Buxton - Stay Out Late

Buxton er et band fra Athens, Georgia som også er i stallen til New West Records, som jeg får nyhetsbrev fra. R.E.M. er fra samme byen forøvrig. Bandet har forøvrig flytta på seg og har nå base i Houston, Texas.

Buxton kom ut med sin 3. fullengder, "Stay Out Late" 19. oktober og deres tidligere utgivelser er "Nothing Here Seems Strange" (2012) og "Half A Native" (2015), så det ser ut som de har en 3-årssyklus på det å gi ut album. Bandets består av Sergio Trevino, som er vokalist, Chris Wise, Jason Willis, Justin Terrell og Austin Sepulvado. De beskriver seg sjøl som nære venner og Sergio Trevino sier det slik i presentasjonen på Spotify: "Det er i en slags respekt for det forholdet og den kjemien vi har at vi fortsetter å lage musikk og å utforske hva det betyr. Og det er kjekt, hadde det ikke vært for det hadde vi slutta for flere år siden".

Skal jeg beskrive musikken til Buxton så er den mangefasettert, men hovedinntrykket er at det er noe drømmende over det. Låtene har fått et klangfullt lydbilde og Trevinos stemme svever på en måte over musikken. Trevino har sjøl nevnt Talk Talks album "Laughing Stock" fra 1991 som en stor inspirasjonskilde under arbeidet med låtmaterialet på denne skiva. Åpningssporet er This Place Reminds Me Of You:

Jan er en fengende kjærlighetserklæring til en hverdagskvinne:

Et par av låtene blir vel drømmende og stillestående, jeg tenker da på Haunt You og Hanging On The Coast. Spesielt førstnevnte føler jeg ikke kommer noen vei. Men låtene der bandet slipper seg mer løs får jeg godfølese for, som Made For Now:

En annen låt i samme gate er Hole Heart:

Det er 11 låter på skiva, og de resterende er også stort sett bra. Jeg hører at det er et samspilt band som tør å utforske ulike stilarter, noe jeg liker. Det er ikke noe revolusjonerende med denne skiva, men det er flere låter her som gir meg et smil om munnen. Siste eksempel er Inside Out:

Ellers er det mest rolige, men likefullt musikalsk komplekse låter, som Blood Runs Blue og avslutningssporet Green Of Endless Pines, som har et litt mektig drag over seg.

Jevnt over vil jeg si at Buxton er et hyggelig bekjentskap som gir lytteren klangfull og sjelfull musikk med en som sagt litt drømmende vokal.

Karakter: 4,5.