Det er ikke så veldig mye jeg vet om Gethen Jenkins. Han er fra West Virginia, hadde deler av barndommen i Alaska og at han etter åtte år i miltæret der han bl. a. tjenestegjorde i Irak har slått seg ned i Sør-California og har bygd seg opp en musikalsk karriere med eget band som har ført til det debutalbumet som nå foreligger.
Slik Jenkins framstår med langt hår og ditto skjegg og en sterk baryton så er han nesten snytt ut av nesen på Chris Stapleton. Men jeg synes han klarer å framstå som seg sjøl og ikke som en kopi av nevnte Stapleton. Dette er sterk outlaw country, både musikalsk og tekstmessig og Jenkins virker som en fyr som står på egne bein.
Honkytonkeren Bottle In My Hand slår godt an tonen og så kommer et av høydepunktene på skiva, Heartache Time. Ikke av de røffeste låtene, men ren og ekte country er det.
Snakker vi røffhet får vi det til fulle i Maintenance Man, om han sørger for at en karrierekvinne i ledige stunder får det hun trenger for å holde det gående. Også dette et høydepunkt.
Av de 11 låtene er det fire ballader og et par av de synes jeg er ørlite kjedelige, men det gjelder ikke Waiting som er en sugende, fet låt med bluesundertoner som jeg faktisk liker.
På tittelsporet er Jenkins tilbake i det litt fengende sporet:
Basket Case er en herlig countryrocker som Jenkins og bandet har fått laget en video til:
Til slutt tar jeg med avslutningssporet Me My Bottle And Nothing But Time:
Dette er ei skive som har alt det ei solid outlawplate skal ha. Det er røff musikk blanda med honkytonk og litt blues og med tekster om kvinner, ensomhet, alkohol og det harde livet på gølvet eller på veien. Jeg føler at Jenkins når fram til meg, han virker troverdig og ekte. Jeg hører at det her er en som har gått den harde veien med å starte på bånn med å spille på barer og billige buler og med det har utvikla et lydbilde som er ekte og røfft. En lineup med Gethen Jenkins, Whitey Morgan, Cody Jinks og Chris Stapleton hadde virkelig vært en Outlaw Dream Night!
Karakter: 5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar