Ilse DeLange - Ilse DeLange

Ilse DeLange var sammen med Waylon frontfigurene i The Common Linnets da de sang Nederland helt opp til 2. plass i Eurovision Song Contest 2014 med den uhørt vakre countryballaden Calm After the Storm. Waylon forlot bandet kort tid etter, og de har ikke gitt nytt materiale etter deres 2. album i 2015. Det virker som at Ilse DeLange har prioritert sin solokarriere, og hun er da også en etablert og populær artist i Nederland.

På dette sjlktitulerte albumet vil de som forventa countryimspirert musikk bli skuffa. Dette er et rent popalbum, og forklaringa kan være at DeLange også sikter mot en internasjonal karriere. Det er 11 sanger, og det er to versjoner av tre av de, den andre er akustisk. Og egentlig kan vi dele albumet i tre: Først seks gode og til dels fengende poplåter, så fem mer neddempa låter før vi altså får tre av de 11 første akustisk.

Jeg liker best den første delen, her er det som sagt seks gode poplåter som sitter godt hos meg. Det er nesten likegyldig hvilke jeg velger, men jeg starter med åpningssporet OK:

En fengende og god låt med mange fasetter dette. Lay Your Weapons Down er også en låt som sitter godt i øret hos meg:

Den mest fengende låten på skiva er Half The Love, en nynnbar og fin låt. I denne videoen ser vi også DeLange i hennes roller som coach i The Voice og The Voice Kids i Nederland:

Så kommer fire låter som er mer neddempa og som jeg må innrømme ikke fenger meg så mye, de blir lett uinteressante. Men så tar det seg opp i en duett med engelske Calum Scott, You Are The Reason. Denne balladen er smått mektig:

Så får vi altså til slutt tre sanger om igjen, i akustiske versjoner, OK, Runaway og Violet & Blue. Sistnevnte er egentlig den kjedeligste låten på plata, men den får faktisk nytt liv akustisk. Da får jeg et mye nærere forhold til den, og den blir, ja, mer levende:

I det hele tatt synes jeg trekket med å ha noen låter også i akustisk versjon er smart, som i tilfellet her Violet & Blue så føler jeg egentlig at jeg får en ny og helt annen sang.

Som en skjønner, det er litt å trekke på noen låter her, men alt i alt så lander denne skiva ned på den positive siden av skalaen min. På sitt beste leverer Ilse DeLange her iørefallende og fengende pop som jeg liker å høre på.

Karakter: 4.