Jeg må ærlig innrømme at norsk mainstreampop ikke er det jeg hører mest på, og hvilke norske artister som gjør det bra på listene er jeg egentlig lite inne i. Jeg leser ikke hitlister for å si det sånn. Jeg har vel fordommer utifra det jeg tross alt har hørt, at det er mye som går inn det ene øret og ut det andre.
Men slike fordommer har jeg ikke noe imot å få brutt ned. Så da jeg i går formiddag leste en artikkel om Chris Holsten og hans nyeste album på NRK var det noe som vekte interessen i meg. Han har jeg jo sett en del, han har vært med på Stjernekamp, han har gjort det skarpt både i P3 sine priser og i Spellemannsprisen. Og det jeg har hørt har ikke vært så verst, uten at det har ført til noe dypdykk i musikken hans. Men nå bestemte jeg meg for å gjøre det.
Rekk opp hånda er tydeligvis blitt en signaturlåt for Holsten i år utifra det jeg kunne lese i den artikkelen, og det han fortalte på Lindmo i går kveld. Om å våkne opp om morgenen og føle seg egentlig bare dritt. Og å lage en sang om det synes jeg er helt konge, for da gjør du noe med den gruff-følelsen, og vi som lytter som også våkner opp til slike morgener i blant kan kjenne på at det er vi ikke alene om. Denne teksten er til gutter og menn som sliter, og utifra det Holsten fortalte om reaksjoner han har fått fra menn på låten så har den truffet der den skal. Og da applauderer jeg låten, sjøl om den rent muisikalsk er litt monoton. Men budskapet, det er viktig!
Men det er også låter her som også treffer meg midt i hjertet musikalsk. Tittellåten Gå bli lykkelig, du er nettopp en slik sang. Om tankene om en eks som gjør at nye dater blir heller mislykkede, og om veien til å endelig klare å legge den eksen bak seg. Denne treffer både tekst- og musikkmessig. Den bygger seg om til å bli en av albumets beste spor i mine ører. Holsten er dessuten en som legger mye følelser i sin vokal, og det gjør at jeg tror på det han formidler.
Etasjen over er min favoritt her. Den handler om hun som ganske riktig bor i etasjen over, og de lydene en hører derfra og det innblikket en får i den personens liv på den måten. Musikalsk er det et drama over låten som jeg digger, og jeg synes at koret gjør den mektig. Dette er egentlig en innertier av en moderne norsk poplåt for meg.
Hist og her kan ordvalgene i tekstene synes enkle, men det sjenerer meg ikke grunnet Holstens formidling. Når han legger såpass med følelse i vokalen sin som han gjør så blir sjøl den enkleste tekst troverdig og ekte. Og der lykkes Holsten 100% etter min mening. Jeg tror på han, og jeg billedgjør på netthinnen det han synger om. Som det å ligge på sofaen og høre på hun i etasjen over synge.
Og som i Tre sekunder, en vemodig historie om et forhold som bygger seg opp sakte, men sikkert. Til de til slutt flytter sammen, og jeg ser for meg hun som maler stueveggen og han som setter sammen sofaen. Og jeg ser for meg hvor vondt begge har det etter at alt de har bygd opp rives ned på tre sekunder. Jeg sitter med en klump i halsen når låten er over. Og da har Holsten gjort noe rett tenker jeg.
Unge til vi dør er det nærmeste vi kommer en gladlåt på dette albumet. Som en som nå skriver 6 som første tallet i alderen er det godt å høre en sang som dette. Jeg har en vei å gå rent mentalt for ikke å la meg dupere av alderen, og i den prosessen er en låt som dette viktig. Rett og slett for å gi meg et spark bak og innse at livet fortsatt kan ha noen gode opplevelser på lur.
Så er det et par låter som ikke helt treffer meg, men det ødelegger ikke mitt hovedinntrykk. Nemlig det at dette er god pop fra en artist som er moden både tekstmessig og musikalsk. For Holsten varierer sine musikalske uttrykk her, og det gjør skiva spennende.
Som barn og tenåring drømte Chris Holsten om å bli som sin morfar, en helt på Åråsen. Som moldenser er jeg derfor glad for at musikken ble hans vei, og at han ikke ble den som skåret sure sluttminutt-mål mot Molde! Men også fordi jeg nå gjennom å ha hørt på denne plata forstår mye mer hvorfor han treffer og berører så mange med sin musikk og sine tekster.
Karakter: 5/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar