Svenskene i Sabaton er i år ute med sitt 8. album, og de kjører på med det de virkelig kan, heftig powermetal med tekster som omhandler historiske slag, både fra de to verdenskrigene og fra tidligere tider. F. eks. Sveriges storhetstid fra 1611 til 1719. Joakim Brodén & co er etterhvert blitt svære og arrangerer både sin egen festival, "Sabaton Open Air" og et årlig cruisetokt, "Sabaton Cruise". De har også sin egen digitale readiostasjon der de spiller egne sanger samt materiale fra andre band som har spilt på "Sabaton Open Air".
Årets album er Sabaton i kjent stil, og til tider kan det føles vel repeterende. Jeg føler ihvertfall at en del av låtene går i den samme duren, både musikalsk og tekstmessig. Men bevares, her er det også skikkelige gullkorn, og jeg synes at andre halvdel av "The Last Stand" er bedre enn den første.
Her fører tittelsporet an. Det er heftig og med en del flere effekter enn noen av de andre sangene på skiva:
"Shiroyama" følger opp:
"Winged Hussars" har også tematikk fra japansk krigshistorie:
Avslutningssporet "The Last Battle" liker jeg også meget godt:
Jeg er rimelig sikker på at fansen er godt fornøyd med "The Last Stand", det er slik de vil ha Sabaton og de leverer bra. Låtene på første halvdel av skiva blir noe repeterende, men de siste sporene hever skiva betraktelig, og da viser de at de er meget dyktge musikere. Joakim Brodén er også en god og intens historieforteller. Det er tydelig at dette er noe han liker å synge om, og han gir låtene den dramatiske effekten sanger med slike tekster skal ha.
Karakter: 4,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar