De Lillos holder koken, og sjøl om Lars Lillo-Stenberg har gjennomgått et hjerteinfarkt i år så har det blitt skive. Og det er noe trygt ved dette bandet, jeg vet hva jeg får. Fornøyelige og til tider meget treffende livsanskuelser, gitt med et skjevt smil om munnen.
Som åpningssporet "Jesusmannen" som er en beklagelse over at by- og bygdeoriginalene er borte. De som med sine replikker eller småsprøe handlinger satte en farge på tilværelsen. For ikke å snakke om den første singelen fra skiva: "Aldri Epleslang".
Tittelsporet "Peiling på Seiling" er ikke helt min gate, men jeg tar det nå med:
"Bjørg Johansen" derimot liker jeg veldig godt, om en barnas venn. Beklager at lyden ikke er den beste på dette opptaket:
https://www.youtube.com/watch?v=TNvyegDkU0c
("Finner ingen videoer" er svaret når jeg prøver å laste opp denne, men som dere ser så er det en fullt brukbar link).
En sang om en traumatisk barneopplevelse er ikke så uvanlig fra deLillos og på dette albumet er det "Det Kalde Vannet" som tar seg av det. Om 5-åringen som blir dratt med til stranda av sin 10-årige bror fordi at moren, som er full sa at minsta måtte bade.
"Bare Meg" er siste spor ut, beklager at det også her ikke er den beste lyden:
Som alltid et småtrivelig album fra deLillos, og det er bra vi har et band som de. Det er ikke bestandig vi trenger artister som skal være innovatrive.
Karakter: 4,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar