K.M. (Knut Magne) Myrland har jeg vært fan av siden slutten av 80-tallet. En rotekte artist med samfunnsengasjerte og bånn ærlige tekster, ofte fra livets skyggeside, og gjerne med et ramsalt nordnorsk språk. Maktpersoner på alle nivå får sine pass påskrevet og musikken er country- og rootsinspirert.
Myrland etablerte seg som artist med sin første plateutgivelse i 1976. To år før sørga ei eksplosjonsulykke i Houston for at han ble invalidisert og måtte gi opp sjømannsyrket. Og det er nettopp den ulykka og opplevelsene hans rundt den som han forteller om i tittelsporet på årets skive, "Komaland". En sterk historie om en hendelse som snudde oppned på livet hans, og som forma han både som menneske og artist.
Og i sitt 69. år vil jeg si at Myrland har levert et av sine aller beste album, på høyde med klassikerne "78 grader nord" og "Morild" fra slutten av 70-tallet. Det er bare gode melodier, og det er gode fortellinger om mellommenneskelige forhold og om det daglige livet på små steder, som "Kjæften Går" som handler om sladderen som går om de som har seg på si, frøkna som er gravid og spekulasjoner om hvem som er faren, osv.
"Har Sedd Dæ Før" er åpningssporet og jeg tolker den som en oppsummering av livet til nå, med oppturer og nedturer:
Dessverre er dette det eneste sporet som er tilgjengelig på YouTube, For jeg skulle så gjerne ha gjengitt flere, som f. eks. det meget sterke tittelsporet og det like sterke avslutningssporet "En Dag" der Myrland forbereder seg på at livet en dag tar slutt. Den minner i tematikk mye om Björn Afzelius' "Liten blues vid gravens rand" fra "Tankar vid 50", det siste albumet før han fikk kreften som tok hans liv. Jeg får bare håpe at likhetene stopper der, og at det er mer musikk i vente fra Myrlands hånd.
Svalbard har en spesiell plass i Myrlands hjerte, "albumet 78 grader nord" er via Svalbard og "Når Vi En Gang Tar Farvel" er på dette albumet hans hilsen til Svalbardsamfunnet, der han minnes sine reiser dit, bl. a. med vakre beskrivelser av de stjerneklare netter og nordlyset på 78 grader nord. "Sku Ønsk" er også en stor favoritt, en sang tilegna den store kjærlighete..
Alle sanger på dette albumet er vakre, hver på sin måte. "Vi Vil Alltid", "Vesst Ikkje", "Vill, Vakker og Fager" og "Vil Du Kje Så Ska Du", der Myrland også viser at han er en humorist er de sangene jeg ellers ikke har nevnt og som også er små perler.
Denne skiva har bare høydepunkter, det er så ekte, ærlig og nært og jeg tror på det Myrland ønsker å formidle. I mine ører er han i en egen klasse som låtskriver og artist i Norge i dag. Ihvertfall innenfor sitt segment er det vel bare Roy Lønhøiden som er i klasse med Myrland når det gjelder å skrive ærlige og nære sanger. Han er en artist som vet hva han forteller om.
"Komaland" er for meg et av de desiderte høydepunktene blant årets album. Karakteren blir derfor meget enkel: 6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar