Cody Jinks - Lifers

Jeg har lest Cody Jinks nevnt i samme åndedrag som Sturgill Simpson, Colter Wall, Chris Stapleton og Midland som countryens håp. Det gjorde at jeg måtte sjekke ut texaneren, som i år har kommet med sitt 5. ordentlige studioalbum. Faktisk har han en fortid fra trash metal der han var en del av bandet Unchecked Aggression som ga ut albumet "The Massacre Begins" i 2002. Etter at bandet ble oppløst tok Jinks seg et friår før han begynte å spille country i 2005, musikken som han fikk gjennom faren i oppveksten.

Det er nå på de to siste albumene at Cody Jinks virkelig har skapt seg et navn innen countryen. Først med "I'm Not The Devil" i 2016, og nå altså med "Lifers" i år, et album som nådde 2. plass på Billboards countryliste og 11. plass på Billboards Hot 200. En meget sterk prestasjon!

Og jeg må si at det var ikke mange tonene som skulle til før jeg ble solgt. Skiva åpner med den tøffe countryrockeren Holy Water. Et visst religisøst preg på teksten, men musikalsk så er den en innertier. Den er den første av mange høydepunkt blant de 11 låtene, og det er også mye variert country Jinks serverer.

Must Be the Whiskey er så country som det kan bli, og den enkle forklaringa på et forhold som går over styr. Fortalt på en brutalt ærlig måte:

"I have Jim Beam on my bread" får meg til å tenke på Harry Hole.....

Somewhere Between I Love You And I'm Leaving er en nydelig ballade som også forteller historien om et forhold som er litt på en knivsegg:

Det er også flere andre sterke ballader på dette albumet, Colorado, 7th Floor og Stranger.

Tittelsporet Lifers er en hyllest til alle sliterne i samfunnet, alle på gølvet som står på for at samfunnshjulet skal gå rundt:

En låt som virkelig står ut er Desert Wind. Du hører at det er country, samtidig så er det i starten et lydbilde du sjelden hører i countrylåter. Og da blir det bare vakkert:

Til slutt en liveversjon av avslutningssporet Head Case:

Låtene jeg ikke har nevnt, Big Last Name og Can't Quit Enough er også knallsterke låter og i det hele tatt så har Cody Jinks gitt oss et helstøpt countryalbum. Vi nærmer oss slutten på året, og for meg er dette Årets countryalbum pr. nå. Ikke bare er musikken variert og god, Junks har også sterke tekster med et budskap, og han forteller de kompromissløst. Det er slik røff country skal være, og det går rett hjem hos meg.

Karakter: 6.