Når du har Willie Nelson som far så måtte det nesten bli musiker av Lukas Nelson. Dette er han og bandets andre fullengder, etter en rimelig suksessfull debut med "A Star is Born" i 2017. Og dette er et band som er blitt lagt merke til, med bl. a. opptredener på Farm Aid for snart et år siden og på Glastonburyfestivalen i år.
Lukas Nelson viser på denne skiva en stor sjangermessig spennvidde. Det er litt country, det er mye americana, det er rock, det er blues og han og bandet håndterer alt dette på en fortreffelig måte, Og jeg må si at de tre første låtene musikalsk sett er en eneste fest, så de må jeg bare poste.
Først ute er Bad Case, som musikalsk sett er en gladlåt, men ikke helt det tekstmessig. Et lite minus at jeg synes den trekker litt ut i langdrag på slutten, men hovedsakelig er dette en kremlåt:
På tittellåten er Sheryl Crow backingvokalist på en sang med en meget aktuell tekst i forhold til tida vi lever i nå. "Hatred is the symptom of the times" er dessverre så på kornet i forhold til hvordan verden er nå. Denne låten er forøvrig også med på albumet i en akustisk versjon.
Where Does Love Go er også en utrolig fengende og deilig låt:
Far Willie er også med på et par låter, artister som Margo Price, Kesha og Shooter Jennings bidrar også. Utover på skiva eksperimenterer Lukas og bandet en god del og sjangerbredden er som mevnt stor. Og det er bare et par av de 13 låtene som ikke fungerer optimalt for meg.
Civilzed Hell er låten der Lukas Nelson samarbeider med Shooter Jennings, sønnen til en annen av de store outlawene, Waylon Jennings. Og jammen dukker ikke Lukas' faderlige opphav også opp på slutten! Dette er også en rett ut herlig låt:
På Out in LA tar Nelson og bandet fram rockefoten, og i det hele tatt synes jeg det ikke er noe negativt at de viser stor sjangerbredde innafor et album. Noen ganger kan det bli enerverende, du føler at albumet ikke har noen rød tråd. Men her fungerer det bra fordi jeg hører at det er dyktige musikere som håndterer variasjonen aldeles glimrende, og som bringer humør og innlevelse inn i musikken samme hva.
Siste låten jeg poster er også avslutningssporet, Consider It Heaven, også det en herlig sang:
Dette er rett og slett musikk til å bli glad i, og tittelsporet regner jeg med kommer høyt på min liste over Årets låter for 2019.
Karakter: 5,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar