Douwe Bob - The Shape I'm In

Nederlandske Douwe Bob med etternavnet Posthuma representerte sitt land i Eurovision Song Contest i 2016 med countryimspirerte Slow Down og ble nr. 11. Det var min favoritt det året og jeg hørte igjennom de tre albumene han hadde gitt ut til da, og der var det mye bra. Album nr. 2 "Pass It On" gikk til topps på den nederlandske albumlista og oppfølgeren "Fool Bar", som ble gitt ut i forbindelse med Eurovisiondeltagelsen nådde 2. plassen.

Derfor har jeg sett fram til albumet jeg etterhvert skjønte var i komminga i høst og jeg liker mye av det jeg hører. Douwe Bob, som blir 26 i desember har bevegd seg litt bort fra countryen, det er noen få referanser på "The Shape I'm In", men mindre enn før. Det er en mer popete og tocka artist jeg hører. Likevel er det en del gode låter og det begynner kraftfullt med Shine:

I det hele tatt synes jeg det er en sterk åpning på skiva for etter Shine kommer to meget fengende låter som er blant mine absolutte favoritter på skiva. Først ute er tittelsporet, og her er et konsertopptak:

Douwe Bob har vært åpen om sin fars alkoholisme og om at han gikk gjennom en tøff tid etter Eurovision der han nå i ettertid beskriver seg sjøl som en som oppførte seg ufordragelig, noe som resulterte i brudd med kjæresten. Låtene er skrevet med dette som bakteppe, og albumtittelen henspeiler også på denne perioden. Mange av tekstene er derfor dypt personlige og Douwe Bob har den følsomheten som skal til i stemmen for å formidle disse personlige tekstene.

Queen of Hearts deler tittel med en countryklassiker og er da også den låten på skiva som er mest country. Og det er ex-kjæresten som er Queen of Hearts her:

Styrken til denne skiva er at Douwe Bob varierer sitt musikalske uttrykk. Ikke minst viser han det i vakre og neddempa Make Believe:

Han har funnet plass til tolv låter og han viser også en røffere side, som i Let You Go, og Velvet Generation er en midtempo rocker. Det er en neddempa duett med Jaqueline Govaert i I Do, men den tar meg ikke helt. Det er også et par andre låter som blir litt anonyme.

Til slutt tar jeg med Running Around, som er en fengende og fin låt:

Jevnt over synes jeg Douwe Bob leverer variert og god musikk på sitt 4. album. Så han er en artist jeg absolutt vil følge framover.

Karakter: 4,5.