Lilly Hiatt - Lately

 

Lilly Hiatt har jeg skrevet  om ved to anledninger, da hun kom med "Trinity Lane" i 2017 var jeg full av begeistring. Litt mer avmål hva hennes 4. studioalbum gjaldt, "Walking Proof" som kom ifjor vår. Men ikke verre enn at jeg ga den 5. Jeg var også på en strålende konsert med henne på Moskus i Trondheim i mai 2018 og fikk der snakke med en meget imøtekommende og jordnær artist.

Nå foreligger "Lately", et album som skiller seg ut på mer enn én måte. For det første er ni av de ti låttitlene korte enkeltord. For det andre så er musikken mer neddempa, det er ikke så mye av det litt tøffe countryrock-trøkket som var på de to foregående albumene. Likefullt er det blitt et meget hørbart album med altså litt annerledes musikk enn det jeg er blitt vant med fra Lilly Hiatt. På flere låter er et rocka lydbilde bytta ut med en tanke mer country.

Som på åpningssporet Simple, som er om de enkle tingene i livet som minner oss om opplevelser vi har hatt med de menneskene som står oss nærmest og som betyr mest for oss.

Been er en skikkelig kul låt om det å ta vare på øyeblikkene og opplevelsene, som Hiatt eksemplifiserer med hva hun opplevde i Amsterdam der hun så små husbåter av en type hun ikke hadde sett før. Musikken er på en måte litt dvelende og rett ut spennende og annerledes. Det gjør den til et av platas største høydepunkter.

Tittelsporet Lately har et litt lysere lydbilde, men fortsatt meget spennende. Jeg liker hvordan Lilly Hiatt leker med forskjellige musikalske uttrykksmåter på dette albumet, noe som også gjør at jeg som lytter må være på tå hev.

Face er om det som kunne blitt en fint forhold, men som ikke ble det og smerten det medførte. Da passer det at det er blitt en skikkelig countrylåt ut av det.

Avslutningssporet er det eneste med en tittel med flere enn et ord. The Last Tear er også en fengende låt, med en lengtende gitar som jeg synes er nydelig. Om å lese noen brev som en innser en ikke burde ha lest.

Det er bare en låt her som jeg ikke har fått helt tak på, Gem synes jeg blir for stillestående. Men ellers er dette et album som jeg er blitt mer og mer glad i etterhvert som jeg har hørt på det. Det er altså litt annerledes enn det jeg forventet fra Lilly Hiatt, men artister som har en evne til å overraske og ta meg litt på senga som lytter har jeg sansen for. At Lilly Hiatt nå er inne i klubben av artister som jeg kan forvente det uventede av setter jeg stor pris på.

Karakter: 5,5.