At jeg ikke tidligere har lytta til Kvelertaks musikk er en grov unnlatelsessynd. Så da de kom med sitt 3. album "Nattesferd" i år så skjønte jeg at jeg måtte ha den. For vi har her et metalband som har fans langt utover Norges grenser til tross for at de synger på norsk, eller mer spesifikt på rogalandsdialekt. Og grunnen er at musikken deres er meget god. En kan vel ikke akkurat kalle det for låter eller sanger, heller for komposisjoner. Og det er kompleks musikk, du må bruke tid for å høre på komposisjonene for å få med deg alle nyansene i musikken.
Det som er vanskelig for meg er det å forstå tekstene mens jeg hører på musikken. Ikke misforstå, Erlend Hjelvik er en meget god vokalist, og han har bøtter av innlevelse. Det er vel heller meg som lytter som ikke er så vant til slik måte å skrike ut eller growle tekstene på. Det gjør at jeg må ha tekstene foran meg mens jeg lytter. De første gangene hadde jeg ikke det, og det trakk litt ned på lytteropplevelsen. Samtidig så fikk det meg til å bli mer oppmerksom på de mange nyansene i musikken, så bare negativt er det ikke.
Første låten, "Dendrofil for Yggrasil" er den ene komposjonen som jeg ikke helt får tak på. Vokalen blir der for fremtredende. Men derfra og ut oppleves ikke vokalen i veien for musikken og då får jeg mange gode opplevelser. "Heksebrann" er et over 8 minutters langt epos og er definitivt et høydepunkt med sin majestetiske oppbygging:
Tittelsporet "Nattesferd" er også mektig, et av mange eksempel på at Kvelertak også har gode melodiøse sider. Her er det også energi så det holder, noe som er gjennomgående for bandet. Og er det noe jeg liker ved rockeband så er det energi.
Tekstmessig henter Kvelertak mye av inspirasjonen fra norrøn mytologi og de dypere og mørkere bølgedaler av menneskesinnet. Det er mye dystert, men jeg opplever at det fungerer, og faktisk veier musikken litt opp for det mørke i tekstene. Jeg blir ihvertfall ikke mørkere til sinns av å høre på denne musikken.
Før jeg gir karakteren vil jeg presisere at jeg kun presenterer album der det er mest positivt i vektskåla, altså fra 4 og til 6 for å følge terningprinsippet. Og da er det min opplevelse av musikken. Jeg vet det er kvalitetsalbum som ikke kommer med, og det er ikke en desavuering av de artistenes musikk. For smak og behag, hvilken musikk jeg foretrekker å høre på har også sitt å si. Når det er sagt så er Kvelertak et eksempel på en type musikk jeg nok ikke hadde hørt på for en del år siden. Men ved å gå til den med åpnere sinn har jeg skjønt og hørt at her er det mye utrolig bra musikk som jeg ufortjent har forbigått.
Siste komposisjon ut er "Ondskapens Galakse" som også er en drivende komposisjon, med et tett og godt lydbilde.
Karakter: 5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar