Helt siden jeg ble oppmerksom på at Londonsymfonikerne under ledelse av Christopher Willis skulle legge musikk til Eva Cassidys vokal på noen av hennes sanger har jeg gledet meg vilt til dette albumet. Ved midnatt for, i skrivende stund, 17 timer siden ble albumet sluppet og siden har jeg spilt det flere ganger.
De fleste kjenner nok historien til Eva Cassidy, som etter oppvekst i Maryland ble kjent i Washington D.C. for sin en enormt vakre sangstemme. En artist som sang alt, gospel, country, blues, jazz og mer til. Såpass at plateselskapene ikke ville satse på henne fordi hun ikke ville holde seg til en sjanger. Så døde hun av hudkreft høsten 1996, bare 33 år gammel. Fire år senere ble den kjente BBC-DJ-en Terry Wogan såpass imponert av hennes versjon av Over the Rainbow at han spilte henne, første gang sent i år 2000. Resten er historie, og verden ble forbløffet over dette ekstraordinære sangtalentet som bevegde millioner med sine versjoner av klassiske og kjente låter, flere år etter sin død.
Alle opptakene som er gjort med henne er såvidt jeg vet nå utgitt. Men så får altså Londonsymfonikerne og Christopher Willis ideen om å sette musikk til Cassidys vokal, og de tar den musikalske nytelsen opp enda et hakk. Klassisk musikk har aldri vært min greie, men det er alene. Når den blir parret med andre stilarter, som rock, eller brukt som musikk til gode låter, som med Vamp og Anne Grete Preus her på berget, så gir det låtene en ekstra dimensjon. Og når det blir parret med en av de vakreste stemmene verden noengang har fått høre, da blir den musikalske nytelsen fullkommen.
Eneste jeg savner her er Over the Rainbow, men hallo, her er ni sanger der det bare er å lene seg tilbake og la seg bli sugd inn i 40 minutter der du glemmer alt annet. Sånn er det med meg. Ved å høre på dette albumet glemmer jeg alt annet og lar meg musikalsk forføre.
Det begynner med Songbird, tittellåten på albumet som kom i kjølvannet av Cassidys posthume gjennombrudd i 2000/01, og som toppet albumlistene i UK.
Det som er det fine her er at orkestret lykkes med å ikke overdøve Cassidys stemme. De lykkes med å la musikken rett og slett forsterke en allerede fra før sterk musikalsk opplevelse. Honnør for det må også gis til Christopher Willis, som har fått til akkurat dette i hvordan han har arrgert musikken.
Autumn Leaves er fra før en av de nydeligste tolkningene fra Cassidys side, og her har man også fått til en stemningsfull video:
For meg så er de vakreste kvinnelige sangstemmene jeg har hørt Eva Cassidy og Ofra Haza. Stemmer som henfører, stemmer som lar meg sveve avsted og glemme alt annet. To artister som begge forlot verden på tragisk vis, og så altfor tidlig. Men stemmene deres vil for alltid være der og henføre oss som åpner ørene våre for de.
Jeg avslutter med tittelsporet, som er siste sangen. De andre vi får nyte er People Get Ready, Waly Waly, Time After Time, Tall Trees In Georgia, Ain't No Sunshine og You've Changed.
Karakter: 6/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar