Så er den endelig her, skiva som countryverdenen har venta på! Skiva som mange håper skal snu countryen på hodet, en sjanger som mange føler ikke er ekte lenger. De fleste låtene og albumene som herjer på countrylistene i USA er ikke sjangeren slik vi kjenner den, og det er så og si bare menn, menn og atter menn hvor enn en snur seg. Det var dette Amanda Shires ifjor ønska å gjøre noe med, og hun tok kontakt med ingen ringere enn Brandi Carlile. Maren Morris, som rett nok har skapt seg et navn innen popcountyryen og Natalie Hemby, mest kjent som låtskriver kom med i år. Disse fire kvinnene satte seg ned, skrev låter, gikk i studio, et par spennnende singler kom og nå altså albumet.
The Hihwomen henspeiler sjølsagt på The Highwaymen, supergruppa bestående av Johnny Cash, Waylon Jennings, Willie Nelson og Kris Kristofferson som ble danna på 80-tallet da deres karrierer egentlig var nede i en bølgedal. Det ble en kanonsuksess, det vet vi alle. Forskjellen ift til The Highwomen er at dette alle er kvinner som er på høyden av sine karrierer, de har egentlig ikke noe å vinne. Bortsett fra spilletid på countryradioene og å røske opp i en bransje og en sjanger som har stivna, der vi tilmed har fått inn rap!
Nåvel, jeg var spent, men du verden som jeg er blitt blåst av banen! Dette er kvalitet fra første til siste tone, dette er rett og slett 12 låter som jeg elsker, ferdig snakka! Og sjølsagt begynner de med en omskrivning av The Highwaymens anthem, her sjølsagt kalt The Highwomen. Gjort med velsignelse av opprinnelig låtskriver Jimmy Webb har Amanda Shires og Brandi Carlile lagd sin egen klassiker. Her fra bandets første konsert, Newport Folk Festival 27. juli, med hjelp av sterke Yola, som også er med på sangen på skiva:
Første singelen var Redisining Women, og her snakker vi om å skyte fra hofta! En deilig fengende sang og igjen med en sterk og talende tekst. Dette er ren gåsehud, som den forrige:
Loose Change er en gladlåt signert Maren Morris som en av låtskriverne og på hovedvokal. Nydelig!
Jeg kunne for den del ha spilt hele skiva her, for hver sang hadde fortjent det. Som firstemte Crowded Table, om at en ønsker å ha et hjem der det er fullt ved matbordet. livate My Name Can't Be Mama, som jo er om det å være mor, men også det faktum at noen ikke får barn sjøl om de ønsker det. Mer rolige If She Ever Leaves Me, om kvinnen som på en bar tiltrekker seg begjærende oppmerksomhet fra andre gjester fra begge kjønn. Også dette en låt som man skjønner kan sprenge grenser i dagens country. Ideen til denne kom fra Amanda Shires mann, Jason Isbell.
Jeg velger dog de to siste på skiva. Cocktail and a Song er skrevet av Amanda Shires og er om en far som vet han snart skal dø. Skrevet med kjærlighet og varme og ditto framført:
Wheels of Laredo er også med på Tanya Tuckers nye album av året "While I'm Living" som Brandi Carlile var medprodusent for, og at den er med henspeiler på at i outlawcountryens storhetstid spilte de store ikonene inn hverandres låter. Noe som var godtatt, som en slags stille avtale mellom gode venner. Det gjelder da også denne perlen her:
Jeg vil heller ikke glemme My Only Child, Natalie Hembys sang til sitt eneste barn og hennes skuffelse over at familien ikke ble større. Og en annen gladlåt, Heaven Is A Honkytonk. Da er ti av tolv låter nevnt, og jeg kan ikke få sagt det tydelig nok: Skaff deg denne plata! Dette er rett og slett den beste skiva jeg har hørt til nå i år. (Og det skriver jeg mens jeg utålmodig venter på The HU.......).
Karakter: 6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar