John Hiatt - The Eclipse Sessions

Veteranen John Hiatt er ute med sitt 23. studioalbum, og han er nå på New West Records. Han er blitt 66, men som mange andre artister har vist så er alder bare et tall og Hiatt leverer sjelfull og god musikk på "The Eclipse Sessions", der han varierer sitt musikalske uttrykk mellom americana, rock og blues, noe som fungerer meget bra.

Albumet åpner med livlige Cry To Me, der Hiatt innrømmer "I probably let you down, but I swear I won't keep it down":

I All The Way to the River blir vi med Hiatt på en vandring nedover Broadway i Nashville og mot elva som renner gjennom byen. Jeg har vært i Nashville og kan se for meg den spaserturen. Her har jeg valgt å poste en akustisk liveversjon:

Men vi får også akustisk på skiva, Aces Up Your Sleeve kan oppleves litt monoton, men det forhindrer ikke at jeg kan føle nerven i sangen. Poor Imitation of God er en låt der Hiatt virker å være i det sjølironiske hjørnet og sangen er både morsom og fengende.

På Hide Your Tears får vi en følsom Hiatt:

 Nothing In My Heart er også en følsom og nydelig låt. I Over the Hill forteller Hiatt en potensiell kjæreste at han nok er nettopp det tittelen sier, litt bluespreg over denne. Men den mest bluesy låten er uten tvil The Odds Of Loving You, litt mye blues etter min smak, men det får så være.

One Stiff Breeze derimot er albumets mest rocka spor:

En ting jeg har forundra meg over er mannlige artisters hang til å pøse mer og mer på med ordet "baby" i sine låter jo eldre de blir. Hiatt faller også for den fristelsen i Outrunning My Soul som musikalsk sett er meget god og fengende låt med bra nerve og trøkk.

Skiva avsluttes med nydelige Robber's Highway, der Hiatt i starten kommer med en morsom betraktning om at han føler den forrige kvelden som en "three night stand". Men teksten er egentlig litt trist for det er en fortelling om alder som tynger og familienedlemmer og venner som har falt bort, og som følge av det en anmodning til Jesus om å likegodt ta han bort.

Jeg håper at vi har John Hiatt i mange år ennå.  Han er meget vital på dette albumet der han leverer musikk og tekster med nerve og sjel og viser at han har plenty å gi til sitt publikum. Han har med seg dyktige musikere som bidrar til å gjøre dette til et høyst levende og vakkert album. Du hører at det er en artist som drar på årene, men det gir bare sangene mer troverdighet og ekthet.

Karakter: 5,5.