Når et band jeg har et nært og kjært forhold til gjør comeback så får jeg en vanskelig oppgave når jeg skal skrive om det albumet. For faren for at det blir altfor mye det at jeg er fan som kommer fram er stor i forhold til å skrive saklig om de musikalske kvalitetene og eventuelle mangler. Så derfor er dere advart, rett og slett fordi dette er et comeback og ei plate som betyr veldig mye for meg.
For å ta bakgrunnen. Vanilla Ninja fra Estland tok meg med hud og hår da de deltok for Sveits med Cool Vibes i Eurovision Song Contest i Kyiv i 2005, en låt som er nr. 3 på min private Topp 100-liste over tidenes Eurovision-låter. Jeg fikk etterhvert tak i alle deres album på engelsk, men de gikk i dvale etter "Love Is War" i 2006 og bandmedlemmene gikk hver til sitt. Men jeg fortsatte å høre på musikken deres og jeg fulgte hovedvokalist Lenna Kuurmas solokarriere hjemme i Estland.
Forståelsen av hvor stort navn de er i Estland fikk jeg med at jeg i 2016 på et hotellrom i Tallinn fikk se Lenna i en episode av estisk "Hver gang vi møtes" og da jeg et år etter kjøpte en Vanilla Ninja-is, også det i Tallinn. Og i 2018 da jeg gikk gjennom en livskrise og var innlagt på psykiatrisk og hadde et panikkanfall under oppseiling og en sykepleier rådet meg til å finne noe musikk som betød mye for meg å ha på øret så var det Vanilla Ninjas album "Blue Tatoo" jeg tydde til. Panikkanfallet ble kvalt av musikken og siden har jeg ikke hatt et slikt anfall.
Nyheten om Vanilla Ninjas comeback som kom før jul ifjor kom ut av det blå for meg ihvertfall, og i hele år har jeg sett fram til dette albumet. Fire singler har kommet på sensommeren og høsten og bar bud om et band som både hadde beholdt den kjente og kjære VN-sounden, men som også vågde å utforske nye musikalske landskap gjennom et par mer nedstrippa og nærmest akustiske låter.
Første singel Gotta Get It Right som også åpner albumet er det gode gamle Vanilla Ninja-lydbildet som jeg ble så glad i. Med bassist Triinu Kivilaan som hovedvokalist forsikret den oss fans om at de hadde beholdt sitt karakteristiske lydbilde,
Så kom akustiske og likevel så fengende No Regrets, en av mine største favoritter på albumet. Skrevet utifra et kvinneperspektiv, men som likevel taler rett til meg. Som sier til meg som en mann på 58 at ja, det er lov å drømme stort. Og du skal ikke la deg dupere av de som sier at store drømmer bare er for dumminger. Jeg er i en fase av livet der et budskap som dette treffer meg, og jeg sier bare takk for dette budskapet av empowerment (beklager engelsken, fant ikke et egnet norsk ord i farten).
Så har vi The Reason Is You som musikalsk er tilbake til mye av det vi kjenner med Vanilla Ninja. Fengende pop med en sterk edge av rock. Og en låt der Lenna får fram sine klare styrker som vokalist, en følsom stemme som nettopp med den følsomheten klarer å formidle emosjonene som ligger i låten og teksten. Om tilgivelse for at ektefellen har hatt et sidesprang og om det å se framover sammen. Ved utroskap er det i noen tilfeller ikke rom for å tilgi, mens noen finner at de klarer det og å gå videre som par. Det er det siste alternativet denne sangen forteller om, og som Lenna med sin vokal altså klarer å formidle på en for meg førsteklasses måte.
Incredible var den siste singelen før albumslipp sist fredag og er også en mer nedpå låt. En fin kjærlighetserklæring, verken mer eller mindre. Og en låt og en video som sier meg at dette er et band som er fylt av glede og energi over å være sammen igjen og lage musikk sammen igjen. Denne gleden synes jeg gjennomsyrer videoene, og jeg synes ærlig talt at de klarer å gjenspeile den gleden i musikken sin også.
Så var det de åtte andre låtene, og jeg må bare si at jeg er blitt skikkelig glad i alle. Det er ikke musikk som revolusjonerer verden, men det er musikk som fenger meg, det er musikk som gjør meg glad, det er musikk som jeg videre i livet kommer til å ty til når jeg trenger å få opp humøret og til å motivere meg til å gå videre og møte de utfordringene livet gir meg.
Waterfalls er albumets lengste og mest monumentale låt, og som også har med seg et av de elementene som gjorde Vanilla Ninja så spesielle for meg, et sakralt kor. Et element som var framtredende på tittellåten på "Blue Tatoo"-albumet, som gjorde at den låten virkelig stod ut som en av de mektigste i bandets katalog. Det koret er tilbake her og det løfter en allerede mektig rockeballade. Og Lenna briljerer vokalmessig her, dette er en type låt som passer henne aller best. En følsom stemme i møte med monumental musikk. En vokalprestasjon som berører meg såpass at jeg får en klump i halsen.
Dette albumets tittellåt Encore er låten der VN også våger å gå ut i et EDM-landskap. Dere som har fulgt denne bloggen vet nok at det er en sjanger jeg ikke er overbegeistret for, men ingen regel uten unntak. Det er noen perler der også, og for å være helt ærlig synes jeg at VN kommer heldig ut fra det. Ja, det er den låten jeg brukte lengst tid på å få under huden og like. Men så er jeg blitt glad i rytmen og atmosfæren i låten, og da går også den hjem hos meg. Her er det Triinu som har hovedvokalen.
De seks andre låtene er fem, i mine ører fine sanger i grenselandet mellom pop og rock samt balladen It Ain't You som på en god måte avrunder albumet. Av disse har jeg valgt The Look In Your Eyes, som har et av de nydeligste refrengene på plata.
Dette er et album som fyller meg med glede på mange plan. Glede over at et band som jeg er veldig glad i er tilbake med ny musikk, gleden over at jeg liker musikken og finner den oppløftende, gleden over å ha et album jeg vet jeg kommer til å høre mye på, spesielt når jeg trenger en oppkvikker. Og så er det gleden jentene viser over å være tilbake som band igjen. Den gleden rører meg faktisk. Og så vil jeg framheve keyboardist Katrin Siska. Det har gått opp for meg hvor viktig hun er for det spesielle VN-lydbildet som jeg er blitt så glad i.
Så jeg vil rett og slett rette en stor takk til Lenna, Piret, Triinu og Katrin: Takk for at dere er tilbake igjen, takk for at dere gir meg musikk som løfter meg opp i hverdagen!
Karakter: 6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar