark, det mestselgende albumet noensinne der. Samtidig var dette soundtrack for filmen med samme navn der Kim Larsen spilte hovedrollen. En film jeg så og som gjorde et sterkt inntrykk. Om husokkupasjon, og husokkupantenes kamp mot ordensmakta og for et verdig liv.

På den tida var jeg også på en konsert med Kim Larsen på Gamle TMV (Trondheim Mekaniske Verksted) der han kom med følgende uttalelse: "Her skulle det ikke vært spilt musikk, her skulle det vært arbeidet!"

Jeg har samlealbumet "Kim Larsens Greatest 1983-1994" og der er mange av perlene fra "Midt om natten" med. Ingen mindre enn "Papirsklip":

 http://www.youtube.com/watch?v=nRt99NIJBvo

"Susan Himmelblå":


http://www.youtube.com/watch?v=ZwyEitBwywc

"Midt Om Natten":


Et par andres anger fra dette samlealbumet, "Fru Sauterne":

http://www.youtube.com/watch?v=G1SuQIdWktE

"Jutlandia":


Jeg har også Kim Larsens nyeste soloalbum, "Mine Damer Og Herrer" fra 2010 med flere perler, som "Hold Ud":


"Botox & Silicone":





"Næ, Næ. Næ":


Kim Larsen kan også vi norske like!

søndag 17. februar 2013

Kikki, Bettan & Lotta


Bildet er fra nrk.no, fotograf ukjent.

Jeg har en CD ved navn "Vem e de du vil ha" med Kikki Danielsson, Eliasbeth Andreassen og Lotta Engberg, gitt ut i 2002, etter at trioen deltok i den svenske MGP-finalen med en sang med akkurat den tittelen. Utover det er det en CD med noenlunde jevn fordeling av sanger fra karrierene til disse tre damene.

Jeg åpner med tittellåta fra Melodifestivalen i 2002, der de fikk en 3. plass;


"Having A Party" fra da Kikki og Bettan var en duo ved navn Chips:


"Fyra Bugg Och En Coca-Cola", Grand Prixsangen Lotta Engberg måtte framføre i den internasjonale finalen med omskrevet tekst fordi Coca-Cola i tittel og tekst ikke ble godtatt:


Til slutt en sang som ikke er med på denne CD-en, jeg gjør altså et lite unntak her. "Din Hånd I Min Hånd" var Kikki, Bettan og Lottas bidrag i den norske MGP-finalen i 2003. Hvilken plass de kom på husker jeg ikke.



lørdag 16. februar 2013

Kikki Danielsson



Bildet er fra arbra.se, fotograf ukjent.


Kikki (egenbtlig fornavn Else) Danielsson ble jeg fan av allerede på slutten av 70-tallet da hun var vokalist i dansebandet Wizex. Som tenåring syntes jeg sjølsagt hun var rimelig pen, men jeg likte også musikken og stemmen. Derfor kjøpte jeg noen av hennes første album etter solodebuten i 1979, på kassett. Så samtidig som jeg digga Blondie, Statuts Quo og Ellen Foley og også hørte på litt mer heavy som UFO og Quiet Riot så hørte jeg også på Kikki. Og at jeg har en så variert musikksmak at jeg kan like musikk i så ulike sjangre synes jeg er berikende, for ulik musikk passer til ulike situasjoner, for å si det sånn.

Jeg har opplevd Kikki live en gang, på en dansegalla i Førdehuset for ca. 10 år siden. Fikk tatt bilde av meg sammen med henne, men har ikke det nå. Jeg liker henne også som person, hun virker som en vennlig person, men hun har dessverre hatt sitt å stri med på privaten og hun har vært åpen om sine problemer med alkohol. Men hun gir av seg sjøl og gir mye glede og godt humør til sitt publikum.

Kikki har solgt omtrent 3,5 millioner plater, har 26 gullplater og 6 platinaplater.

Foruten samlealbumet "Kikkis Bästa" med 47 låter har jegalbumet "I Mitt Hjärta" fra 1999. Fra den henter jeg "Har Du Glömt", men den eneste versjonen jeg finner på YouTube er fra da hun spilte den inn med Wizex:


"Tjejer":


Så fra Kikkis lange karriere, fra samlelabumet "Kikkis Bästa":

"Bra Vibrationer" som hun ble nr. 3 med da Bobbysovsk vant i Göteborg i 1985:


"Sången Skal Klinga", en skikkelig fin sang:


"I Love A Rainy Night":


"Ge Mig Sol, Ge Mig Hav":


"En Endå Gång":


Jeg burde vel tatt med "Jag Trodde Änglarna Fanns", men det er med Ole Ivars, og de er jeg definitivt ikke fan av.......

Jeg har også en CD med Kikki, Elisabeth Andreassen og Lotta Engberg, den tare jeg for seg sjøl i morgen.

fredag 15. februar 2013

Kenny Chesney


Bildet er henta fra last.fm, fotograf ukjent.

Kenny Chesney er en av de største nålevende countrystjernene i USA. 14 av 15 album har solgt til gull eller bedre, han har mer enn 30 Topp 10-singler på Billboards countrysingelliste, hvorav 22 har toppet lista. 6 av hans album har også toppet Billboard Hot 200 som gjelder alle sjangre. I tillegg har han fullt av trofeer fra Country Music Awards, Academy of Country Music Wards, Billboard Music Awards og CMT (Country Music Television) Awards for å nevne noen.

Det er altså en meget populær artist vi snakker om her og jeg burde vel hatt flere album av han enn det ene jeg har, "Just Who I Am: Poets & Pirates" fra 2007. Et album med flere fine sanger, og først vil jeg trekke fram "Shiftwork", en duett med George Strait:

 

"Wife And Kids":


"Demons":


Kenny Chesney virker på meg som en sympatisk fyr. Han lager god musikk og det er ikke noe rart at han er så populær som han er.

torsdag 14. februar 2013

Keith Urban



Bildet fant jeg på  merriweatherpostpavilion.net, fotograf ukjent.


Australieren Keith Urban (født i New Zealand) har oppnådd stor suksess i USA som en av de fremste og mest populære countryartistene de siste 12 årene. Han har hatt 14 nr. 1-hiter på Billboards countrysingelliste og har vunnet flere priser på Country Music Awards, som "Male artist of the year" "Entertainer of the year" osv.

Det som jeg liker spesielt ved Urban er hans gitarspill. Rett og slett strålende, og han og Brad Paisley er etter min mening countryens beste gitarister for tida. Jeg synes også han har en følsom og god sangstemme.

Urban har gitt ut 9 studioalbum, inkludert et album som ble utgitt i 1991, før han reiste fra Australia, og et album som kun er utgitt i UK. Jeg har et av de, "Love, Pain and the Whole Crazy Thing" fra 2006 samt et "Greatest Hits"-album fra 2007. I 2008 var jeg og fruen så heldige å oppleve Keith Urban live på Country Music Festival i Nashville da han en av kveldene var overraskelsesartisten, til stormende jubel på stadionet LP Field, hjemmebanen til Tennessee  Titans i amerikansk fotball. En uforglemmelig opplevelse!

Keith Urban er veldig stor i USA og det var nok mange kvinnehjerter som brast da han gifta seg med skuespiller Nicole Kidman i 2006......

Så over til musikken, og først fra "Love, Pain and the whole Crazy Thing", "Stupid Boy", der Urban viser fram sitt eminente gitarspill, en sang han vant en av sine fire Grammypriser for:


"Shine":


"I Told You So":


Fra "Greatest Hits - 18 Kids", "Better Life":


"Who Wouldn't Wanna Be Me":


"Days Go By":


Til slutt, "Once in a Lifetime":


onsdag 13. februar 2013

Katzenjammer


Bildet er fra nrk.no.

Husker jeg ikke feil var det en TV-opptreden i 2011 som gjorde at jeg fanga interessa for det norske jentebandet Katzenjammer, bestående av Solveig Heilo, Anne Marit Bergheim, Marianne Sveen og Turid Jørgensen. Fant de såpass interessante at jeg kjøpte deres da nye album, deres andre, "A Kiss Before You Go". Og dette er livat musikk fra fire jenter som elsker å utforske nye instrumenter og forskjellige stilarter og som oser spilleglede. Rett og slett musikk til å bli i godt humør av!

Katzenjammer ble nr. 3 i "Urørt"-finalen i 2008 og ble nominert som beste nykommer til Spellemannsprisen for debutalbumet "Le Pop", men nådde ikke opp der. Bandet har mange fans ute i Europa og er et ettertrakta konsertband nedover Europa.

Fra "A Kiss Before You Go" er den flotte "I Will Dance (When I Walk Away)":


"Cherry Pie" er også en lystig sak:


Til slutt "Rock-Paper-Scissors":


Disse jentene er jeg sikker på vil levere mye flott musikk framover!

tirsdag 12. februar 2013

Katie Melua


Bildet er henta fra atomicsoul.no, ukjent fotograf.

Jeg har alle albumene til Katie (Ketevan er hennes originale fornavn) Melua, denne sangfuglen som ble født i Georgia i davæende Sovjetunionen 16. september 1984. Etter at Georgia ble sjølstendig havna landet i en ulykksalig borgerkrig og i etterdønningene av den reiste familien Melua til Belfast, Nord-Irland, hvor faren, som er hjertespesialist fikk jobb ved et sykehus. Noe senere flytta familien til London og siden til Surrey.

Det var som elev ved BRIT School for the Performing Art at Katie Melua møtte låtskriver og produsent Mike Batt. Etter å hørt henne framføre "Fairaway Voice", som handler om Katies avdøde idol Eva Cassidy signerte han henne til sitt plateselskap og resten er historie......

Katie Melua har en fløyelsmyk stemme som får meg til å slappe av og nyte musikken. Her er det ikke mye fiksfakserier, det er for det meste rolige og stemningsfylte sanger. Noen kan være litt for rolige og det jeg vil kalle stillestående, men i all hovedsak er dette vakker musikk og vakker sang.

Fra debutalbumet "Call Off the Search" (2003) må jeg sjølsagt ha med "Fairway Voice", altså om en annen stor stemme, Eva Cassidy:


Hiten "The Closest Thing To Crazy":


"Piece by piece" kom i 2005 og ga Katie en kjempehit med "9 Million Bicycles":


"Thank You Stars":


"Pictures" (2007) og "Mary Pickford" om stumfilmens glamourpar Mary Pickford og Douglas Fairbanks:

 

"If You Were a Sailboat":
 

 I 2010 kom "The House", vel det albumet jeg er minst fornøyd med. Her synes jeg det rett og slett blir litt for monotont og stillestående i mange av sangene. Men heldigvis et par gode unntak, som "The Flood":

 

 "Plague Of Love"

 

 Så ifjor (2012) kom "Sweet Symphony", et album som i mine ører var en solid forbedring fra "The House". Her er "Heartstrings":

 

 "The Walls Of The World", videoen er spilt inn i Tromsø:

 

 Jeg har også "The Katie Melua Collection" fra 2008 med 13 hits fra Katies tre første album, tre nye sanger samt en meget spesiell framførelse av "What a Wonderful World" der man har klart å få til en duett med Katies idol og forbilde Eva Cassidy:

 

 Til slutt, fra en meget bemerkelsesverdig konsert, på 303 meters dyp på Troll A-plattformen til Statoil, noe som gjorde Katie Melua verdig en plass i "Guiness Book of Records" , da dette er den dypeste undervannskonserten noen gang. Konserten ble holdt 2. oktober 2006 og er gitt ut på DVD under tittelen "Concert Under tehe Sea". Her er "Spider's Web" fra den konserten:

  

 Til slutt en stor takk til min stesønn Ove Oskar Hagen som er den som fikk meg til virkelig å åpne ørene for Katies Meluas nydelige stemme og musikk.!




søndag 10. februar 2013

Katie Armiger


Bildet er henta fra sesac.com

Katie Armiger er en ung countrysanger fra Sugar Land, Texas, der mine idoler Sugarland henta inspirasjonen til navnet sitt. Jeg ble gjort oppmerksom på henne fra en eldre Sugarlandfan fra Sugar Land, som på ekte lokalpatriotisk vis markedsførte Katie Arminger overfor meg.

Hun var bare 16 da hun ga ut sitt sjøltitulerte debutalbum i 2007. Jeg har hennes to neste album, "Believe" fra 2008 og "Confessions of a Nice Girl" fra 2010. Med sistnevnte fikk hun sin første listeplassering på Billboards countryliste. Nå ser det ut til at Katie Armiger har fått et aldri så lite gjennombrudd da albumet som kom ut nå i januar, "Fall Into Me" har nådd 7. plass på samme liste.

Katie Armigers stil ligger nært opp til pop og med enkelte innslag av rock. Altså slik som har vært stuereint i Nashville ei god stund nå.

Her en akustisk versjon av "Break Yours First":


"Make Me Believe":


Fra Confessions of a Good Girl", "Ain't Gonna Happen":


"Best Song Ever":


"Nice Girl":


Det er de der ute som mener at Katie Armiger er et større talent enn fenomenet Taylor Swift, og det kan være noe i det, og som Swift skriver hun mye av materialet sitt sjøl. Ihvertfall hyggelig at hun nå ser ut til å få det gjennombruddet hun har jobba hardt for i noen år.

fredag 8. februar 2013

Jonas Fjeld & Henning Kvitnes



Coverbilde.


I 2009 kom parhestene Jonas Fjeld og Henning Kvitnes ut med albumet "Den gamle veien". Det er fint lite av sangene derfra som finnes på YouTube og det som er er av litt ymse kvalitet. Men her er "Kom Igjen Kallær";


Ellers er det ikke noe å presentere. Det er synd, for albumet er slett ikke verst. Litt tilbakelent til tider, men også sanger med litt driv. Høydepunkter utenom ovennevnte er "Siste Terningkast", "Å Elske Noen" og "Sett En Bete Tatt".

torsdag 7. februar 2013

Jonas Fjeld & Chatham County Line



Coverbildet fra "Brother of song".


I 2005 tok Jonas Fjeld kontakt med sin venn Jim Sherraden i Nashville. Han fortalte om sine drømmer om å spille bluegrass, en musikkform han alltid hadde vært svak for. Og nå var ønsket der om å "spelle musikken slik den bør framføres, uten ledning i gitaren og der dynamikken skjer i forhold til hvor du står foran mikrofonen" (sitat fra CD-omslaget).

Sherraden tipsa han om North Carolionabandet Chatham County Line, bestående av Dave Wilson, John Teer, Chandler Holt og Greg Readling. Og 27. desember samme år stod Jonas Fjeld og Chatham County Line på scena i Drammen Teater til den første av fire konserter. Utifra de konsertene kom livealbumet "Amerikabesøk" som ble meget godt mottatt. Albumet lå tolv uker på VG-lista, med 2. plass som høyeste plassering.

Dette er et album som oser av spilleglede, og det er musikk som det er lett å bli glad i.

"When Morning Comes To America":


"Born To Be With You":


"Engler i Sneen":


Dette utmerkede albumet har 19 spor, men dessverre ikke flere er å finne på YouTube.

I 2009 kom studioalbumet "Brother of song", også det en behagelig musikalsk opplevelse, og som det første albumet solgte denne til gull.

Tittellåta:


"Paying Back":


"The River" (nei, det er ikke Springsteen-sangen):


Til slutt "Blue in the Morning":