Jason Isbell and The 400 Unit - Georgia Blue

Ny plate fra Jordan Isbell og hans band The 400 Unit er alltid interessant og alltid høyt på lyttelista hos meg. Så også denne gangen, sjøl om det er et coveralbum han kommer med denne gangen. Låtene har det til felles at de har en tilknytning til delstaten Georgia, og Isbell fikk ideen om å lage skiva på valgdagen, som en takk til Georgia da det så ut til at delstaten skulle bikke Demokratenes vei. Noe den da også gjorde. Inntektene går til veldedighet i Georgia.

Isbell og bandet har dratt med seg en liten hærskare med gjesteartister, og det er bare på tre av de 13 låtene at de er alene. R.E.M's Nightswimming innleder det hele, og den er helt grei. Men ikke en låt som jeg synes bemerker seg nevneverdig. Drivin' N' Cryin's Honeysuckle Blue freser det imidlertid av, Isbell & co gjør den faktisk hardere enn originalen og dette liker jeg! Sadler Vaden heter gjesteartisten her, uten at det er en jeg kjenner noe til.

I det hele tatt så er det de råeste og de mest rocka låtene som jeg liker best her. Derfor er også Sometimes Salvation, opprinnelig med Black Crowes også et høydepunkt. Steve Gorman er gjesteartisten her. Det er en råskap over denne låten som virkelig faller i smak hos meg.

Den lille countryperlen The Truth, med Adia Victoria som vokalist har jeg ikke funnet opphavet til, men uansett så liker jeg denne litt slentrende låten.

Versjonen av James Brown-klassikeren It's A Man's Man's Man's World, med Brittney Spencer synes jeg er en av de bedre jeg har hørt med en kvinnelig vokalist, men kommer sjølsagt ikke opp mot originalen. 

Allman Brothers 12 minutter lange instrumental In Memory of Elizabeth Reed er også med, men for meg kunne den gjerne vært utelatt. Ikke fordi jeg har hørt så mye på originalen, men mer fordi jeg synes den er litt malplassert sjøl om det musikalske håndverket er greit nok.

En R.E.M.-låt avslutter også skiva, og jeg synes at Isbell & co sammen med John Paul White gjør en bra versjon av Driver 8.

Er det en låt jeg savner på denne skiva så er det The Night The Lights Went Out In Georgia som først Vicki Lawrence fikk en nr. 1-hit med i 1973 og som Reba McEntire også fikk en hit med i 1991. Den burde strengt tatt vært med.

Plata er noe ujevn, men på sitt beste så gjør Isbell & co meget gode versjoner, og som sagt da mest der de er på det mest råe og røffeste.

Karakter: 4,5.