Jeg oppdager stadig nye artister. Noen av de er kun nye for meg, som Jesse Malin, en kar som gjennom sin karriere har samarbeidet bl. a. med Ryan Adams, Bruce Springsteen og Billie Joe Armstrong fra Green Day.
Nå for en uke siden kom han med sitt 9. studioalbum, som vinylmessig er et dobbeltalbum. På Spotify er det blitt en utgivelse på 54:35. 15 låter med et variert musikalsk uttrykk og med en artist med en tydelig følsomhet i stemmen som gir en ekstra tyngde til tekstene vil jeg si.
Åpningssporet Greener Pastures er en vakker, litt slentrende sang med et budskap om håp. Den er faktisk så vakker at jeg får en klump i halsen.
State of the Art begynner som en pianorocker og utvikler seg til å bli en riktig så fengende rockelåt.
Låten som gjør mest inntrykk, ihvertfall tekstmessig er Lost Forever som er et bitende oppgjør med en forelder som aldri var tilstede i sitt barns liv. En sterk beretning om savn, skuffelse og sinne.
Dance on My Grave er den fengende sangen med den lett absurde setningen Won't you write me a letter / While you dance on my grave. Slik lek med ord og setninger har jeg sansen for, og det gjør at dette er en låt som stikker seg ut.
Så er jeg blitt ekstra glad i de to låtene som avslutter dette dobbeltalbumet. Dance with the System er blitt den råeste rockeren her, en låt som skikkelig river i..... ja, systemet!
Denne musikalske opplevelsen slutter omtrent som den begynner, med en slentrende og nydelig låt. I'm all fucked up in the USA gir Jesse Malin klar beskjed om på Saint Christopher.
Det er bare én av de femten låtene som ikke helt når under huden på meg, Crawling Back to You er litt stillestående. Men det skal sies at det som hever låten er at Malins følsomme stemme kommer spesielt godt til sin rett her.
Men altså, dette er musikk til å bli glad i. Before You Go oppfatter jeg som et innlegg i klimadebatten med benevnelser som plastic ocean og the beach is burning. En låt som har et eggende hook. Tall Black Horses er en fin låt som jeg kan tenke meg har allsangpotensial live. Og så har vi Almost Criminal som tittelen til tross er en uskyldig feelgood-låt.
Som sagt, dette er musikk jeg er blitt skikkelig glad i. For meg er det perfekt anvendelse av tid å bruke nesten en time på et så gjennomført bra album som dette.
Karakter: 5,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar