Ashley McBryde er en artist jeg har hatt sansen for noen år nå. Hun røsket opp i mainstreamcountryen med debutalbumet Girl Going Nowhere i 2018, og med Never Will i 2020 sementerte hun sin posisjon som en artist å regne med. Ifjor kom hun og noen artist/låtskriverkolleger med det heidundrende konseptalbumet Ashley McBryde presents: Lindeville, som jeg omfavna med begge armer.
Albumtittelen bærer bud om at McBryde fremdeles er en artist som ikke kompromisser. Og det åpner med et smell med Made For It, som er om livet på veien. McBryde sier rett ut her at det ikke er et liv for alle, og at du nærmest må være skapt for det. Men at når du står på scena og ser alle de som elsker musikken din, da er det verdt alle milene på turnébussen og de utallige hotell- og motellrommene.
Women Ain't Whiskey er et oppgjør med menn som behandler kvinner som bruk og kast, som en tom whiskey-flaske. En fin låt og en god og nødvendig tekst:
Jeg vet ikke om McBryde synger om seg sjøl i Learned To Lie, men det er uansett en sterk historie om et barn som tidlig lærer å lyve, og at hun heller skulle ønske hun like lett hadde lært å elske. Som å lære å si det en egentlig ikke mener, at det er OK at partneren kommer sent hjem. Dette er virkelig godt skrevet, og det er en sår sang som gjør inntrykk:
På tittelsporet tar Ashley McBryde enda et oppgjør, denne gang med de som har synspunkter på hvordan hun bør leve. Hennes valg blir I'm just sticking with the devil I know.
Til slutt tar jeg med Cool Little Bars som er en rett fram moderne countrylåt:
Coldest Beer In Town er en samme type låt, og det er fint å oppleve at McBryde både tar det nedpå og kjører full gass. Sjøl om det er et par låter her som blir litt vel traust countryrock i mine ører så befester Ashley McBryde inntrykket av å være en bad ass-artist som ikke er redd for å kjøre sitt eget løp. Slike liker jeg, og det er godt å se at det er rom for artister som henne i dagens mainstream-country.
Karakter: 4,5/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar