Brandi Carlile - In These Silent Days

Dette er første gangen jeg tar for meg et soloprosjekt med Brandi Carlile. Jeg har vært innom henne før, som medlem av The Highwomen, og som produsent for The Secret Sisters. Hun var også produsent for Tanya Tuckers kritikerroste comebackalbum som vant Grammy for fjorårets beste countryalbum.

Så det er absolutt en merittert artist vi har å gjøre med, og jeg må si at denne reisen hun har tatt meg med på her har vært meget interessant. Ærlig talt så gjorde ikke dette albumet særlig mye av seg de par første lyttene. Men så skjedde det noe, for jeg la merke til en verselinje i en låt som jeg i utgangspunktet syntes var litt kjedelig musikalsk: Someone strong enough to love you even when you're wrong. Det er en så uhørt vakker setning at jeg begynte å høre ekstra etter. Og da åpnet skjønnheten seg, både i den låten og i de andre låtene på plata. Nå vil jeg si at denne sangen og ikke minst denne setninga er hjerteskjærende vakker:

Utifra den type musikk jeg har blitt vant med fra Brandi Carlile gjennom The Highwomen og hennes produsentjobber så er det mange låter her som overrasker meg, som viser en annen Carlile enn jeg forventa. Som den såre og råe åpningslåten Right on Time. Også her en helt hinsides god formulering: It wasn't right, but it was right on time. Det forteller meg at vi har å gjøre med en ordkunstner, en låtskriver og tekstforfatter som har det lille ekstra for å fange lytterens oppmerksomhet.

You and Me On The Rock er mer slik jeg forventa, en rett ut vakker kjærlighetssang og melodi. I don't need your money, just you and me on the rock. Nydelig formulert igjen.

This Time Tomorrow er litt i samme leia, skikkelig vakker den også. Broken Horses derimot er en låt med både en aggressiv og fortvilt atmosfære. Kanskje den låten som har hatt vanskeligst med å gå under huden på meg, men den vokser den også. Mama Werewolf er også en sang med mye fortvilelse i seg, det er bare å høre på teksten så skjønner en det. Men også en låt som tar meg med hud og hår.

Så har vi den ytterst dramatiske Sinners, Saints and Fools som i dramaturgi og oppbygging minner meg om Reba McEntires The Night The Lights Went Out In Georgia, om en mann som ble uskyldig hengt for drapet på hans kone og hennes elsker. Han beskyttet den egentlige skyldige, som var hans søster og elskerens forlovede, og dommeren, som også hadde en affære med den drepte kvinnen ville ikke høre på noen annen sannhet. Teksten her er om en gudfryktig mann som levde bokstavelig etter bibelens lover og som avviste alle som ikke gjorde det, uansett hvilken desperat situasjon de var i. Noe han fikk gjengjelde for da han selv ville inn perleporten.....

Letter To The Past, Stay Gentle og avslutningssporet Throwing Good After Bad er alle rolige, vakre sanger og spesielt sistnevnte har en sårhet i seg som virkelig tar meg.

Så et album som jeg ikke tok spesielt notis av de par første gangene jeg lyttet til det er nå helt der oppe blant det aller beste jeg har hørt i år. Takket være en sober setning som fanget min oppmerksomhet og som ga meg et signal om at her burde jeg lytte bedre. Et skoleeksempel på å ikke skue hunden på hårene, for gir du ei plate flere sjanser så kan du komme til å oppdage at det du lytter til er pur vakker musikk som berører deg langt der inne. 

Karakter: 6.