Ingen norske band har så til det fulle levd ut rock'n roll-myten som Backstreet Girls. I nesten 40 år har de turnert hver krok av landet, spydd ut låter og album, laget fest der de har opptrådt, og de har festa. Slikt blir man rockelegender av, og jeg er glad jeg endelig fikk opplevd de live på Tons of Rock ifjor. Dette er et band som lever og puster rock, de kjenner ikke noe annet liv, og det er å spille rock som gir livet deres mening. I den anledning anbefaler jeg dokumentaren Backstreet Girls - en farligere variant som ligger på NRK nett-TV. Den forteller historien om hvordan de hadde det under pandemien, da de ikke fikk gjort det de elsker aller mest.
Pandemirestriksjonene er forlengst over, BSG kjører på og nytt album foreligger. Og det er noe godt og trygt med et band der du vet hva du får. Det er rett fram boogie-rock og ferdig med det. Ikke det at de ikke kan overraske på enkelte låter, men grunnpilaren har vært der siden bandets morgen i 1984, rett fram stå-på rock. Og jeg liker det, rock skal ikke være komplisert, og jeg vet hva jeg får av disse gutta her.
Beef Chop Suicide er åpningslåten og iflg. en 40 sek. video om låten som ligger på YT handler den ganske enkelt om livet i det store og hele. Og iflg. Petter Baarli er det en kinarestaurant i Stavanger som har en rett som heter nettopp dette!
Men jeg innrømmer glatt at når det gjelder BSG så er det ikke tekstene jeg hører mest på, det er mer musikken. Tekstene er der som en ramme rundt musikken, men det er musikken som er greia for meg når det gjelder BSG. Så at en låt heter Sister Satan er helt greit.
Om de hadde Marilyn Monroe i tankene da de laget Norma Jean vet jeg ikke (hun het Norma Jeane Mortenson), uansett er det blitt en av favorittene mine på denne skiva. Dette er så drivende god rock at jeg ikke klarer å sitte stille:
Stadig færre røyker her til lands, men gutta i BSG gjør ihvertfall sitt for å holde tobakksprodusentene i live. Så hvorfor ikke da bare lage en låt om det å røyke? Ikke helt fullt øs denne låten, men bandet viser at de mestrer det også:
Jeg får det jeg vil ha på ei BSG-skive denne gangen også, og da er jeg fornøyd. For jeg trenger ikke artister som løser verdensproblemer hele tida, noen ganger er det godt å bare lene meg tilbake og ta imot og nyte musikk som kun er ment for å underholde og å gi meg glede. Og sånn sett er det viktig at vi har band som Backstreet Girls som gir oss hardt tiltrengte pauser fra det virkelige livet.
Karakter: 5/6
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar