onsdag 3. november 2021

The War On Drugs - I Don't Live Here Anymore

The War on Drugs er også blant de artistene jeg har hørt om, men ikke hørt så mye på før. Ikke før nå, når de er ute med nytt album og jeg fikk for meg å sjekke det ut.

Og etter et åpningsspor, Living Proof, som er litt for stillestående for meg så er resten av plata en liten fest i fengende musikk i grenselandet mellom pop og rock. Dette er et band som skal være et rockeband, men jeg synes det er mer pop enn rock her. Musikken har noe klart nostalgisk 80-talls over seg, og jeg tenker faktisk på Barclay James Harvest, et band jeg hørte mye på første halvdel av 80-tallet. De hadde en mer symfonisk tilnærming til musikken, men likevel kan jeg høre elementer som minner meg om BJH. Frontmann Adam Granduciel har også litt av den samme, milde følsomheten i stemmen som John Lees.

Når Harmonia's Dream starter vet jeg med en gang at dette er en låt etter mitt hjerte. Fengende, med en vokalist med en myk stemme som harmonerer godt med musikken som også er av det milde slaget sjøl om det øses litt på etterhvert. Men ikke overdrevet.


TWOD beveger seg i et behagelig landskap der det eneste jeg egentlig har å kritisere er at jeg gjerne skulle ha blitt utfordret litt mer som lytter. Men det er egentlig bare småpirk, for dette er såpass bra at humøret stiger når jeg hører på denne musikken. Change er en mid-tempo låt som smyger inn i øregangene og blir der.


Jeg synes tittelsporet er det store høydepunktet på dette albumet. De har med seg indiepop-bandet Lucius og koringen fra Holly Laessig og Jess Wolfe er bare helt magisk og løfter en allerede glimrende låt enda noen hakk. Dette er en av de nydeligste låtene jeg har hørt i år, det er også noe herlig drømmende over dette.

Wasted er også herlig fengende, såpass at jeg kjenner at jeg bare må bevege meg. Og det er et stort pluss i min bok.


Avslutningssporet Occasional Rain er av det behagelige slaget igjen. En låt som beveger seg mykt inn i ørene mine og som smører de med vellyd. 


Det er voksne låter hva lengde angår, ti låter som klokker inn på litt over 52 minutter. Men det er bare ved et tilfelle at jeg føler at en låt med fordel kunne ha vært avkortet. rett og slett fordi dette er så behagelig å høre på at jeg bare nyter fra begynnelse til slutt. 

Konklusjon: 5,5.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar