Cheryl Deserée - Dreamy

I USA er det en myriade av musikkorganisasjoner, og de fleste har sine kåringer. Det gjelder også Western Swing og der er Cheryl Deserée kåra til"Academy of Western Artists Western Swing Female Vocalist of the Year". Intet mindre!

Deserée er en 36-åring med aner fra Samoa, og hun er ute med sitt debutalbum etter å ha flytta til Nashville for fire år siden. Nokså uvanlig, da det ellers er i slutten av tenårene eller begynnelsen av tjueårene at håpefulle artister flytter til Music City for å forfølge musikkdrømmen. Deserée gjorde seg ferdig med å være småbarnsmor før hun forfulgte sin drøm. Og hun sier i et intervju med Country Music People at fordelen med å flytte til Nashville som 32-åring er at da hadde hun friheten til å lage akkurat den musikken hun ønska seg.

Og det har gjort at debutskiva hennes er blitt en variert affære, men hovedessensen er at det svinger. Deserée sier at hun er for country for jazzen og for jazzete for countryen, og det er rundt der hun ligger. Mest jazz vil jeg si, og da tradjazz/swingjazz. Men for å vise bredden i hennes musikk poster litt av hvert fra skiva-.

Først ute er tradjazznummeret Sittin' Duck, framført med mye humør og musikalsk glede:

Så får vi platas rendyrkede countrylåt, og Another Empty Bottle svinger det også godt av:

Så kommer Yellow Butterfly, og da jeg hørte den første gangen begynte jeg umiddelbart å tenke på Django Reinhardt. Jeg tror Tanta til Beate hadde likt den. Den er dessverre ikke å finne på YouTube, men en annen i samme gate er Half Time Trash, Half Black Sheep:

 
Så er jeg blitt veldig glad i Tele I'a O Le Sami, som er en sang fra Samoa som Deserée framfører både på samoansk og engelsk.

En fin jazzete låt er Snake Oil and Stiff Drinks, der vi får både trekkspill og trompet:

Dette er ei humørfylt plate og Cheryl Deserée overbeviser meg om at hun har noe å fare med sjøl om hun er en sen debutant. Hun er en artist som i intervjuet med Country Music People gir tydelig uttrykk for trygghet på hvor hun står musikalsk. Det svinger godt av de fleste av de 13 låtene, unntaket er først og fremst tittellåta Dreamy, som kommer i to omganger. Den er som tittelen sier en drømmende, rolig låt som tenderer mest mot jazz.

Til slutt må jeg bare legge ved et minutt av duetten Oooh-Dah-Dilly-Dah med Asleep at the Wheel-legenden Ray Benson:

Cheryl Deserée har absolutt vært et positivt bekjentskap og jeg ser fram til å høre mer fra denne spennende artisten i tida som kommer.

Karakter: 5.