Åge Aleksandersen - Ingen Nåde

Åge er ute med sitt første album på sju år, og denne gangen uten Sambandet. Noe som har sin bakgrunn i pandemien og de begrensede mulighetene for å møtes. Derfor har han spilt inn albumet helt alene, han har traktert alle instrumentene sjøl, og til og med koret sjøl. Og la det være sagt med en gang, Åge har gjort en jobb som virkelig avtvinger respekt.

Tittelsporet som åpner det hele har med Erlend Ropstad, som bidrar med en nærmest lidende vokal. En tekst som kan tolkes på mange måter, som f. eks. at islamofobi kan gjøre en utstøtt til sjølmordsbomber. Men sjølsagt kan jeg her være helt på viddene med en slik tolkning. Uansett så er dette blitt en sterk låt som jeg ikke vil glemme så lett.

Sang te dæ er Åges hyllest til Toril, hans kone og livsledsager gjennom over 50 år. En sang som først og fremst har sin styrke i en fin og slentrende melodi og et lydbilde som dokumenterer hvilken stor jobb han har gjort når han har spilt alle instrumentene sjøl. For hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg vært sikker på at her var det et helt band som hadde bidratt.

Benken kommer i to versjoner. På den andre er datteren Line-Sofie, Gunnar Pedersen og Trondheimsolistene med og det er den jeg velger å ta med. Jeg liker begge versjonene, noe av inderligheten i soloversjonen forsvinner kanskje litt her, men det er likefullt en nydelig framføring.

Søndagsmorra i Volda synes jeg er blitt en morsom og fin betraktning over livet på veien og det å innta sin 7000. hotellfrokost med musikk av Boney M svirrende i bakgrunnen. Kanskje har fascinasjonen for låten litt å gjøre med at Åge har valgt et av de tre stedene i Norge der jeg har barn boende. Men uansett så er dette blitt en trivelig låt.

Avslutningssporet Janus er Åges oppgjør med dobbeltmoralismen vi finner overalt i verden. En tekst som står sterkt for seg sjøl og med vakker musikk til.

Du vil aldri bli min er blitt en særdeles vakker og annerledes versjon av Johnny Cash' I Still Miss Someone og en utsøkt trøndersk ovsettelse av Åge sjøl. 5 minutter på 12 kan meget vel være Åges innlegg i klimadebatten der Liten stemme kan velte store lass kan være Greta Thunberg for alt det jeg vet.

Alt i alt så gir Åge oss ei meget god plate her. Her er tekster og sanger til ettertanke og det er låter mer for å underholde. Åge mestrer begge deler og da er jeg mer enn fornøyd.

Karakter: 5,5.