Fra David Bowies endeliktskunstverk til norsk gladcountryrock er veien lang, likefullt så er det en vei min mangeslungne musikksmak tar meg.
Becca fra Kvikne i Østerdalen kom med sitt 3. album i februar. Det er tydelig at hun har henta musikalsk inspirasjon fra sin ektemann, Too Far Gone-vokalist Børge Rømma, som også kom med soloalbum på slutten av fjoråret. Hovedvekten av låtene er nemlig i en mer rocka drakt enn på de to første skivene, men det er heldigvis med mer nedstrippa låter også.
Det er fest og liv der Becca opptrer, som da jeg så henne på Storåsfestivalen i juni- 15. Kom flyttende opp til Trøndelag samme dag og min kjære svoger mente jeg måtte ha en innføring i trøndersk festkultur :) (Det ble tilbake til Førde etter endt vikariat på nyåret, men fast jobb er nå i boks og det endelige flyttelasset går i slutten av måneden). Hun er ei kruttønne på scena og gir alt, noe som publikum setter stor pris på.
Mange gode låter på dette albumet, jeg liker spesielt godt vare "Stå Sammen", som handler om å stå sammen mot utstøting og mobbing, at alle barn må få være med og føle seg hele. Noen festsanger er det sjølsagt på et Beccaalbum, og de fungerer bra. "Ængel med Skit på Vingan" trodde jeg var en Unit Five-cover, men der tok jeg feil. En bra låt det også, men kanskje burde tittelen vært annerledes, for jeg er nok ikke den eneste som tenkte på Tore Hansen & co da jeg så på sangtitlene.
En cover er det dog på skiva, en litt rocka versjon av "Fru Johnsen". Den er grei nok, men jeg synes kanskje vi har fått vel mange versjoner av den nå.
På YouTube har jeg funnet en låt, "Den E Vil Ha", der husbond Børge Rømma er med på videoen:
Absolutt et bra album fra Becca, og så lenge hun ikke bare holder seg til countryrock og også har med mer nedstrippa gladlåter så er jeg godt fornøyd. Karakteren blir: 4,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar