Seint i 2017 forelska jeg meg i Lilly Hiatts 3. album "Trinity Lane" og vinteren 2018 var jeg på en flott konsert med henne på Moskus i Trondheim der jeg også fikk slått av en prat med henne. Denne nye plata har jeg derfor gleda meg til og sist fredag ble den sluppet.
Det skal noe til å følge opp et mesterstykke som "Trinity Lane" var og jeg føler at Lilly Hiatt ikke helt klarer det. Bevares, det er ei bra plate, men den er jevnt bra. Når det er nevnt så er det ingen dårlige låter her. Så jeg kan trygt anbefale denne skiva, bare så det er sagt!
Åpningslåten Rae er en fin hyllest til søstera før vi går over til mer rocka P-Town, som er Portland, Orgeon. Ikke første gangen den byen er tema for en sang, mine engelske countryfavoritter My Darling Clemetine har f. eks. en låt som enkelt nok heter Portland, Oregon.
Little Believer er også en fin og rocka låt, men den tværes ut ørlite for mye, jeg føler det blir litt for mange gjentakelser av tittelen på tampen. Some Kind of Drug er også en fin rocka låt:
En låt som skiller seg litt ut og som har kommet seg med på min Årets låter-liste er tittelsporet Walking Proof, som musikalsk sett er litt mer countryprega.
Den som spiller fele her er ingen ringere enn Amanda Shires og en størrelse som Aaron Lee Tasjan bidrar også på et par låter. Følsomheten i stemma er en styrke som Lilly Hiatt har og som gjør sangene mer ekte og nære. Da det forrige albumet var en del relatert til veien ut av en tilværelse med rus så virker det som dette mer er ei plate om de mer vanlige og nære utfordringene i livet. Som det å skrive låter, det kan ikke Lilly gjøre uten en gitar:
Alt i alt er dette 11 behagelige låter som det er godt i dykke ned i i disse surrealistiske tidene vi lever i nå. Ikke bare lever vi i et nesten nedstengt land, i dag våkna jeg til mer snø så at våren lar vente på seg sjøl om vi skriver 2. april trenger jeg også musikk for å komme bort fra :)
Opprinnelig hadde jeg tenkt 4,5 som karakter her, men ved å høre låtene nå på YouTube og med høyere lyd enn jeg kan tillate på øreklokkene så hever det de såpass at jeg høyner.
Karakter: 5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar