Når nederlandske Epica kommer med nytt album så er det virkelig en begivenhet. Og det denne gjengen bedriver når de forbereder et album er ikke låtskriving, det er komponering i ordets rette forstand. Mer enn noe anna så er Epica beviset på at veien fra metal til klassisk musikk ikke er lang. Det er jo en kjent sak at mange musikere innen metalsjangeren er klassisk skolerte og det er det ingen tvil om at de er i Epica.
Storslagent er stikkordet, og dessuten, når du setter deg ned for å lytte på Epica så må du sette av tid. Dette albumet klokker inn på litt over halvannen time, fordelt på 17 komposisjoner. Og det er egentlig delt i to. De 12 første verkene er slik vi kjenner Epica, slorslagen metal med fullt symfoniorkester og klassisk kor. De fem siste er akustiske, og da kan vi kalle det sanger eller låter.
Tematisk så er Epica opptatt av de store spørsmålene i livet, hvorfor vi er her, enkeltmenneskets plass i det store kosmos og vår større og større avhengighet av teknologien og hva den avhengigheten gjør med oss.
Første singel fra albumet var "Universal Death Squad":
Simone Simons og Mark Jansen står for vokalen og Simons er en unik sangerinne. Kombinasjonen kvinnelig vokal og growling benyttes av mange band, men i mine ører er det Epica som setter standarden. Jeg er i bunn og grunn ikke så veldig begeistra for growling, men når den blir avløst av Simons' vakre tenor så blir det en enhet som jeg faller helt for.
Her er "Beyond the Matrix":
"Dancing in a Hurricane" har orientalske rytmer, og viser at Epica er åpen for impulser fra de fleste sjangre:
"Ascension - Dream State Armageddon" med verselinjer som "Keep searching for your destiny" og "Free yourself from going in circles" er et anna høydepunkt:
Tittelsporet "The Holographic Principle" med undertittelen "A Profound Understanding of Reality" er et mektig verk på voksne 11:35 i lengde, men jeg tar sjansen på å poste den også fordi den viser hvor flinke Epica er på å variere musikken sin, innenfor en og samme komposisjon. Rett ut vakkert:
Til slutt må jeg også ta med en av de akustiske låtene, fengende "Beyond the Good, the Bad and the Ugly":
Og når Epica avslutter dette mektige albumet med en låt som heter "Universal Love Squad", som motsats til den første singelen så tar jeg det som et tegn på at de fremdeles er optimister på vegne av menneskeheten.
Det eneste jeg har å utsette på dette albumet er lengden, noe kunne vært kutta ned. Men kanskje hadde det ødelagt noe av helheten, hva vet jeg. Uansett så er jeg glad for at jeg har lært Epica og deres musikk å kjenne, det er stort, det er mektig, det er til tider rett og slett nydelig musikk!
Karakter: 5,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar