Lilly Hiatt - "Trinity Lane"

Lilly Hiatt er i år ute med sitt 3. album etter "Let Down" (2012) og "Royal Blue" (2015). Hun ble født i 1984 som datter av rockelegenden John Hiatt og Isabella Cecilia Wood. Da Lilly var 1 år gammel mista hun sin mor i sjølmord.

Det er bakgrunnen hennes, og da jeg så henne på 9. plass på Rolling Stones liste over de beste country & Americanaalbumene i år tenkte jeg at "Trinity Lane" var ei skive jeg måtte høre på. Etter første lytt satt jeg igjen med et inntrykk av jevnt bra, men etterhvert som jeg har latt skiva modne seg hos meg og jeg har spilt den flere ganger så er dette nå et album jeg virkelig er blitt glad i.

Fra åpningssporet "All Kinds of People" og til avslutninga "See Ya Later" så er dette helstøpt musikk. Det er americana, country og countryrock av ypperste merke. Og som en forstår, "All Kinds of People" slår an tonen:

"The Night David Bowie Died" er en røff låt med mange følelser:

Tittelsporet "Trinity Lane" er en fengende låt med mye rock'n roll i seg. Jeg elsker denne, et av mange høydepunkt på albumet:

Men det er også mer rolige spor, som "Everything I Had" som jeg skjønte er ei perle når jeg tok meg tid til å lytte til den. En sår tekst som passer meget godt til musikken.

 Det er så mange gode låter jeg ville ha posta fra dette albumet som den herlige countrylåten "Imposter", den litt lettere "I Wanna Go Home", den akustiske countryballaden "Different, I Guess", mer rocka "Rotterdam"og melodiøse "Sucker". Men til slutt lander jeg på "Records" som den siste

Skiva avsluttes med "So Much You Don't Know", en mektig sang med vakre harmonier og altså "See Ya Later" som har en tøtsj av blues i seg. Lilly Hiatt turnerner den også meget bra.

Hører en på tekstene så skjønner en at dette er ei personlig plate, Lilly Hiatt får ut frustrasjon og sorg over brutte forhold og dårlige menn, samtidig som hun i tittelsporet viser at hun er på en ny vei i livet. Hun har flytta til Trinity Lane i Nashville og har lagt årene med for mye alkohol bak seg. Det gjør det hele til ei skive fylt med nerve og ekthet, men også håp.

Jeg må bare konstatere at jeg seint på året har funnet et album som er et av de beste jeg har hørt i år. Lilly Hiatt er absolutt en artist jeg vil følge nøye framover.

Karakter: 6.